Heltid er mulig med Dagens bemanning

Redaktør for boka er Kari Ingstad, førsteamanuensis ved Nord Universitet. I et tidligere intervju med seniorpolitikk.no forklarte hun bakgrunnen for deltidsarbeidet slik:«På 1970-tallet ble kvinner yrkesaktive i større grad enn tidligere, men mangel på velferdsordninger som barnehage- og sykehjemsplasser gjorde at mange ønsket å arbeide deltid. Dette var starten på deltidsproblematikken. På denne tiden arbeidet de imidlertid 50, 75 og 100-prosents stillinger. Men så ble arbeidstida redusert med 2,5 timer per uke i 1987. I mannsdominerte yrker organiserte de arbeidstiden slik at alle fortsatt kunne jobbe 100 prosent. I kvinnedominerte yrker fortsatte de som før, men begynte å jobbe tredje hver helg i stedet for annenhver helg, og vi fikk etter hvert mange små stillinger for å få turnusen til å gå opp».- Et problem for alleI dag er det ofte deltidsstillinger som lyses ut, det er deltidsstillinger folk får og Kari Ingstad tror det etter hvert blir en vane for folk å jobbe deltid.- Deltid er et problem for alle. For beboeren/pasienten betyr det at hun eller han kan ha opptil 30 forskjellige pleiere i måneden på grunn av alle de små stillingen. For likestillingen er det ille, de som jobber deltid kan ikke forsørge seg selv. Deltidsarbeidende får dessuten dårligere pensjon. For fagmiljøet blir det dem som jobber 100 prosent, som drar lasset. Arbeidsgiver får mange ansatte å forholde seg til og det blir mindre tid til å utøve ledelse. Vi trenger dessuten flere hender i framtida, sier hun.30 prosent av tiden der det trengs heldøgns pleie, er helg. Med seksukers turnus med arbeid hver tredje helg går ikke kabalen med fulle stillinger opp.- Skal vi ha fulle stillinger, må de ansatte jobbe mer helg. Men arbeidsgiver må også belønne arbeid på helg. I dag er for eksempel kveldstillegget en mandag høyere enn tillegget for å jobbe dagvakt på helg.- Det er tyngre å jobbe deltidNoen deltidsarbeidende kvinner oppgir som årsak til deltidsarbeid at de vil ta vare på helsen sin. Så vi spør Kari Ingstad om kvinner tar større ansvar for egen helse ved å jobbe kortere dag eller færre dager enn menn, som jobber fulltid og blir sykmeldt når de blir syke?- Nei, det er tyngre med deltid enn heltid. Mer helgearbeid, ubekvemme vakter, kortere og mer hektiske arbeidsdager gjør at kvinnene ikke får kontinuitet i arbeidet. Så det kan være slitsomt å jobbe deltid over tid. Men det kunne vært interessant og sett på forskjellen, sier hun.Ingstad mener utgangspunktet må være 100 prosents stillinger og en god turnus som gjør at man orker å jobbe heltid gjennom hele yrkeskarrieren.- Mannlige sykepleiere jobber langt sjeldnere deltid enn kvinnelige, men de jobber mer deltid enn menn i andre yrker.Pensjon, noe langt der frammeDeltidsarbeidende risikerer både lavere lønn enn fulltidsarbeidende og lavere pensjon.- Jeg tror mange ikke tenker på det, det er så langt fram til pensjonering. Men jeg har intervjuet godt voksne sykepleiere i 60-årsalderen som ikke hadde råd til å gå av med pensjon som 62-åringer, fordi de hadde vært hjemme når barna var små.- Både arbeidstaker og arbeidsgiver må gi og ta for å få flere til å jobbe full tid. Tradisjonelle mannsyrker som politi, fengsel, industri og ambulanse har fått det til og har hele stillinger selv om de også er yrker med behov for døgnkontinuerlig bemanning. Men i kvinnedominerte yrker får vi det ikke til, sier hun.- Lange vakter gir mer ro- Lange vakter i helgene kan være en løsning. Da vil det være mulig å jobbe kun hver fjerde helg. Lange vakter gir mer ro både for pasientene og for pleierne. Noen studier viser at lange vakter gir bedre kontinuitet og færre feil, sier Kari Ingstad.Ulike typer langturnus som beskrives i boka: Kort langturnus: Langvakter i helgene, vanlige vakter ellers. Noe lengre friperioder før og etter helg. Moderat langturnus: Langvakter tre-fire dager i strekk. En uke fri mellom hver arbeidsperiode. Lang langturnus: Langvakter fem dager eller mer i strekk. To eller flere uker fri mellom hver arbeidsperiode. Medlever-/døgnturnus: Ansatte arbeider ett eller flere døgn i strekk (inkludert en del som sovende nattvakt). Flere dager fri etter arbeidsperiode.Så hva må skje med turnusen for at kabalen skal gå opp og gi fulltidsstillinger til alle?- Det må skje en kulturendring. Holdninger og verdier må endres. Vi må prioritere heltidsarbeid. Frivillig deltid for ansatte kan være ufrivillig deltid for pasientene. Heltid må være det vanlige. Derfor må vi få til turnusordninger som gir heltid, og det er mulig med dagens bemanning. Det går veldig langsomt framover. Alle er enige om målet, men ikke veien for å nå målet, sier Kari Ingstad.