Hva får Jeg i pensjon?

Brevet fra NAV gjelder utbetaling fra folketrygden, men for de fleste er pensjon sammensatt av flere deler, og som Eirik Falk forklarer forskjellen på.Hva er grunnbeløpet i Folketrygden, og hva betyr det for min pensjon?- Grunnbeløpet fastsettes av Stortinget med virkning fra 1. mai hvert år og er i dag 72.881 kroner. Beløpet er en beregningsfaktor som brukes for å beregne de fleste ytelsene i folketrygden, bl.a. brukes det til å fastsette de årlige pensjonspoengene som senere benyttes til å bestemme størrelsen på tilleggspensjonen.Hvem har rett til grunnpensjon i folketrygden?- Alle med minst tre års botid i Norge mellom fylte 17 og 66 år (også kalt trygdetid) har rett til grunnpensjon. År med arbeidsinntekt mellom fylte 67 og 70 år gir også trygdetid, og fra 1.1.2011 blir dette endret til 75 år. Full grunnpensjon oppnås når en person har minst 40 års trygdetid. Full grunnpensjon er for enslige lik et grunnbeløp, mens det for gifte og samboende er på 85 prosent av grunnbeløpet.Hva er tilleggspensjon i folketrygden, hvordan beregnes den, og hvem har rett til den?- Tilleggspensjon i folketrygden er den delen av pensjonen som avhenger av hva man har hatt i arbeidsinntekt i den yrkesaktive delen av livet. Den beregnes ved å sette gjennomsnittet av de 20 beste pensjonspoengene inn i en formel som regner ut tilleggspensjonen. For å få rett til full tilleggspensjon må man ha minst 40 år med arbeidsinntekt på over et grunnbeløp, altså 72.881 kroner.Hva er tjenestepensjon, og hem har rett til det?- Tjenestepensjon er den pensjonsordningen man har på sin arbeidsplass. Alle som er ansatt i stat, kommune eller fylkeskommune har en tjenestepensjon hvor man er garantert å få en samlet pensjon fra folketrygden og arbeidsgiveren på til sammen 66 prosent av lønnen på avgangstidspunktet, dersom man har vært ansatt i offentlig sektor i minst 30 år. I private bedrifter vil tjenestepensjonen være et tillegg til det man får fra folketrygden, og størrelsen på denne kan variere mye. I privat sektor skilles det også mellom innskuddsbasert – og ytelsesbasert tjenestepensjon. I en ytelsesbasert pensjonsordning er det størrelsen på pensjonen som er fastsatt, for eksempel at den sammen med folketrygden skal utgjøre 62 eller 66 prosent av sluttlønnen I en innskuddsbasert ordning er det størrelsen på hvor mye som skal innbetales til pensjonsordningen, som er fastsatt. Ytelsesbaserte ordninger er som oftest livsvarige, mens innskuddsbaserte blir utbetalt over en på periode som må være minst 10 år fra fylte 67 år. I en innskuddsbasert ordning er det den ansatte selv som bestemmer hvordan det oppsparte beløpet skal forvaltes. En innskuddsbasert ordning vil derfor framstå mer som en spareordning enn en rettighet, som en ytelsesbasert ordning vil være.Hva er obligatorisk tjenestepensjon?- Loven om obligatorisk tjenestepensjon ble innført i 2006, og pålegger alle arbeidsgivere i privat sektor å etablere en pensjonsordning for sine ansatte. Loven baserer seg på regelverket om innskuddsbasert tjenestepensjon og sier at det minste en arbeidsgiver skal kunne innbetale til en slik ordning er 2 prosent av den ansattes årlige lønn som overstiger et grunnbeløp. Det skal ikke innbetales til pensjonsordning for den del av lønnen som overstiger 12 ganger grunnbeløpet.Hva er avtalefestet pensjon (AFP), og hvem har rett til det?- Avtalefestet pensjon er en pensjonsordning som er fastsatt i tariffoverenskomst mellom arbeidsgiver og arbeidstakers hovedorganisasjoner, samt i stat og kommune. Det betyr at i privat sektor er det kun ansatte i bedrifter som er omfattet av en tariffavtale som har rett til AFP. Kravet er altså at det er bedriften som må være organisert, det er ikke noe krav om at den enkelte ansatte må være medlem av en fagforening. Det også krav til hvor lenge den ansatte har vært ansatt i en bedrift med AFP-rettigheter for å kunne få AFP.Hva skiller AFP i offentlig og privat sektor?