Gode råd om eldre til EU

Junckers fremlegg ble gjort i konteksten av det overordnede programmet «Europa 2020». Et av målene her er å løfte sysselsettingsgraden i aldersgruppen 20-64 år fra 69 prosent i 2010 til minst 75 prosent i 2020. Så langt har den dessverre sunket til 68,4 prosent.AGE Platform Europe er det store europeiske nettverket for organisasjoner som jobber med og for gruppen 50+. Senter for seniorpolitikk (SSP) er med i deres arbeidsgruppe som ser på eldre i arbeid. 165 organisasjoner er støttespillere til AGE Platform. Blant disse ser det ut til å være bred enighet om at flere av seniorene i Europa må holdes lengre i arbeid. Dette vil være et samfunnsøkonomisk gode og medvirke til en verdiskapning som også får flere av de unge ut i jobb.Men bildet er at både næringsliv og offentlige myndigheter i EU-området har gjort altfor lite for at eldre skal ønske å stå lengre. Derfor går nå AGE Platform, som den viktigste premissgiver til EU-kommisjonen på dette feltet, inn med disse sterke anbefalingene til Juncker og hans kommisjon:Benytte anledningen i forbindelse med revisjon av Europa 2020-programmet til å adressere de spesielle behovene som seniorarbeidstakere har, og med vektlegging på kvinners situasjon.Sette inn strengere tiltak mot den aldersbaserte diskrimineringen og de aldersuvennlige arbeidsforholdene som finnes mange steder.Sikre at omsorgspersoner får kompensert den tiden de har brukt på å gjøre nødvendig stell og pass av nære familiemedlemmer i sin pensjonsberegning.Stimulere til at nasjonale strategier utvikles der hvor eldre, både i og utenfor jobb, er garantert en minsteinntekt, særskilt oppmerksomhet skal gis til seniorer som av gode grunner ikke lenger har arbeid som en opsjon.Knytte den offisielle aldersgrensen til en «Healthy Life Years»-indikator, i stedet for en automatisk og generell grense hvor alle uansett yrke kan sies opp på grunn av alderen.Det at bevisstheten om disse seniorpolitiske forholdene nå spilles inn til toppen av pyramiden i det omfangsrike EU-byråkratiet er interessant nok. Det siste punktet i anbefalingene er spennende, og en kan lure på hvorfor det ikke har vært debattert mer tidligere også her til lands. Det er like logisk å tenke seg en levealdersjustert grense for når vi skal måtte forlate arbeidslivet, som å ha et annet årstall satt mer vilkårlig. Går gjennomsnittlig levealder opp med et par år, kan vi kanskje også jobbe noe lengre. Går den ned, det har også skjedd i land ikke langt fra oss, følger aldersgrensen for arbeid med.  Når Europakommisjonen nå skal ta stilling til et forslag knyttet til helse-leveår, betyr det at man vil beregne en forventet lyte- og sykdomsfri levealder. Denne kan brytes ned per sektor, er tanken. Dette for å lage en mer rettferdig avgangsalder for dem som har de tøffeste jobbene.«The Healthy Life Years Indicator» (HLY) introduserer et konsept omkring livskvalitet, ikke bare livslengde i diskusjonen om når vi skal forlate arbeidslivet. Dette er et tema som aktualiserer seg når flere og flere lever til høy alder. Det er ikke slik i alle land at HLY-indikatoren vil måle flere gode år i arbeidslivet. I Norge ser det imidlertid ut til å være en sammenheng mellom lengre liv og lengre liv uten skade, lyte eller sykdom. Helsen er ellers bedre hos de eldste i arbeid enn tidligere. Men også her varierer dette sikkert mellom yrkesgrupper og sektorer. Det ligger en oppfordring til arbeidsgivere om å jobbe mer aktivt forebyggende med ansattes helse i en eventuell innføring av en tenkning omkring levealder med god helse. Når det snakkes om å beholde flere i arbeidslivet lengre, tenkes det jo uansett på flere som er i form til å jobbe. Om dette konseptet får fotfeste i EUs programmer om eldre, arbeid og demografi, gjenstår å se.