Hva påvirker beslutningen om pensjonering?

Forskergruppen bestående av Trude Furunes og Reidar J. Mykletun, Universitetet i Stavanger (UiS), Per Erik Solem og Viggo Nordvik fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), Juhani Ilmarinen, Institute of Occupational Health (FIOH) i Finland, Annet de Lange, Groningen University og Wilmar Schaufeli, Utrecht University, begge i Nederland, har fått fem millioner kroner fra Forskningsrådet til dette arbeidet.Ektefelle, fritid eller regler?- Dette er et komplisert arbeid, der vi vil følge et panel på 40-50 personer innenfor ulike sektorer i tre år. Det er aktuelt å se på hvilke faktorer som er viktigst i forhold til beslutningen om pensjonering eller ikke. Er det ektefellen, fritidssysler, pensjoneringsregler eller andre forhold som påvirker mest, og når? spør Trude Furunes. Tidligere forskning viser at mange får et litt annet syn på det å gå av med pensjon, når de nærmer seg pensjonsalderen. For å få mer kunnskap om prosessen som ligger forut for beslutningen om pensjonering, skal forskergruppen følge personene i panelet over tid, og med årlige intervjuer. Furunes påpeker at det vil skje uansett om personene velger å fortsette i arbeid eller går i pensjon i løpet av denne tre-årsperioden. Har påbegynt arbeidetForskergruppen var samlet første gang i Oslo-området i slutten av august. I tillegg til intervjumaterialet som skal samles inn, skal forskergruppen benytte data fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) fra 2003 og 2007. Per Erik Solem er koordinator for den delen av NorLAG-studien som omhandler arbeid og pensjonering.- Vi vil se om det er samsvar mellom folks ønske om pensjoneringstidspunkt og faktisk atferd. Gjorde folk det de sa de ville gjøre i disse undersøkelsene? sier Furunes.Bred forskerbakgrunnHun gleder seg til det internasjonale samarbeidet, og sier at forskergruppen har en antakelse om at hva slags tilknytning den enkelte arbeidstaker har til arbeidet og arbeidslivet og hva slags betydning det har for pensjoneringstidspunktet.- Vi skal skrive felles publikasjoner og bidra på internasjonale konferanser. Annet de Lange har tidligere arbeidet med problemstillinger knyttet til eldre arbeidstakere. Wilmar Schaufeli har sin bakgrunn fra forskning på utbrenthet, men nå er han mer engasjert i positiv psykologi og individers tilknytning til arbeidslivet. Juhani Ilmarinen har sin 30-årige forskningserfaring fra instituttet i Finland. Den eksterne gruppen bidrar med unik kompetanse for prosjektet, men jeg tror alle vil få en aktiv rolle. Vi kommer til å møtes i Norge en gang per år, og ellers legge inn samlinger i forbindelse med internasjonale konferanser, sier hun.Seniorpolitikk kontra sykefraværFurunes med doktorgrad i ledelse, og Reidar J. Mykletun med doktorgrad i stress, arbeid og helse, har de senere årene blant annet arbeidet med aldersriktig ledelse, omtalt gjennom ti artikler på seniorpolitikk.no som ”Seniorpolitisk lederskole”.- Mange tror at forskning på seniorpolitikk handler om forskning på sykefravær, men hva er forskjellen?- Seniorpolitikk handler om å se den eldre arbeidstakeren som en ressurs, og fokus er på det som fungerer i stedet for det som ikke fungerer. Det er en alminnelig misforståelse at eldre er syke, virkeligheten er annerledes. De aller fleste eldre arbeidstakere er friske nok til å fungere i jobb, sier Trude Furunes.