Forskning først

Som Norge, har Finland et mål om å øke den reelle pensjoneringsalderen. I 1998 var den reelle pensjoneringsalderen i Finland 58 år, i 2002 var den 59,2 år og i 2010 er den 61 år, lik den forventede pensjoneringsalderen for 50-åringer, ifølge Ilmarinen. I Norge er den forventede pensjoneringsalderen for 50-åringer 63,7 år.Nordmenn og finner- Finland har hatt suksess med sin seniorpolitikk fordi vi har gjort de positive tingene først og de negative etterpå. Dette er det ledende konseptet og derfor har Finland lykkes. Forarbeidene startet faktisk allerede i 1990. Vi brukte altså 15 år før vi introduserte pensjonsreformen i 2005, sier Ilmarinen. Han mener Norge gjør litt det samme som mange andre land, bestemmer en ny pensjonsreform først, etterpå presser folk til å godta den og så tenker, hva annet kan vi gjøre?- Det er liten forskjell på nordmenn og finner, men det er mulig at dere har en tradisjon for å jobbe lenger enn oss i Finland, at nordmenn ser en større verdi ved å jobbe, og at Norge derfor har en høyere deltakelse i arbeidslivet, fortsetter han. Han har registrert at økningen i den forventede pensjoneringsalderen i Norge stagnerte i fjor, mens den fortsatt var på vei opp i Finland, men han ser også at begge land er rammet av finanskrisen.AldersdiskrimineringIlmarinen var sentral da Finland denne uken arrangerte den internasjonale konferansen ”4th Symposium on Work Ability i Tampere”, ”Age Management during the Life Course”, og et av spørsmålene han var innom, var aldersdiskriminering.- Unge synes vi diskriminerer og at vi er for opptatt av de eldre. Jeg mener at vi ikke diskriminerer. Arbeidsmarkedet trenger flere eldre arbeidstakere mer enn at eldre arbeidstakere trenger arbeid. Og årsaken til det er at vi mangler unge i arbeid. I Finland burde vi hatt en fødselsrate på minst 2,1 barn per kvinne, men vi har bare 1,83-85, sier han. I Norge er fødselsraten 1,98 barn per kvinne.The Work Ability Index Juhani Ilmarinen har undersøkt forskjellen på helt friske arbeidstakere og arbeidstakere med kroniske lidelser.- Uavhengig av alder har mennesker med kroniske lidelser lavere arbeidsevne helt fra starten av. Men også blant dem som er helt friske vil arbeidsevnen avta med årene, dersom den ikke holdes ved like, sier han, og forklarer tankegangen bak Work Ability Index (WAI), som han har utviklet ved Institute of Occupational Health (FIOH) i Helsinki. Han illustrerer WAI som et hus bestående av fire etasjer og loft. Arbeidsevnen er ifølge Ilmarinen avhengig av punktene én til fire, med punkt én som det grunnleggende og punkt tre som det viktigste.- Og hvis tredje etasje i huset ditt ikke er i god stand, skyldes det i 60 prosent av tilfellene fjerde etasje. Så det er viktig å jobbe med lederne, sier han.Loftet:              Arbeidsevne4. etasje:          Ledelse, arbeidsmiljø, arbeidsorganisering og kompetanseutvikling3. etasje:          Verdier, motivasjon og holdninger2. etasje:          Kompetanse1. etasje:          Helse og kondisjonWAI er oversatt til 28 språk, blant annet norsk.- Du må ha noe konkret for å kunne gjøre endringer i arbeidslivet, og da er WAI nyttig. Men det har vært liten interesse for dette systemet i Norge. Det er litt brukt i Sverige og mye brukt i Danmark, der er de mer opptatt av forskning. De andre nordiske landene sover og må nok vekkes, sier Ilmarinen. Nå er han i Norge.Seniorpolitikken må starte tidligVi er tre generasjoner i arbeidslivet, de rundt 25 år, de rundt 45-år og de som nærmer seg 65, ifølge Juhani Ilmarinen. Han mener unge kommer for sent ut i arbeidslivet og at eldre slutter for tidlig. På denne måten mister samfunnet 5-6 produktive år per person.- Gjennom livet samler du – og tar med deg videre både positive og negative erfaringer. Det er viktig å ha et overskudd av positive livserfaringer når du kommer til den tredje generasjonen i arbeidslivet. Derfor må seniorpolitikken starte allerede når du begynner i din første jobb. Det er det som er bærekraftig, når du er 55 er det for de fleste i seneste laget å gjøre endringer, men det er aldri for sent, sier han.Han mener vi må endre våre holdninger og vår motivasjon, vi må være mer positive, særlige lederne må være mer positive. – Det er den eneste måten vi kan endre arbeidslivet i den retningen vi trenger når vi blir eldre. En 25-åring og en 55-åring har 30 års aldersforskjell, men den betyr ingenting dersom de ikke forstår dette. De to må ikke nødvendigvis gjøre samme jobb, men bør gjøre det de er best til. Det er det som er age management, sier Juhani Ilmarinen, som i fjor pensjonerte seg fra FIOH etter 40 årIngen aldersgrenser- Jeg ønsker en åpen ende på arbeidslivet, ingen aldersgrenser. I frie yrker i våre land arbeider folk så lenge de har lyst, det bør også gjelde yrker i det offentlige. Jeg har ikke sluttet å arbeide, men i stedet for å ha ansvaret for 900 ansatte, har jeg nå bare ansvaret for meg selv, sier konsulenten for virksomheten Juhani Ilmarinen.