Gamle grekere får stadig større kutt i pensjonen

Greske pensjonister er i særklasse blant sine jevnaldrende i Europa: Ingen andre land har kuttet pensjonene slik som Hellas. Og når pensjonene kuttes, merkes det i hele samfunnet. I mange storfamilier er de helt avhengig av pensjonsinntekten.- Du kan si at pensjonen faktisk holder dem i live, sier økonomiredaktør Ola Storeng i Aftenposten. Han snakker gresk og har fulgt det greske samfunnet tett helt siden militærdiktaturet falt sammen for over 40 år siden.- Du kan tenke deg hvor viktig det er med pensjonsinntekten når bare en liten andel av de mange arbeidsledige i Hellas får en ledighetstrygd. Ofte finner du mange mennesker innenfor samme storfamilie som er avhengig av en enkelt pensjonsinntekt, sier Storeng.Også denne sommeren har mange pensjonister merket nye kutt i pensjon eller støtteordninger. Mange ser etter en utvei.- De eldre er i besittelse av erfaring og kompetanse som bør komme samfunnet til gode. Men her hos oss er det vanskelig, for ikke å si umulig, å kunne jobbe ved siden pensjonen, sier Giamakos, opprinnelig arkitekt og hotelleier.-Vi må ha folk tilbake i arbeid- Hva skal til for at Hellas omsider begynner å komme seg ut av den verste krisen i Europa?- La de eldre som tar ut pensjon, få anledning til å jobbe. Dert skaper ringvirkninger i samfunnet, sier Giamakos.- Mener du at sysselsettingen er det viktigste for å få Hellas på beina igjen?- Selvfølgelig. Jeg mener at jeg kunne vært med på å skape noe for de yngre også ved at jeg jobber litt. Det går også på samfunnets framtid.- Jeg tar gjerne et kutt i pensjonen min, som allerede er kuttet kraftig, så lenge jeg kan komme tilbake i litt meningsfylt arbeid, sier den aldrende herren. Vi sitter innenfor terrassen i det lille hotellet Maistrali i Afissos, en liten perle av en landsby på halvøya Pelion, ikke langt fra storbyen Volos. Utenfor brenner solen ned på badefolket på stranden ved rent og klart vann.- Eldre må gi plass til de yngreI det samme strøket støter jeg på Dimitris Melaxrinos, en 68 år gammel lærer i matematikk. Han har en litt annen holdning enn Giamakos.- Du må også erkjenne at nok er nok. Jeg holdt på i min jobb i 34 år, 9 måneder og 20 dager. Det var nok. Det holder, sier Melaxrinos.- Hvorfor?- De eldre må også gi plass til de yngre. Og du må selv følge med på når du egentlig ikke har så mye mer å gi. Det er viktig, for eksempel hvis du jobber innen utdanningssektoren, sier Melaxrinos, som har vært pensjonist i snart fire år.Giamakos og Melaxrinos er to litt ulike representanter for de mange pensjonistene i Hellas, som har følt seg mellom barken og veden i det kriserammede landet siden økonomien stoppet opp i 2010 og gjeldskrisen ble akutt.Pensjonsutbetalingene er halvertGiamakos og Melaxrinos forteller begge om tøffe kutt i pensjonsinntektene sine. På den annen side er noen av pensjonistene blant de privilegerte i det greske samfunnet, med en inntekt som ofte er det økonomiske grunnlaget for hele familier der arbeid og inntekt er blitt mangelvare.- Hvor mye utgjør kuttene for din del? spør vi Giamakos.- Kanskje halvparten, svarer han.Mattelæreren Melaxrinos har det samme budskapet.- De har tatt omtrent halvparten. Egentlig burde jeg fått rundt 2.000 euro i måneden. I stedet får jeg rundt 1.000 euro. Og samtidig er skatten blitt merkbart skjerpet, sier Melaxrinos.- Jeg forsøker å unngå å tenke på det hver dag, tilføyer han.Den noe eldre Giamakos er neppe den typiske gjennomsnittspensjonisten i Hellas, selv om det er mange seniorer langt oppe i årene som tar det for gitt at de skal holde seg i gang med litt arbeid for å få endene til å møtes og for å hjelpe familien. Giamakos er utdannet arkitekt fra den velrenommerte tekniske høyskolen i Graz i Østerrike. Studieårene ga ham gode kunnskaper i tysk. Og kona Meropi var med, slik at det eldste barnet, en datter, ble født i Østerrike på tampen av 1960-tallet.Senere ble det mange år i Volos-området med utallige jobber i tiårene da Hellas opplevde en eventyrlig vekst i velstanden som nesten savnet sidestykke i Europa. Senere har mye av velstandsøkningen vist seg å hvile på leirføtter.Pensjonsreform uteble i Hellas- Det er viktig å huske på at mange greske seniorer i de siste 20 årene før gjeldskrisen rammet med all sin tyngde, fikk ganske gode pensjoner sammenlignet med levekostnadene i landet, sier Aftenpostens Storeng.