Helikopter-saken gjør en forskjell

Pål Behrens, advokat og leder av juridisk avdeling i FinansforbundetBehrens var adovakt for 67-åringen i saken der Høyesterett i 2011 ga arbeidsgiveren, Gjensidige, medhold i at de kan beholde den bedriftsfastsatte aldersgrensen på 67 år.1-Trenger vi aldersgrenser i arbeidslivet, hvor lenge tror du 70-grensen står og hvorfor?-Vi ser at flere land går bort fra øvre aldergrenser. For Norges del har lovgiver konkludert med at 70-årsgrensen går klar av diskrimineringsforbudet. Her teller blant annet hensynet til en verdig avgang, men om noen tid tror jeg likevel at 70-årsgrensen står for fall. Jeg tror vi får et politisk press på å fjerne den.2-Hva baserer praksisen med bedriftsinterne aldersgrenser seg på 67 år seg på?-Tre vilkår, det skal være en fast og entydig praksis, ordningen skal være godt kjent for de ansatte og den skal være kombinert med en god pensjonsordning. Jeg tror 67-årsgrensen faller først. Høyesterettsdommen i Gjensidigesaken var uheldig og lite framtidsrettet. Jeg stiller også et spørsmålstegn ved Høyesteretts begrunnelse, hvor de særlig vektla arbeidsdeling  mellom generasjonene. Finansforbundet jobber for å få fjernet de bedriftsfastsatte særaldersgrensene på 67 og 65 år.3-På bakgrunn av Helikoptersaken, tror du vi får flere rettssaker om bedriftsinterne 67-årsgrenser, og hva tror du blir resultatet?-Jeg vil først og fremst jobbe politisk for en lovendring. En ny rettssak om 67-årsgrensen kan kanskje komme opp i en bedrift som har en dårlig pensjonsordning, men det vil være utenfor finansområdet.Erik Råd Herlofsen, advokat og partner i advokatfirmaet Ræder:Råd Herlofsen er advokat for sjømannen i ferjeselskapet Kystlink der Høyesterett i 2010 vurderte aldersgrensen på 62 år og konkludert med at denne ikke var i strid med diskrimineringsforbudet.1-Trenger vi aldersgrenser i arbeidslivet, hvor lenge tror du 70-grensen står og hvorfor?-Nei – arbeidslyst og arbeidsevne avhenger ikke av fødselsår og 70 års grensen vil snart heves eller tas helt bort. Det er stadig flere som innser at Norge har behov for arbeidskraft og at forskjellsbehandling på grunn av alder er ulogisk, unødvendig og uverdig.2-Hva baserer praksisen med bedriftsinterne aldersgrenser seg på 67 år seg på?-De fleste slike aldersgrenser henger historisk sammen med bedriftens tjenestepensjonsordning. Tidligere anså man det som urimelig at en ansatt skulle kunne motta pensjon og lønn samtidig og man innførte derfor en øvre aldersgrense som gjenspeilet bedriftens pensjonsalder. I ettertid har man påberopt seg mange vikarierende begrunnelser for opprettholdelse av aldersgrensene, herunder hensynet til en såkalt ”verdig avgang” og bedriftens behov for fornyelse.3-På bakgrunn av Helikoptersaken, tror du vi får vi flere rettssaker om bedriftsinterne 67-årsgrenser, og hva tror du blir resultatet?-Høyesterett stilte i Helikoptersaken selv spørsmål om tidligere avgjørelser om aldersgrenser fortsatt er gyldige og inviterte derved til nye rettssaker om for eksempel sjømannslovens 62 års grense og bedriftsinterne grenser på 67 år eller lavere. Med mindre lovgiverne snart endrer dagens regelverk, tror jeg vi vil få flere rettssaker om lovligheten av øvre aldersgrenser.Helikoptersaken var for øvrig den første avgjørelsen som vektlegger ikke-økonomiske verdier i arbeidet som livskvalitet og sosiale behov, behov for å kunne bruke sine ferdigheter og behov for å gjøre nytte for seg. Jeg tror slike argumenter vil bli mer fremtredende i kommende saker og bidra til at aldersgrensene står for fall.Nicolay Skarning, advokat og partner i advokatfirmaet Kvale:Skarning var partshjelper for Helikopterservise flygerforening i Norsk Flygerforbund i saken der 10 helikopterflygere gikk til sak mot både arbeidsgiver og fagforeningen sin. Flygerne som hadde særaldersgrense på 60 år, fikk i Høyesterett medhold i å kunne fortsette til de fyller 65 år.1-Trenger vi aldersgrenser i arbeidslivet, hvor lenge tror du 70-grensen står og hvorfor?-Jeg tror ikke vi nødvendigvis trenger aldersgrenser, men det må også være mulig for arbeidsgiver å si opp en medarbeider som ikke klarer sitt arbeide pga alder. Dette kan kanskje gjøres på andre måter enn ved å sette generelle aldersgrenser.2-Hva baserer praksisen med bedriftsinterne aldersgrenser seg på 67 år seg på?-67-årsgrensen har tradisjonelt hatt å gjøre med rett til folketrygdytelser. Derfor er det ingenting hellig med en 67 års grense, selv om partene i arbeidslivet generelt sett har vært tilfreds med den. Jeg tror likevel holdningene er i ferd med å endres. Det er flott at noen ønsker å arbeide ut over 67 og 70 år, og vi bør legge til rette for at de kan gjøre det. Mange har en kompetanse som trengs.3-På bakgrunn av Helikoptersaken, tror du vi får vi flere rettssaker om bedriftsinterne 67-årsgrenser, og hva tror du blir resultatet?-På bakgrunn av Helikoptersaken, og Høyesteretts strengere forholdsmessighetsvurdering i den, tror jeg vi vil få flere angrep også på 67-årsgrensen. Jeg anser dessuten at det kan bli lettere å angripe 67-årsgrensen enn før, og at den vil falle ved flere virksomheter. Men 70-grensen vil bestå så lenge det er politisk flertall for det. Dette kan imidlertid endre seg etter neste stortingsvalg, i og med at de borgelige partier ønsker en høyere aldersgrense. Men det går kanskje mot heving av den øvre aldersgrensen uansett, forutsatt at arbeidsledighetstallene er lave. Vi kan tjene pensjonspoeng i folketrygden til 75, folk lever lengre og medisinen utvikler seg, så sentrale faktorer peker mot at flere vil arbeide lengre. Samtidig må de som ikke orker å arbeide så lenge fortsatt få anledning til å gå av tidligere. Større fleksibilitet og individuelle tilpasninger er stikkordene for fremtiden.