- Fram til 31.12.2010 er hovedprinsippene i disse ordningene ganske like. AFP er en selvstendig pensjonsordning som gir mulighet til å gå av med pensjon fra 62 år, mens folketrygden først blir utbetalt fra 67 år. I privat sektor er pensjonen lik det man vil få i folketrygd fra 67 år + et skattefritt AFP-tillegg på 950 kroner per måned. I offentlig sektor vil AFP fra 62 år være lik det man vil få fra folketrygden fra 67 år + et skattepliktig tillegg på 1.700 kroner per måned. Fra fylte 65 år er AFP i offentlig sektor lik det man vil få i tjenestepensjon, det vil si 66 prosent av sluttlønn.Fra 1.1.2011 blir AFP i privat sektor endret, slik at den blir tilpasset den nye folketrygden med rett til uttak av pensjon fra 62 år. AFP i privat sektor vil da bli et livsvarig tillegg til folketrygdens pensjon. Dette tillegget (AFP-pensjonen) blir høyere jo senere man velger å ta ut AFP, på samme måte som folketrygden. AFP i offentlig sektor blir imidlertid videreført slik den er i dag.Hva må den enkelte gjøre selv for å finne ut om sine eventuelle AFP-rettigheter hos nåværende og /eller tidligere arbeidsgivere?- AFP-rettighetene i privat sektor vil man kunne få vite ved å ta kontakt med NAV eller Felleskontoret for LO-NHO-ordningene. I offentlig sektor må man ta kontakt med arbeidsgiver.Går det an å kombinere jobb med delvis AFP, fra når og hvor lenge?- I offentlig sektor, og for de som går av før 1.1.2011 i privat sektor kan man ta ut delvis AFP (minimum 20 prosent) og kombinere dette med arbeid. Da vil NAV fastsette hvor mye man har lov til å tjene ved siden av, men det vil være basert på inntekten før man gikk av. De som tar ut full AFP i offentlig sektor eller før 1.1.2011 i privat sektor kan imidlertid ikke tjene mer enn 15.000 kroner i året. Ved fylte 67 år overtar imidlertid folketrygden, og da kan man tjene så mye man vil ved siden av.Hvis man tar ut AFP i privat sektor etter 1.1.2011 må man ta ut 100 prosent AFP-pensjon. Man kan imidlertid ta ut delvis folketrygd (minimum 20 prosent). Til gjengjeld er det ikke noen grenser for hvor mye man kan tjene ved siden av pensjonen. I offentlig sektor er imidlertid reglene de samme som i dag også etter 1.1.2011.Hva betyr samordning av pensjon? (mellom ektefeller/samboere og for enkeltpersoner)Svar: Jeg regner med at det man her sikter til er reglene for redusert grunnpensjon og ikke samordningsreglene i offentlig tjenestepensjon. Redusert grunnpensjon (85 % av grunnbeløpet) får gifte pensjonister og samboere som har eller har hatt felles barn, samt personer som har bodd sammen i minst 12 av de siste 18 månedene. De øvrige har rett til full grunnpensjon (et grunnbeløp). Dette gjelder altså kun enslige pensjonister.Hva er forskjellen på pensjonsalder og aldersgrenser?- Pensjonsalder er den alderen hvor man har rett til å gå av med pensjon, mens aldersgrense er den alder hvor man ikke lenger har krav om å kunne bli stående i jobben. For de fleste av oss vil disse være sammenfallende på 67 år. I offentlig sektor er aldersgrensen fastsatt til 70 år, med pensjonsalder 67 år. Enkelte yrkesgrupper har såkalte særaldersgrenser som er lavere enn den generelle (for eksempel politi, militært personell, brannfolk etc.).Hva er 85-årsregelen som mange snakker om?- Dette er en regel vi finner i offentlig sektor, og gjelder for alle som har særaldersgrense. Regelen går ut på at dersom summen av den ansattes alder og tjenestetid er 85 år eller mer, kan han eller hun gå av med pensjon inntil 3 år før aldersgrensen.Vil det lønne seg for aldersgruppen født i 1944 til 1948, og som har fått brevet fra NAV, å ta ut pensjon fra Folketrygden fra 1.1.2011?- Dette er det umulig å gi noe generelt svar på. Det beste rådet er å kontakte NAV for å få foretatt en serviceberegning av ulike alternativer. Generelt kan man si at jo lenger man jobber, jo høyere årlig pensjon vil man få, fordi den samlede pensjonen skal fordeles på flere år (forholdstall). For disse aldersgruppene blir pensjonen fortsatt beregnet etter de samme hovedprinsippene som i dag, de 20 beste årene avgjør tilleggspensjonens størrelse. Det betyr at fortsatt jobb ikke vil gi noen høyere tilleggspensjon, med mindre disse årene vil bli blant de 20 beste eller at man har mindre enn 40 år med poengopptjening 1.1.2011.Hvem i årgangene 1944 til 1948 vil tjene på å gå av med pensjon så fort de kan etter 1.1.2011?