Fra papirmedier til digitale medier, en digital og varig strukturendring

Mediebedrifter, store som små, i Norge har nedbemannet gjennom en årrekke og gjør det fortsatt. Jens Barland, førsteamanuensis i medieledelse og innovasjon ved NTNU i Gjøvik, forklarer hvorfor. Han jobber ifølge NTNU “med skjæringspunktet mellom medier og journalistikk på den ene siden, og kommersiell og digital utvikling på den andre siden. Hvordan endrer mediene seg i en tid med digital transformasjon og markedsmessige omveltninger?”- I hovedsak handler det om å gå fra papirmedier til digitale medier, en digital og varig strukturendring. Men det er fortsatt slik at mediebedriftene tjener mest på papiraviser og mindre på nettaviser, samtidig som stadig færre abonnerer på – og leser utgavene på papir. Bedriftene taper penger. De velger å kvitte seg med dem som ikke er best på det nye, og hente inn unge som kan det, sier han.De første nettavisene kom fra 1995 og rammet ikke papiravisene. På 2000-tallet begynte nettavisene å tjene litt penger. IT og Internett var lønnsomt. Brønnøysund avis var først ute med nettavis, så kom Dagbladet med sin. VGs ble størst etter at de lanserte sin noen måneder senere.- Men internettbobla sprakk og nettavisene klarte ikke å tjene nok. Denne effekten ble sterkere og sterkere. Opplagstallene på papiravisene begynte samtidig å dale. VG på papir hadde sitt høyeste opplag gjennom tidene i 2002.Mt: Tradisjonelle avishus sliter mestBergens Tidende og VG er noen av de store som nedbemanner nå. En mindre er Budstikka i Bærum som nedbemanner med 15 ansatte, ifølge Journalisten. Det er den tredje nedbemanningen i avishuset siden 2012, da det hadde 109 ansatte. Etter den nye nedbemanningen vil antall årsverk være omtrent halvert.- Klassiske mediehus har store utfordringer, og de som tradisjonelt har hatt papiraviser, er mest utsatt. Men en liten redaksjon som må redusere staben fra fire til tre, er like utsatt som en stor, som må redusere med mange. Radio og TV er ikke utsatt på samme måte. Nettavisen, som aldri har vært noen papiravis, gikk med underskudd i mange år i starten, men de har vært dyktige til å holde utgiftene nede, har utviklet digitale inntekter, og er nå godt rigget. Den har ikke inntekten fra papir, som krymper, sier Barland.- Folk bryr seg mindreHan sier dette handler om mer enn teknologi.- Avislesingen og opplagene har gått ned til tross for at innbyggertallet har gått opp. I USA for eksempel, gikk avislesingen ned lenge før internett kom. Det er et økende antall i befolkningen som ikke bruker penger på nyheter. Det er det samme som skjer når færre arbeidstakere organiserer seg og færre stemmer ved valg. Folk bryr seg mindre om samfunnet rundt seg. Underholdning, å gå på byen og private sysler blir viktigere, mener han også kan forklare noe, og legger ikke skylden på den digitale utviklingen alene.Samtidig har vi en informasjonsoverflod uten like.- Det er umulig å måle hvilke medier folk bruker, eller å si hva som er journalistikk og ikke. Det trekker i den tradisjonelle journalistikkens disfavør.Hvor kommer de nye jobbene?Mange bruker mye tid på sosiale medier som Facebook, Twitter, Instagram og Linked-In. Dagbladet er den første norske avisen som har inngått avtale om publiseringssamarbeid med Facebook. Men blir det nye jobber for journalister av dette?- Det blir færre nye jobber for journalister enn dem som blir borte. Men mange som kan journalistikk og teknologi, går over til kommunikasjonsbransjen. Nå har alle virksomheter en nettside og alle publiserer noe. Alle slags produkter skal ha en nettside. De store kommunikasjonshusene øker antallet stillinger, men det finnes også en underskog av småbedrifter på dette feltet. Det fins eksempler på mediestudenter som har startet egen bedrift og lager nettsider og digital kommunikasjon på oppdrag, sier han.Pensjonering framfor ansiennitetUndersøkelser viser at det er de eldre leserne som fortsatt foretrekker papiraviser. Det skjer samtidig som redaksjonene kvitter seg med de eldre journalistene. Vi spør Jens Barland om dette ikke er et paradoks?- Det er et godt poeng, og de må passe seg for ikke å si at det er slik at alle eldre foretrekker papiraviser framfor nettaviser. Det er viktig for avisene å passe på at de ikke støter de eldre leserne fra seg. Avisa Vårt Land (der Barland sitter i styret. red. anm.) har for eksempel i det siste hatt flotte artikler om eldre og om livet som eldre. Men når mediehusene nedbemanner, har de valgt å gå til verks på en måte som aksepteres av samfunnet og fagforeningene, nemlig å ta ned antall eldre som kan gå av med AFP. Det er et alternativ til oppsigelser etter ansiennitetsprinsippet som ville vært vanskeligere for mediehusene å gjennomføre av interne hensyn.- Hva får nedbemanningene å si for den journalistiake kvaliteten?- Færre folk lager mer stoff, men mye er mer lettvint. Samtidig lages det mer stoff enn før med høy kvalitet, gjennom noen synlige graveprosjekter, sier Jens Barland.