Fra attføring til omskolering?

Erna Solberg snakker ofte om utdanning, om hva som kan gjøres med lesevansker og om at mange voksne kan ha behov for påfyll sent i livet, fordi de ikke fikk det tidlig. – Vi er også opptatt av at det skal bli lettere å ta etter- og videreutdanning og utdanning på deltid, og at det skal bli mer fleksible løp, sier hun. – Uføre fordi de mangler kompetanse- Grunnen til at mange ramler tidlig ut av arbeidslivet er det vi har sagt mange ganger, det er mangel på kompetanse. Det er bra at statsministeren tok opp sykefraværet, men vi må finne årsakene til at folk blir sykmeldt, sier Erna Solberg, med trykk på årsakene.- Sykmeldings- og sykefraværsystemet vårt er ikke bare et spørsmål om å være medisinsk syk, det er mer et spørsmål om det å være arbeidsufør i forhold til den jobben du har, men ikke være arbeidsufør totalt sett. Det kan være en etappe på veien videre. Du kan bli syk av ikke å mestre jobben din, få lettere psykiske plager. Eller du kan få vondt i ryggen dersom du spenner deg og har angst og vanskeligheter på jobben. Da er det viktig å si at det er det handler om. Vi må se på kilden til at folk får fravær. Det kan være at basiskunnskapene mangler fordi arbeidsoppgavene har endret seg. Kanskje klarer du ikke den jobben du har i dag og kanskje mangler du den kompetansen du trenger for å kunne gå over til en annen jobb. Da er det nødvendig med omskolering. Det har ikke så mye med Utdanningslinjen å gjøre, men er noe som har ligget i hele vår attføringsstrategi, fortsetter Høyre-lederen.De fem basisferdigheteneAlle må ha rett til å mestre de fem basisferdighetene lesing, skriving, matematikk, engelsk og digital kompetanse, tilsvarende dagens ungdomsskole, mener Erna Solberg.- Det er ikke spørsmål om hvor mange år du har sittet på skolebenken, men hvor mestringsnivået ditt er. Hvis du ikke har et mestringsnivå på høyde med ungdomsskoleeksamen, så bør det være en automatisk rett til å få hjelp, og den har du juridisk innenfor voksenopplæringen. Men jeg mener å ha hørt at det var 80 prosent av norske kommuner som oppga at ingen hadde meldt behov for hjelp med lese- og skriveproblemene sine de siste to årene. Da vet vi at det ikke fungerer, og vi trenger en dugnad for lesing og skriving, sier hun, og minner om ”Ny sjanse”-programmet som tidligere utdanningsminister Kristin Clemet satte i gang.Ny regjering, nytt navn. I dag heter noe lignende Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA), der 604 virksomheter til sammen har søkt om 168 millioner i støtte for i år. Beløpet som var utlyst var på rundt 65 millioner kroner.- Det er bidratt med mer penger fra regjeringen, men det søkes om mer penger enn det som bevilges. Det betyr at mange virksomheter har begynt å kartlegge sine ansattes behov, sier Solberg.- Kartlegg ansattes kompetansebehov- Jeg mener egentlig at alle kommuner og statlige etater burde kartlegge sine ansatte for å finne ut om de trenger påfyll av kompetanse. Når jeg trekker fram offentlige virksomheter, så er det fordi jeg tror private er flinkere til å følge opp sine ansatte. Av alle som blir overført til NAV fordi de er blitt arbeidsledige eller de er på vei mot attføring, burde det gjøres en kompetansevurdering. Det sitter ofte så langt inne å fortelle noen at en har problemer med å lese og skrive. Vi trenger en 10-års dugnad for å forhindre utstøting fra arbeidslivet, sier Erna Solberg.Hun nevner digital kompetanse som et eksempel der mange kan trenge påfyll fordi de aldri har fått noen formell opplæring.- Det er viktig å tenke på hvordan vi løfter den digitale kompetansen og ikke bare tar Datakortet. Forståelse, bruk – tenk hvor komplisert samfunnet vårt er på noen områder nå, dersom du ikke mestrer dette. Vi må snakke åpent om disse tingene, om det å ikke kunne lese og skrive godt. Det er noe du kan gjøre noe med. Men tilbudet må være noe annet enn tradisjonell klasseromsundervisning, det er det mange med store nederlag i livet som ikke orker mer av. Mer individualiserte tilbud er nødvendig, sier hun.Ser ulike løsningerEtter- og videreutdanning må tilpasses folks hverdagsliv, mener Solberg. – Det er viktig at vi investerer på nytt i våre egne liv, men jeg kan ikke se for meg det skal være gratisordninger for absolutt alle som har behov for etter- og videreutdanning. Det må nok være lån og stipendordninger også for en del voksne. Men arbeidsgivere som etterspør arbeidskraft, kan betale, det synes jeg er bra. Helsefagutdanningene bør for eksempel ha etter- og videreutdanningsmuligheter på samme måte som lærerne har det, hvor det offentlige betaler for kompetansehevingen. Høyre ønsker for eksempel å bruke 250 millioner kroner mer til kvalitetsheving i omsorgsyrkene. Et eksempel er å kunne gi hjelpepleiere mulighet til å gå videre og bli sykepleiere. Da er vi inne på det vi kaller Kompetanseplan for utvikling i helsesektoren, der den ansatte må betale litt, arbeidsgiveren litt og det offentlige litt, sier Erna Solberg.En hjelpepleier som ønsker å ta syke- eller vernepleierutdanning bør ifølge Solberg kunne dra nytte av en slik ordning.- Kommunen kunne investere ved å gi vedkommende fri med lønn noen timer til utdanning, mot at kommunen fikk vikarpenger fra ordningen, sier Erna Solberg.