Fra å styre én fabrikk til å styre tre

Vidar Østby (60) og Per Otto Ahlsen (snart 60) begynte begge å jobbe på Borregaard på slutten av 1970-tallet og har vært med på omleggingen, kompetansehevingen og byttet til nye jobber i 2010.

– Da jeg begynte å jobbe ved etanolfabrikken var det mange manuelle innstillinger, men så startet digitaliseringen. Da satt jeg i kontrollrommet i en av fabrikkene, sier Østby.

– Ja, men i starten byttet vi tilkoblinger omtrent slik de gjorde på telefonsentralene før, sier Ahlsen.

Alt er mye mer nøyaktig

Driftssenteret, der de 20 fabrikkene på Borregaard styres fra, minner om Sporveiens driftssenter i Oslo. For ikke å forstyrre, kikker vi ned gjennom vinduene i etasjen over.

– I det nye driftssenteret styrer jeg tre fabrikker, mot tidligere én. Det vil si at jeg måtte lære meg to nye fabrikker. Jeg måtte sette meg ned, se, prøve og lære. Det var interessant det, og foregikk på den måten at jeg lærte av en som kom fra den fabrikken jeg skulle lære. Vi satt ved siden av hverandre. Det er blitt mye forandringer, og datamaskinene tenker mer selv nå.

Sekvensstyring gjør at prosessene går likt hver gang. Før var vi mye mer fysisk ute og jobbet i fabrikken. Jobben i dag er ikke fysisk tung, men jeg kan bli tung i hodet, sier Per Otto Ahlsen, som har jobbet skift i 41 år og gjør det fortsatt. Som driftsoperatør jobber han annenhver dag ute i fabrikkene og inne på driftssenteret.

Vidar Østby har også en PC-basert jobb i dag.

– Jeg er tekniker og driver med tallhåndtering og systemservice for operatørene og ledelsen. Alt er mye mer nøyaktig i dag, sier han.

Driftssenteret har vært en suksess

De tillitsvalgte gikk inn for endringene og til opprettelsen av driftssenteret, men var bekymret for faren for nedbemanning, forteller Åsmund Dybedahl (67) i Fellesforbundet og som er hovedtillitsvalgt ved Borregaard.

– Det er et stort ansvar å skulle passe på tre fabrikker, ikke bare én, og det har vært en stor kompetansebygging. Det har vært en del diskusjoner, men det har gått seg til. Nå er det en helt annen kontakt mellom avdelingene enn det var før, og alle har full informasjon. Det var en enorm endring, men driftssenteret har vært en suksess og nødvendig for at utviklingen skulle være mulig, sier han.

Jobber lenger enn til 62 år, om helsen holder

Vidar Østby er også veldig fornøyd med utviklingen i bedriften.

– Jeg kom fra militæret, via arbeidskontoret til jobb i etanolfabrikken og jobbet skift i 18 år. Nå tenker jeg at jeg vil jobbe så lenge helsen holder. Før var målet for mange å jobbe til de fylte 62 år, men ikke nå lenger. Jeg kan bli sittende så lenge hodet virker, sier han og ler.

Per Otto Ahlsen sier han føler seg friere nå og også han vil jobbe så lenge helsen holder.

– Jeg tror nok jeg jobber lenger enn til jeg fyller 62 år, sier han.

Åsmund Dybedahl minner om at en stor andel av de ansatte ved Borregaard jobber skift.

– Det er et stort ansvar å jobbe om nettene. Arbeidstidsordningen kan være en belastning for noen og derfor valgte mange å gå av med AFP ved fylte 62 år. Tar du fagbrev som 20-åring er det 50 år til du fyller 70 år. Da er det viktig med ordninger som gjør at du holder så lenge. Som hovedtillitsvalgt har jeg en helt annen rolle. Nå tar jeg en sesong av gangen, det er fotballen som avgjør, sier han som er Sarpsborg 08-patriot.