Folk trenger ferdigheter for morgendagens samfunn

På vei til oljehovedstaden Stavanger 4. februar leser vi Dagens Næringsliv, der tittelen «Ingen brydde seg om oljekrisen», preger forsiden. Inni avisen har Kjetil B. Alstadheim laget en skisse over Stortingets halvannentime lange spontane spørretime dagen før, tittelen er: «Oljekrise? Hvilken oljekrise?». Olje- og energiminister Tord Lien var på plass, men ingen politikere stilte spørsmål om oljekrise og arbeidsledighet. Og det til tross for at nye ledighetstall viser 127.000 ledige her i landet.Vi skal til Stavanger på temakonferanse om Nasjonal strategi for kompetansepolitikk i regi av VOX og kunnskapsdepartementet. Dagens tema er «Krav til omstilling og kompetanseutvikling i arbeidslivet». Administrerende direktør i Næringsforeningen i Stavanger, Harald Minge, leder seminaret.- Jeg håper dere har med tepper og medisiner, sa han, etter å ha ønsket velkommen til Stavanger, og sa videre at situasjonen på vestlandskysten på den ene siden oppleves som en usikker skoddeheim. På den andre siden opplever han mange initiativ og stor dugnadsånd og at regionen står midt oppi et 40-50 år gammelt teknologisk eventyr i endring.- Vi har gått fra ekstrem lav ledighet til lav ledighet, sa han.- Det uspesialiserte vil falle fraMen det er politikk det skal handle om først. Tord Lien er ikke til stede her. Det er derimot statssekretærene Dilek Ayhan i nærings- og fiskeridepartementet (NFD) og Bjørn Haugstad i kunnskapsdepartementet (KD).Dilek Ayhan er selv ingeniør med gründerbakgrunn.- Når næringsdepartementet kunne venne seg til meg, kan alle omstilles, åpner hun muntert. Hun mener oljenæringen vil har stor betydning også i årene som kommer, men den vil ikke lenger trekke andre næringer opp. 50 prosent av jobbene vil bli automatisert i løpet av de neste 20 årene, se på drosjeselskapet Uber som ikke eier eneste drosje. Vi lever i en ny økonomi, sa Ayhan, som nettopp hadde besøkt Telenor i Bangladesh og snakket med en lokal ansatt som sa: «Vi trenger utfordringer for å skape nye løsninger». Hun minnet også om at Norge har ingeniørkunst i verdensklasse og som har bygd verdens høyeste bygg under vann.- De uspesialiserte vil falle fra, det er god og spesialisert kompetanse vi trenger videre. Men utviklingen vil endre arbeidsmåte. Det vil bli flere frilansere og selvstendig næringsdrivende, sa Ayhan og lovet at regjeringen vil sørge for at næringslivet får gode vekstvilkår.- Å sitte sammen slik vi gjør i dag, det er kjernen i drivkraften for å utvikle et samfunn, sa hun.- Bruker ikke kompetansen godt nok- Folk trenger ferdigheter for morgendagens samfunn for å være trygge gjennom endringen, sa Bjørn Haugstad, etter først å ha vist til aviser som har skrevet om teknologi som vil overta jobbene våre. At DNB skal redusere med 600 stillinger, at robotene kommer, at også leger og advokater vil oppleve like store endringer som under den industrielle revolusjon, og at det er vanskelig å forstå endringene. Haugstad mente imidlertid at «bare» (min utheving) en tredjedel av norske sysselsatte ville bli omfattet av automatisering.Og et område som må automatiseres, er tjenester til eldre, for ifølge statssekretær Haugstad har vi en eldretsunami i vente. Men hørte vi ham si noe om at eldre er friskere, lever lenger og kan jobbe lenger, særlig nå som aldersgrensene er høynet? Nei.- Vi har et høyt kompetansenivå i Norge, men vi bruker den ikke godt nok ifølge OECD. Livslang læring og læring i arbeidslivet er helt vesentlig. Vi må ha en styrket satsing på kompetansepolitikken, sa han, og nevnte som en av flere grupper, personer med svak, grunnleggende kompetanse. Haugstad avsluttet med at omstilling gir nye muligheter.Fagbrev er tingen- Krav om fagbrev vil øke betydelig i forhold til i dag, sa Jan Hodneland i Norsk olje og gass. Han snakket om omstilling og kompetanseutvikling i Statoil.