Fysioterapeuten – tror hun blir 100 år

– Jeg er latin-amerikaner født i Chile og kom til Norge med to barn som flyktning i 1979. I Chile begynte jeg på universitetet 19 år gammel og kom inn på fysioterapi i 1973, samme året som statskuppet og livet ble totalt forandret. Der er utdanningen en mastergrad, men etter 2 ½ år måtte vi pakke og dra. Planen var å bli i Norge i 5 år, så jeg laget meg en fem-årsplan og fullførte fysioterapiutdanningen som her er en bachelorutdanning.

– Det var egentlig først i 1986 at jeg kjøpte leilighet og pakket ut for å bli i Norge. Da var det vanskelig å få fast jobb, så jeg tok vikariater i begynnelsen. Nå har jeg 32 års tjenestetid i offentlig virksomhet inkludert turnustjenesten. Her på Grünerløkka familiehus er jeg en del av et lederskap og avdelingsleder for ergo- og fysioterapi. Oppgavene for Grünerløkka familiehus er forebyggende og helsefremmende. Vi møter familier, barn og ungdom hjemme, i barnehagen, på skolen eller i fritiden.

Det handler om å være der før skaden oppstår. Leve i nuet, bidra som helsearbeider til at de mestrer livet på tross av motgang og utfordringer, sier Sonia Bustos.

Bevisstgjøring på muligheter

Hun trives best med at det er en allsidig jobb.
– At det er et helhetlig syn på helse, betyr å være føre var, holde ved like – ikke reparere. Helsevesenet skal ikke «fikse oss», og det er viktig hva den enkelte selv kan gjøre for å få et godt liv. Det gjelder å ha en bevisstgjøring på muligheter enten du er over 80 år, har Downs syndrom eller har psykiske problemer. Det er viktig å være opptatt av å mestre kroppen og følelsene, sier Bustos.

Selv merker hun alderen bare når hun ser seg i speilet.
– Som senior blir jeg ikke behandlet noe annerledes enn andre. Jeg føler meg verdsatt og at jeg blir sett på som en med høy kompetanse. Bagasjen som flyktning er også med der, sier hun. Sonia Bustos mener den kommer godt med i møtet med mennesker som også kommer fra andre kanter av verden.

I Norge med drømmen

Drømmen om å flytte til varmere strøk er der hele tiden, Atacamas-ørkenen, Middelhavet…
– Da jeg fylte 62 år, følte jeg meg frisk, hadde friske barn og friske barnebarn. Skulle jeg ha sluttet da, måtte jeg ha blitt politiker. Jeg er en verdensborger. Det spiller ingen rolle hvor jeg bor og jobber, men døtre og barnebarn binder meg til Norge.

Jeg tror jeg blir 100 år gammel, så det er viktig å få best mulig pensjonsopptjening, slik at jeg ikke blir en belastning for mine barn. Slutter jeg å jobbe når jeg er 67 år, får jeg 22.000 kroner i måneden i pensjon før skatt, sier Sonia Bustos. I offentlig sektor er pensjonsalderen 70 år, og fysioterapeuter beholder autorisasjonen til de fyller 80 år.