- Pensjonssystemet var egentlig i en ganske håpløs forfatning, også fordi eldrebølgen kom tidlig til Hellas. Men da man på 1990-tallet kunne se behovet for endringer i hele pensjonssektoren, uteble den type pensjonsreform som vi har hatt i Norge og i flere andre land. I stedet ble pensjonsordningene finansiert over de løpende statsbudsjettene, sier Storeng og tilføyer at i mellomtiden ble hele pensjonssektoren hardt rammet av gjeldssaneringen i 2012.Giamakos fikk muligheten til å starte med uttak av sin alderspensjon fra fylte 70 år, men ville fullføre fem prosjekter. Det tok ham ytterligere noen få år før han meldte seg som pensjonist, noe som kostet ham mye penger, for da var pensjonene allerede i ferd med å bli kraftig redusert. Utviklingen har fortsatt. Også denne sommeren har pensjonssatsene blitt barbert ytterligere.Mange er utilfredse- Hva synes du om de greske regjeringene under krisen?- De sier aldri sannheten. Og de snakker for lite om hvordan de i praksis kan gi folk anledning til å jobbe seg litt mer ut av krisen.- Hva synes du om reduksjonene i pensjonene?- Folk blir utilfredse. Du må tenke på at antallet pensjonister i Hellas er høyt, så det er mye utilfredshet i landet her.- Hva kunne du bidratt med i økonomien, tror du?Giamakos blir ivrig.- Tenk på at Hellas har en kystlinje som er fryktelig lang, kanskje like lang som kysten rundt Afrika. Hva med å bygge småhus, altså virkelige småhus på 20 til 25 kvadratmeter, som kunne være feriehus for blant andre utlendinger på jakt etter en rimelig feriebolig? Med litt skikkelig hageplass rundt huset, selvsagt? Langs kysten? Hva tror du? spør arkitekten og 79-åringen med glød i blikket.Melaxrinos ser det på sin side som viktig at det er de unge grekerne som skal få rom til å forme samfunnet, og gjerne med hans hjelp.- En form for forutsigbarhet blir viktig for det greske samfunnet etter hvert. Vi har hatt en årrekke med stadige skatteskjerpelser eller endringer der staten tar med den ene hånden og gir med den andre. Det sliter på sinnet, både for seniorer og yngre landsmenn, sier Melaxrinos.Innstramninger rammer hundretusenerRundt 400.000 pensjonister vil tape mellom 20 og 200 euro per måned som følge av ulike pensjonskutt, ifølge greske medier. 1. juli oppdaget 148.000 grekere med lave pensjoner at tilværelsen deres var blitt enda vanskeligere: De hadde fram til da mottatt en såkalt solidarisk tilleggspensjon for å komme opp på et nivå nærmere gjennomsnittet. Etter tilpasningene som greske myndigheter ble tvunget til, var mange grekere i denne gruppen ikke lenger berettiget til denne formen for sosial stønad. Kuttene kom opp i 48 prosent i innledningsfasen.Noen pensjonister som inntil 1. juli hadde forventet å få 810 euro (580 euro som vanlig pensjon og 230 som solidarisk tilleggspensjon) fikk nemlig en ganske tøff start på sommermåneden juli: De fikk en redusert utbetaling på beskjedne 420 euro.Nedskjæringen i solidaritetstilskuddet gjelder allerede fra 1. juni, men utbetalingene fortsatte åpenbart litt lenger, slik greske medier forteller det. Det innebærer at mange pensjonister faktisk måtte kompensere for justeringen gjennom en ekstra lav utbetaling.Mange yrkesaktive grekere vil dessuten merke at deres obligatoriske bidrag til offentlige velferdsordninger gir dem mindre å rutte med til daglig. Den enkelte greske skattebetaler må betale inn minst 20 prosent av sin skattbare inntekt til velferdsfondene som finansierer blant annet pensjonene. Offentlige tilleggspensjoner vil legge beslag på ytterligere 7 prosent av skattbar inntekt, mens avsetninger til helsesektoren vil utgjøre 6,95 prosent, ifølge den greske engelskspråklige avisen Ekathimrini.I tillegg må grekere regne med en flat skattesats på 4 prosent hvis de har satt penger til side for en større sum som skal utbetales når pensjonisttilværelsen melder seg. I alt blir skattebetalerens bidrag til ulike greske velferdsordninger 37,95 prosent.Også pensjonister med bedre pensjoner rammes av de stadige innstramningene. Nettstedet Greek Reporter forteller at 250.000 pensjonister med månedlige pensjoner på over 1.300 euro, vil få reduksjoner på mellom 5 og 40 prosent. Også tidligere embedsmenn i offentlig sektor vil få reduksjoner på inntil 40 prosent.Ingen forbedring i siktePensjonistene Giamakos og Melaxrinos har tilsynelatende små forhåpninger om at pensjonen deres skal komme tilbake til gamle høyder. Heller ikke økonomiredaktør Storeng tror på raske forbedringer i et land som er rammet av den kanskje verste økonomiske krisen i vår del av verden i etterkrigstiden.- Folk jeg snakker med, gir uttrykk for at det ikke er noe bedre i år enn i fjor. Det er snarere omvendt. Og pensjonene? Utviklingen og dynamikken i denne sektoren er i hvert fall et klart bevis på at statsminister Alexis Tsipras har mistet sin troverdighet sammenlignet med hans program den gang han tok steget fra den begavede studentlederen opp til rollen som opposisjonsleder og senere statsminister. Hans sentrale politiske løfte var å øke pensjonene til sine gamle nivåer igjen. Slik gikk det ikke, sier Storeng.