- Krav til fagbrev vil øke betydelig i forhold til i dag, sa han og viste til det mangfold av fag som fins i Statoil. Han fortalte om hvordan teknologiske løsninger utviklet for oljebransjen nå videreutvikles til bruk i andre bransjer, som for eksempel en undervannsrobot som kan informere om hvordan havbunnen er. Og om en av USAs fremste hjerteklinikker som kan bruke samme system før og etter en operasjon, som det brukes for å kartlegge borevæske og trykk i borehull.Statoil er størst i verden på store havdyp, ifølge Andreas Holst, direktør for læring og utvikling i Statoil.- Verden trenger mer energi, energibehovet øker. Det krever utvikling av ny kompetanse, som for eksempel kan bringes over til vindkraft, sa han og var opptatt av å sikre framtidige arbeidsplasser.- Det er viktig at ungdom fullfører videregående skole og tar fagbrev eller høyere utdanning. Vi trenger folk med realfag. Statoil investerer i vitensentre for grunnskolen.  I rekruttering må vi fortsatt være et reelt alternativ for ungdom. Sverdrupfeltet vil være der så lenge at mange av dem som skal jobbe der ikke er født ennå, sa han, og gledet seg over økningen i antall søkere til lærlingplasser.Les også: Omstiller internt i bedriften med støtte fra NavIngen spørsmål til statssekretæren fra NFDBegge statssekretærene kom tilbake på podiet for å svare på spørsmål. Bjørn Haugstad (KD) tok ordet før kollega Dilek Ayhan (NFD). Begge ville høre hva slags kompetanse forsamlingen var opptatt av og hvordan kompetanseendringen skulle foregå. Ayhan sa at hun dessuten var opptatt av det grønne skiftet.Det kom mange innlegg fra salen og noen spørsmål, om fagbrev, fleksibel utdanning, kan det tenkes nytt om lakselus?, om å løfte folk med lang erfaring til fagbrev. Haugstad svarte på alle og oppsummerte at fagopplæring er det viktigste, det neste er Y-vei-studier, som ifølge et googlesøk beskrives slik: «Y-veistudier er tilpasset deg som har relevant fagbrev, svennebrev eller yrkeskompetanse, men mangler generell studiekompetanse».Ayhan fikk ingen spørsmål.30.000 jobbkutt i olje- og gassbransjenIdet Mette Nora Sæthre, næringssjef i Hordaland Fylkeskommune, begynner å snakke om utfordringer for sitt fylke, kommer NTB-meldingen: «Norge har nå passert 30.000 kunngjorte jobbkutt i olje- og gassbransjen».Sæthre begynte med å vise til et dikt av Olav H. Hauge «Din veg». Andre verset lyder slik «Dette er din veg – berre du – skal gå den og det er uråd – å snu».- Fall i oljeprisen og reduksjon i investeringene, sa Sæthre, om årsaken til krisen i oljebransjen. Hun var opptatt av å hindre kompetanseflukt, og å transformere folk inn i nye jobber.- Det er problemer langs kysten, men næringslivet i indre Hordaland går godt, sa hun. Særlig trakk hun fram den sentraliserte skoleadministrasjonens evne til å tilpasse utdanningsstedene etter behov. I Odda skal for eksempel bosatte flyktninger kvalifiseres inn i ledige jobber. Hun anbefalte forsamlingen å lese Hordaland Fylkeskommunes rapport: Strategi for omstilling innenfor petroleumsindustrien i Hordaland.I Rogaland er arbeidsledigheten på 4,9 prosent. Det kunne Hilde Uppstad, seniorrådgiver i næringslivsavdelingen i Rogaland fylkeskommune fortelle. Hun snakket videre om VRI i Rogaland, VRI er Forskningsrådets særlige satsing på innovasjon gjennom samhandling, og der Rogaland har 43 millioner til disposisjon i år. Områder det har vært satset på er dyrefor, landbasert industri og tunnelsikkerhet.Hva slags kompetanse trengs?