- Her er vel svaret det samme som på forrige spørsmål; ta kontakt med NAV.Vil noen i årgangene 1944 til 1948 tjene på å gå av med pensjon allerede i år?- Nok en gang; når det gjelder individuell rådgivning er det beste rådet jeg kan gi, å henvise de som lurer på dette til NAV for å få en serviceberegning. En forutsetning for å kunne gå av allerede i år, er imidlertid at de har rett til å kunne gå av med AFP. Har de ikke det, må de vente til etter 1.1.2011 med å gå av.Vil det alltid lønne seg å jobbe framfor å gå av helt eller delvis med pensjon?- Dette er et spørsmål jeg har vanskelig for å svare ja eller nei på. Jeg vil heller beskrive følgene av å jobbe eller å ta ut pensjon, så får det være opp til den enkelte å trekke konklusjonen. Det er en vesentlig forskjell for de som er født i 1953 og tidligere og de som er født i 1963 eller senere. For de som er født i 1954 – 1962 vil det være en mellomting.For fremtidige generasjoner (født 1963 og senere) vil all arbeidsinntekt (helt opp til 75 år) være med på å øke den årlige pensjonen, i tillegg til at den årlige pensjonen vil bli høyere fordi den skal deles på færre år. For de som er født i 1953 og tidligere vil kun delingen på færre år gi høyere pensjon ved å jobbe lenger, slik at fortsatt jobb vil for disse bety mindre.Hvorvidt den enkelte skal velge jobb eller pensjon avhenger av om han eller hun ”har tenkt å leve lenge”. En som lever lenge vil få en bedre økonomi som pensjonist ved å jobbe noen år ekstra. Dette må veies opp mot risikoen for å få en kortere levetid ved å jobbe lenger. Her er det en individuell avveining som må tas av den enkelte ut fra egen helse, arbeidets art samt tanker og ønsker omkring pensjonstilværelsen.Hva er en fripolise, og hva har den å si for min pensjon?- En fripolise er en opptjent pensjonsrett man har fra en tjenestepensjonsordning hos en tidligere arbeidsgiver. Denne vil bli utbetalt i tillegg til annen pensjon den dagen man går av. Fripolisen blir forvaltet av pensjonsleverandøren forsikringsselskapet eller pensjonskassen), og den blir tilført den samme avkastningen som aktive tjenestepensjonsordninger hos samme leverandør. Fripolisen er den enkeltes personlige eiendom, og den kan derfor flyttes til det selskap man selv måtte ønske, uavhengig av hvor den tidligere tjenestepensjonsordningen var plassert. Det finnes i dag selskaper som har spesialisert seg på forvaltning av fripoliser. Vi kan tjene opp pensjon i Folketrygden til vi fyller 75 år. Kan arbeidsgiver si deg opp når du fyller 67 år, dersom du ikke har full pensjonsopptjening?- Arbeidsmiljøloven sier at ”Arbeidsforholdet kan bringes til opphør når arbeidstaker fyller 70 år. Lavere aldersgrense kan følge av annet grunnlag når grensen er saklig begrunnet og ikke forholdsmessig inngripende”. Denne bestemmelsen ble tilføyd i loven med virkning fra 1.1.2010.Hva betyr det at hver person har en pensjonsbeholdning?- Pensjonsbeholdning er noe som kun opptjenes av de som er født i 1954 og senere, og som får full effekt først for de som er født i 1963 og senere. Pensjonsbeholdningen er en personlig ”pensjonskonto” som bokføres hos NAV på den enkelte av oss. Den framkommer ved at 18,1 prosent av hvert eneste års arbeidsinntekt ”settes inn” på denne ”kontoen”. Kontoen blir hvert år tillagt en ”avkastning” tilsvarende den generelle lønnsøkningen i Norge. Når man tar ut pensjon blir denne pensjonsbeholdningen delt på et delingstall. Dette delingstallet fastsettes når det enkelte årskullet fyller 61 år, og skal gjenspeile hvor lenge den enkelte har igjen av antatt levetid ved uttak på ulike aldre fra 62 til 75 år.Nyttige nettsider om arbeid og pensjon på seniorpolitikk.no