gjør kompetent og omstillingsdyktig

Norge har høy sysselsetting og høyt utdannede arbeidstakere, sammenlignet med andre land. -Men noen står utenfor og får ikke oppdatert kompetansen sin, det gjelder for eksempel voksne med lav utdanning, sa Åmland og viste til at det kommer en stortingsmelding om livslang læring basert på OECDs «Skills Strategy Action Report». Åmland mener også at de som jobber med tilbud til voksne må samarbeide og koordinere arbeidet sitt bedre.- Flere utenfor må innIfølge Nav-direktør Joakim Lystad tapte Norge 656.000 årsverk i fjor på grunn av sykefravær og uføretrygd. Når Norge i årene som kommer, trenger mer arbeidskraft mener han vi har fire muligheter:Flere må jobbe mer,  men at det er lite sannsynlig så lenge nordmenn heller vil ha mer friImport av arbeidskraft, men at det egentlig ikke løser noe, for den blir eldre på samme måte som nordmennMobilisering, men at det ikke er så mye å hente fordi både menn og kvinner i Norge allerede har høy yrkesdeltakelseHindre at de som er innenfor ikke dropper ut- Tre av ti unge dropper ut av videregående skole og vil ikke være etterspurt arbeidskraft. Økt migrasjon fører til økt arbeidskraft og større konkurranse om arbeid uten krav til utdanning. Det blir økt konkurranse om de jobbene som de ufaglærte ungdommene tradisjonelt fikk. Samtidig går vi glipp av mye kompetanse fordi vi ikke er flinke nok til å se hva migrantene har med seg, sa Joakim Lystad.- Må få styrke kompetansen sinOECD står også bak den internasjonale PIAAC-undersøkelsen, der 5.000 nordmenn i alderen 16-65 år er med. – Rapporten viser blant annet at en del voksne mangler grunnleggende ferdigheter, og hva kan vi gjøre med dette? spurte Lystad og fortsatte med å svare:Vi må få flere unge til å fullføre videregående skoleFlere voksne må få mulighet til å styrke sin kompetanseDe som kan delta i arbeidslivet, må få muligheten til det- Hvordan gjør vi folk kompetente til å delta? spurte han.Færre av noen, flere av andreForskeren på åpningsdelen av konferansen, Torbjørn Hægeland i Statistisk Sentralbyrå (SSB), mente det var veldig viktig å ha en kompetent og omstillingsdyktig arbeidsstyrke for å kunne ta i bruk ny teknologi og ny kunnskap.- Vi vet om den demografiske utviklingen at vi vil trenge mye personell i skolen og i helse- og omsorgstjenestene. Men hva slags kompetanse vi vil trenger i de «ufødte næringsklyngene», vet vi ingenting om, sa Hægeland.Han mener vi vil få endringer i næringsstruktur og se nye produkter. Ulik næring bruker ulik arbeidskraft, og vi vil få teknologiske endringer. Dette vil føre til økning i etterspørsel av folk med lang utdanning over tid. Det vil også føre til endringer mellom og innad i næringer og økt  etterspørsel av arbeidsintensive tjenester, slik som i restauranter, kafeer og renhold.- I 2030 får vi overskudd av ingeniører og folk med realfag, økonomisk, administrative fag og humanistiske fag. Samtidig som det blir for få  lærere og for få  i yrkene innen pleie- og omsorgsfag, sa Torbjørn Hægeland.Sagt på FARVE-konferansen:Anne Kari Bratten (50), administrerende direktør i Spekter:- Vi må utvikle oss og øke kompetansen hele tiden, og arbeidsgiver må legge til rette for det. Kompetanse henger nøye sammen med kontinuitet, og flest mulig må jobbe heltid. Vær nysgjerrig på hvordan kompetansen din kan utvikle seg hele tiden.Tor Arne Solbakken (61), nestleder i LO:- Det er økt behov for kompetanse og livslang læring. Læring avler læring og starter i barnehagen. En av OECDs tilrådninger er å analysere arbeidslivets betydning som læringsarena. Yrkesfaglig utdanning har for lav status og vi vil mangle mange med slik kompetanse i årene som kommer. Det må bli lettere å veksle mellom yrkesrettede og akademiske yrker, slik at viktige samfunnsoppgaver dekkes.