- Det må jobbes målrettet, sa Bjørn Audun Risøy, daglig leder i Kunnskapsparken Helgeland i Mo i Rana, en annerledes park som jobber med å utvikle Helgeland, og som stadig flere blir nysgjerrige på og lurer på om de kan lære av. Området har mye eksport, og som nyter godt av lav kronekurs.- Vi skal sikre arbeidslivet tilgang på rett kompetanse lokalt. De fleste bedrifter har ingen kompetanseplan, sa Risøy. I fjor organiserte de åtte ansatte i parken, 300 deltakere på høyere utdanning, 600 på kurs og 1.200 på seminarer og konferanser. I stedet for å sende folk lange veier for å ta utdanning, henter de studietilbud utenfra og organiserer det lokalt, noe som er billigere for alle. Ved Campus Helgeland er målet 1.000 studenter i 2017.- Det betyr mye i en liten by, og sikrer arbeidsplasser, bosetting og gir økt verdiskaping, sa Risøy.Innspill om læring i arbeidslivetSeks menn entrer podiet. Det er klart for debatt. Hvor er kvinnene?En representant for NHO er først ut og peker på at PIAAC – den største internasjonale undersøkelsen om voksnes kompetanse noensinne – sier at Norge har en omstillingsdyktig arbeidsstokk.- Det må bli mer attraktivt å ta praktisk-estetiske fag, sa han.- Er det en kunstig konflikt mellom fagfolk og dem med mastergrader? spurte ordstyrer Harald Minge.- Vi som er litt mer voksne må bli flinkere til å veilede. Alle må ikke gå åtte år på skolen etter videregående. Og noen må plukke opp alle som går fra oljenæringen, sa en som kom fra prosessindustrien.- Hvordan finner vi de nye næringene? spurte Minge.- Vi må bygge kompetanse som kan brukes i flere næringer. Og vi må oppgradere fagarbeidere slik at de blir gode bidragsytere i morgen, sa Bjørn Audun Risøy.Kurt Harald Aase, HR-direktør i Halvorsen gruppen, minnet om at oljeteknologien ikke ble utviklet for oljebransjen men kom fra skipsverft. Vi må forstå nye markeder vi skal inn i, sa han optimistisk.Representanten fra prosessindustrien sa at han ofte går fra å snakke om nedbemanning i det ene møtet, til å snakke om hvem som skal reise på hvilket oppdrag i verden, på det neste.- Det er viktig å ta unge inn for dem som naturlig går av med pensjon, sier han.Harald Minge avsluttet med å spørre om vi må bli mer nøyaktige med å se hva slags kompetanse vi trenger.Lyse ideer for behov som kommerSvaret kom langt på vei i siste innlegg.- Det er en stor omstilling av omsorgstjenestene på gang i kommunene. Vi har ikke krefter på samme nivå i framtida, som det vi har i dag. Skal vi ha samme tilbud i 2035 som nå, må hver tredje elev inn i et omsorgsyrke, sa Arild Kristensen, daglig leder i Norwegian Smart Care Cluster (NSCC). Han mener det som har med medisiner og medisinsk teknisk utstyr å gjøre, er på framvekst i verden.- Men hva kan Norge satse på i denne sektoren? spurte han, og mente svaret ligger der Skandinavia ligger langt framme sammen med USA, nemlig på velferdsteknologi.- Vi skal utvikle nye og bedre tjenester for kommunene. Til det trengs designere, økonomer, ingeniører og pedagoger, sier han og viser til NSCCs hovedmål: Bygge en attraktiv og anerkjent klynge innen velferdsteknologi Skape konkurransekraft og verdi for bedriftene og kundene gjennom innovasjons aktiviteter Utvikle kunnskap som sikrer markedsfortrinn til bedriftene i velferdsteknologi klyngenI prosjektet «Lyse Ideer 2015» samarbeider NSCC med Lyse AS om å finne nye løsninger for hvordan eldre kan bo lengre hjemme, og der det trengs faglig bredde for å finne gode løsninger.Vi overnattet ikke i Stavanger, enda annenhver hotellseng står tom. På vei hjem til Oslo var tre flyavganger redusert til to og plassen vi hadde valgt foran i flyet, var endret til vindusplass på bakerste rad.