
Tone Nilssen. (Foto Astri Vannebo)
I bakkene ovenfor Gaustad myldrer det av glade barn. Det hoppes og huskes, hoies og hviskes. Her ligger to av Rikshospitalets personalbarnehager side om side; Eplehagen og Hompetitten, begge med etternavn Kanvasbarnehage, som innebærer at de driftes av Stiftelsen Kanvas. SeniorpedagogenMed sine 52 år, er Tone Nilssen for en senior å regne ved Hompetitten Kanvasbarnehage, der hun har jobbet som pedagogisk leder siden høsten 2003. Fra før av hadde hun bakgrunn som allmennlærer, men arbeidsmarkedet var stramt da hun kom flyttende til Oslo, og dermed snudde hun på flisa. Begynte i Hompetitten og tok førskolelærerutdanning på deltid.- Det er veldig hyggelig her i barnehagen, og jeg er svært glad i jobben min, sier Tone Nilssen, som i dag er i småbarnsavdelingen, hvor det naturlig nok er en del løfting og bæring som kan ta litt på. Hun har nok til tider hatt tanker om å vurdere overflytting til storbarnsavdelingen. Men slike tanker har aldri blitt fulgt opp. Til det er hun for sterkt knyttet til avdelingen sin.- Jeg vil jo helst jobbe med de minste, sier den gjennomskolerte pedagogen. Hun synes det er helt greit å bli omfattet av seniorbegrepet til Senter for seniorpolitikk, som dekker alt fra 45+. For enkelte kan det nok være fristende å vurdere deltid etter som en blir eldre, men det er ikke aktuelt for Tone å tenke i de baner nå. ØnskesituasjonenMangelen på førskolelærere, det vil si pedagogiske ledere og styrere, er i Oslo på hele 832 personer (per desember 2008, ifølge byrådsavdelingen for kultur og utdanning). Bak tallet skjuler det seg stillinger som i dag er besatt av medarbeidere som har fått dispensasjon fra utdanningskravene, i hovedsak i stillinger som pedagogiske ledere. Også ut fra dette perspektivet er det ønskelig å få pedagogene til å stå lengst mulig i jobben.- Hva må til for at du skal bli værende lenge i jobben?- Min ønskesituasjon vil på sikt være en deling av oppgavene, gjennom en 50% form for undervisning og opplæring av assistenter, kombinert med en 50% stilling som pedagogisk leder, sier hun. Med sin brede pedagogiske erfaring har Tone allerede fått smakt litt på slike aktiviteter, om enn ikke i formell prosentvis stillingsbeskrivelse. Men hun nyttes gjerne til å ta seg litt spesielt av nykomlinger i barnehagen, og er nå midt i et åtte ukers opplæringsprogram for en ny medarbeider. Hvorvidt hun vil ta opp en framtidig ønskesituasjon med sin leder, vil tiden vise. Hun har ikke lagt opp til noen strategi i så måte. Hun vet at det er litt opp til henne selv å sette saken på dagsorden. Ennå har hun ikke lagt noen plan, og mener at hun nok er av et sånt slag som må la tanker modnes over tid. Å løfte blikketNår det gjelder opplæring, tenker hun også på dette med å jevnlig spre pedagogisk innsikt i assistentenes rekker. I hennes ennå relativt ferske fagutdanning inngikk mye tankestoff og refleksjoner omkring kommunikasjon med barn, noe som kan komme de unge og ufaglærte, og dermed hele barnehagen, til gode. Tones egne tanker er her helt i tråd med seniorfilosofien ved Stiftelsen Kanvas, som har rekrutteringsansvaret for samtlige Kanvasbarnehager, og i den forbindelse har kommet et godt stykke på vei med sitt seniorarbeid.- Hva vil du si er din styrke som en velvoksen pedagogisk leder?- Talentet mitt må vel være det å kunne løfte blikket, ha oppmerksomheten over helheten og kunne oppfatte signalene i en gruppe. Det er viktig å sørge for at barnet i ytterkanten også får oppmerksomhet og respons, sier Tone Nilssen, som i motsetning til mange andre pedagogiske ledere, ikke har noen ønsker om å avansere til en styrerjobb. Akkurat den type ansvar overlater hun helst til andre.- Tall, økonomi og oversikter er ikke min sterke side. Å lede folk, er noe annet, og det er jeg god på, sier hun, også med tanke på å ha administrert egen familie, noe som kommer godt med i den lederrollen hun har nå.- Å være sammen med barna, det er det som er givende!