Han trivdes ikke, var tykk, deprimert og desillusjonert

Da Jørn M. Vikse (57) var i militæret som ung, drømte han om å ta flyverutdanning. En liten del av synstesten på opptaksprøven, satte en stopper for drømmen. I stedet valgt han å utdanne seg til dataingeniør ved det som i dag heter Kongsberg ingeniørhøgskole.- I 1980 var data veldig hot, men det hadde nok passet eventyrlysten min bedre om jeg hadde kommet inn på flyverutdanningen i forsvaret, sier han. Som dataingeniør jobbet han både teknisk, med utdanning og startet egen virksomhet sammen med andre, fram til han i 2000 begynte å jobbe som teknisk ekspert på databaser og dokumenthåndtering i IBM.- Jeg var ansatt på teknisk side, men det meste i IBM handlet om salg. Det dukket opp mange etiske problemstillinger, som jeg etter hvert ikke var komfortabel med.- Jeg måtte forandre på noe- Etter 8 år i denne jobben var livet egentlig ikke noe stas. Jeg er 182 centimeter høy og vinteren 2008 veide jeg rundt 125 kilo. Jeg tenkte at dette ikke gikk lenger og at jeg måtte forandre på noe, men hva? Skulle jeg bytte jobb og gjøre det samme i en ny? Faren var jo at nissen flyttet med på lasset, sier Vikse.Men han ønsket å opprettholde den levestandarden han hadde sånn noenlunde, og helst ikke gå ned i lønn, for han hadde jo lån.- Så oppdaget jeg en annonse for lokførerutdanning med lønn i utdanningstiden. Da ringte jeg og sa: «Jeg er 50 år, kan dere bruke meg som lokfører?» Svaret var at jeg kunne søke, og at folk i min aldersgruppe er stabil arbeidskraft. Jeg kom inn. Deretter søkte jeg et års permisjon fra IBM og fikk det, noe jeg synes var bra gjort, sier han. Men Jørn M. Vikse så seg aldri tilbake.I dag tar lokførerutdanningen to år, inkludert praksis som består av å kjøre 40 turer med tog for NSB med kjørelærer.Gikk ned 35 kiloFør han begynte på lokførerutdanningen hadde han gjort flere forsøk på å gå ned i vekt – og gått opp igjen.  På legesjekken før opptaket veide han 110 kilo, etter å ha vært på et kurs for sukkeravhengige.- Som barn vokste jeg opp med corn flakes, sukker og melk. I dag mener jeg at det gjorde meg sukkeravhengig, og jeg måtte stadig ha påfyll. Brus er det verste og gir store mengder sukker fort, og øl som har en litt annen virkning på kroppen. Som voksen var jeg aldri fornøyd med kroppen min, og jeg sørger egentlig litt over at det ble slik. Men jeg klarte ikke å gå ned i vekt med de tradisjonelle helserådene og beholde den lavere vekten. Jeg gikk ned og opp igjen, ned og opp igjen. Det hjalp ikke før jeg begynte å bruke fett som drivstoff i stedet for sukker, sier Vikse.Han har kuttet ut sukker, kornvarer og oljer laget av frø fra kosten sin, og gått ned til 90 kilo. 35 kilo lettere syntes han det var mye enklere og komme i gang med trening, og han går gjerne på ski. Men for å få en anbefalt BMI på under 25, sier han at han burde gått ned enda noen kilo til.Fant seg til rette med spakenePå spørsmål om han trives i jobben som lokfører, er svaret et tydelig ja. Det ble ikke fly, men det ble tog.- Jeg har aldri savnet datajobben. I starten som lokfører var det bare så innmari moro. Jeg kjører alle jernbanestrekninger i Sør-Norge. Nå kjører jeg regiontog til stasjoner som Ål, Kristiansand, Dombås, Halden og Larvik, der jeg bytter med lokførere fra andre regioner, og til en del lokalstrekninger i Oslo-området. 6-ukers turnusen vi går i, gir en blanding av å jobbe tidlig, sent og på natt og variasjon i kjøringen. Men noen ganger kan det være vanskelig å sove på Ål stasjon fra klokka 19 om kvelden til jeg går på nattoget i motsatt retning klokka 02. Men det er ikke så mange nattevakter, og det er god tid til å hente seg inn igjen etterpå, sier han.Vi møtes på Oslo S for fotografering klokka 22 en kveld han skal kjøre et tog til Halden, være der noen timer og så kjøre første morgentog tilbake til Oslo klokka 04.Ønsker å hjelpe andreGjennom å lykkes med å gå ned i vekt, fikk Jørn M. Vikse en økende interesse for kosthold. Samboeren hans ble med på skiftet. Så interessert ble de, at de på deltid utdannet seg til kostholdsveiledere ved Tunsberg Medisinske skole.- Nå går jeg videre på et studie for å bli ernæringsterapeut. Det er åtte samlinger i året over to år. Jeg har ingen planer om å bytte jobb, men kanskje jeg kan ha det som en bi-jobb. Hvis noe plager meg, må jeg finne ut hva det er. Det er krevende å endre kosten, og jeg synes fortsatt det er vanskelig når jeg noen ganger gir etter for lysten på sukker. Samfunnet er jo så innrettet på  å bruke det. Jeg er lei meg for at mange risikerer å bli så overvektige som jeg var, og jeg leste så mye om kost at jeg fikk lyst til å få meg papirer på kunnskapen. Alle har en drive til å ville gjøre noe meningsfylt, og jeg har lyst til å hjelpe andre å bli kvitt spiseproblemer, sier han.