Kommentar

Forsøk å se bortenfor krisen

”For få av Leif (66) i arbeidslivet” skriver LO-aktuelt nr. 19 og viser bildet av en fornøyd Leif Bråten. Han har valgt å arbeide videre med vann, kloakk og ledningsnettet i Sørum til han fyller 67 år. Denne valgmuligheten bør alle ha, og det er derfor inkluderende arbeidsliv (IA) er så viktig.

Av admin_senior, 4. desember 2008

Samtidig er det bekymringsfullt å lese at IA-arbeidet i LO prioriteres såpass lavt. – IA er egentlig et sorgens kapittel. Det skjer lite eller ingenting, sier Jan-Olav Samuelsen i Handel og Kontor i den samme artikkelen i LO-aktuelt. Anita Busch i Norsk Tjenestemannslag sier: – Dette er ikke et høyt prioritert område blant tillitsvalgte generelt. Og: … Det er nesten ingen som prioriterer inkludering i IA.  Eli Ljunggren i Fellesforbundet sier at det er liten kunnskap blant både arbeidsgivere og arbeidstakere. Kari Kjerkhol i LO Stat sier: –  Vi er avhengig av ildsjeler for at prosjekter skal holdes i gang. Stein Erik Olsen i Norsk Lokomotivmannsforbund sier: – Jeg synes dette ofte er vanskelig. Vi har ikke så mye tid til å drive med det, og tenker vel ikke så mye på at vi har en IA-avtale. Flere andre svarer noe lignende.Det kan synes som om engasjementet svekkes når det gjelder IA-arbeidet, men slik går det kanskje etter sju år?To av delmålene har det heller ikke vært noen suksess med. Men hvorfor er det ikke mer oppmerksomhet rundt delmål tre, der det faktisk er muligheter for at vi kan lykkes? Når LO-forbundene 5. desember har kontaktmøte for å snakke om hvordan IA-avtalen bør være etter 2009, bør de merke seg at Randi Røvik i Fagforbundet sier: – Det skjer mye når det gjelder seniorpolitikk ute i kommunene. Det jobbes bra lokalt, men vi mangler en overordnet dialog.Det har skjedd et omslag i norsk arbeidsliv i synet på eldre arbeidskraft. Her har selvfølgelig IA-arbeidet hatt betydning på samme måte som det langvarige holdningsarbeidet som partene og SSP har drevet. Samtidig erkjenner vi at stramt arbeidsmarked har bidratt vesentlig.Så spørs det om holdningsarbeidet har festet seg? Hva får finanskrisen å si? Det får vi en test på nå. Vi får håpe at virksomhetene ikke tyr til tradisjonell automatikk, som går på at eldre går først ved nedbemanninger. Eldres kompetanse og rettigheter må veies likt med andres, og i bedrifter som rammes, må vi eldre bære arbeidsledigheten på lik linje med andre.Det blir stadig flere eldre i vårt samfunn, også i yrkesaktiv alder. De neste sju årene, fram til 2015, er den største veksten i aldersgruppen 60 til 69 år med en økning på 160.000 mennesker. Samtidig minsker aldersgruppen 30 til 39 år med 80.000 mennesker. Ser vi bortenfor finanskrisen, understreker disse tallene behovet for å beholde eldre lenger i arbeid enn i dag.