Hva sier organisasjonene?

Også arbeidsgiverorganisasjonene NHO, Virke og Spekter går inn for å holde fast ved dagens aldersgrenser.LO og Unio samt NHO og Virke understreker alle at de aller fleste arbeidstakere avslutter sitt yrkesliv før fylte 67 år.  De viktigste tiltakene for å øke yrkesdeltakelsen blant eldre arbeidstakere må derfor settes inn overfor gruppen mellom 62 og 70 år, mener disse store hovedsammenslutningene.LO Viser også til at en mulig konsekvens av å heve arbeidsmiljølovens aldersgrense trolig vil være at arbeidsgivere i enda større grad blir tilbakeholdne med å ansette eldre arbeidstakere. LO mener også at en aldersgrense på 70 år er hensiktsmessig for å unngå vanskelige saker der arbeidstakere ikke innser at de er svekket av alder.Det er ikke usannsynlig at en heving av aldersgrense vil føre til en økt hyppighet av oppsigelser av arbeidstakere som arbeidsgivere hevder er svekket av alderen før de har oppnådd den aktuelle aldersgrense. Samlet sett mener LO at opprettholdelse av dagens aldersgrense sikrer en mer verdig avslutning av arbeidsforholdet. LO er også opptatt av at dagens grense er rimelig med tanke på yngre arbeidstakeres tilgang til arbeidsmarkedet.Unio Peker også på at dagens arbeidsmiljølov ikke er til hinder for at arbeidsforholdet fortsetter ut over aldersgrensen, der arbeidsgiver og arbeidstaker er enige om det. Unio mener videre at staten også bør vurdere egen praksis for å nå målene om en attraktiv seniorpolitikk.YSMener det er et overordnet mål om å skape et arbeidsliv for alle, og deres prinsipielle standpunkter at man skal kunne stå i jobb så lenge man ønsker det. Forutsetningen er at den ansatte er i stand til å utføre arbeidet på en tilfredsstillende måte.Går inn for å heve arbeidsmiljølovens aldersgrense til 75 år. YS viser til at gruppen arbeidstakere over 70 år er liten, og antagelig vil forbli relativt liten. Dette taler for at problemstillingen utgjør en liten, men prinsipielt viktig utfordring i norsk arbeidsliv.Akademikerne Mener at stillingsvernet skal være aldersuavhengig. Lovfestede og generelle aldersgrenser har en vidtrekkende, uønsket holdningsskapende effekt og svekker viktige felles målsettinger i norsk arbeidsliv. Slike grenser bidrar til negative og ubegrunnede holdninger til eldre arbeidstakere. Akademikerne mener at dagens regler fungerer i strid med arbeidslinjen og med opptjeningsreglene i folketrygden, samt med prinsippene i pensjonsreformen. Akademikerne viser til tall fra Senter for seniorpolitikk som viser at stadig flere ønsker å stå lenger i jobb, og dette tallet har økt jevnt de siste årene. Det vises videre til at også ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det gode grunner for at arbeidstakere oppfordres til å stå lenger i jobb. Akademikerne mener derfor prinsipielt at stillingsvernet i norsk arbeidsliv må være aldersuavhengig. Subsidiært støtter de forslaget om en lovbestemt aldersgrense på 75 år.NHO, Spekter og Virke viser til at en høyere aldersgrense trolig vil føre til mer tilbakeholdenhet med å ansette eldre og flere oppsigelser. De mener i likhet med blant annet LO at dagens grense sikrer en mer verdig avslutning av arbeidsforholdet.NHO Antar at høyere aldersgrenser for stillingsvernet vil gi marginale effekter på arbeidsdeltakelsen. En heving av aldersgrensen ut over 70 år vil kun ha betydning i de tilfeller hvor arbeidstaker og arbeidsgiver ikke har samme interesser. Dersom heving likevel skulle bli innført mener NHO subsidiært at grensen maksimalt heves til 72 år, og hevingen av aldersgrensen må skje over tid. NHO mener at den i så fall må skje i takt med levealdersjusteringen, som forenklet kan tilsvare en heving med ett år per ti år.Spekter Mener at det er risiko for at en heving av 70-årsgrensen til 72 eller 75 ikke underbygger arbeidslinjen, og mener derfor at regelen bør forbli uendret. Spekter viser videre til at den gir en fleksibilitet som tar hensyn til individuelle forskjeller i arbeidsevne og fungering hos arbeidstakere, og den innebærer ingen automatisk avslutning av arbeidsforholdene slik strenge aldersgrenseregler gjør.VirkeMener at forslagene i beste fall vil ha en usikker, og i verste fall negativ effekt på sysselsettingen. Det er etter Virkes syn uforståelig at man ikke samtidig foreslår endringer i statlig og kommunal sektor, herunder særaldersgrensene. Departementet burde også vurdert andre faktorer som i større grad påvirker yrkessaktiviteten i negativ retning enn det aldersgrenser gjør, for eksempel gunstige pensjonsordninger.KSStøtter en heving av 70-årsgrensen i arbeidsmiljøloven til 72 år. KS viser til at selv om hovedutfordringen med å få flere til å stå lenger i arbeid ikke er knyttet til arbeidstakergrupper over 70 år, har den generelle aldersgrensen i arbeidsmiljøloven en viktig symboleffekt. Ved å heve aldersgrensen forsiktig fra 70 til 72 år forventer KS en positiv effekt ved at flere arbeidstakere på noe sikt vil stå lenger i arbeid. KS mener det er nødvendig å heve tariffavtalte og lovfastsatte særaldersgrenser i takt med en eventuell økning i arbeidsmiljølovens aldersgrense.Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet Peker på at forslaget om å øke aldersgrensen gir en gunstig signaleffekt om at det er ønskelig at ansatte står i arbeid ut over 70-årsgrensen, men at en økning av aldersgrensen til 75 år er for omfattende. Å være yrkesaktiv er helsefremmende, men ut fra Arbeidstilsynets erfaring og bransjekunnskap vil dette ikke nødvendigvis gjelde for de eldste av arbeidstakerne.Likestillings- og diskrimineringsombudetStøtter forslaget om å opprettholde en øvre aldersgrense i arbeidsmiljøloven, og at aldersgrensen bør heves til 75 år.Statens arbeidsmiljøinstituttViser til at vitenskapelig arbeidshelsekompetanse ikke indikerer noen forhøyet arbeidsmiljørisiko knyttet til en økning av aldersgrensene i arbeidslivet fra for eksempel 70 til 72 år.Kilde: Redigerte utdrag fra høringsuttatelsene om aldersgrenser i Stortingsproposisjon 48 L (2014-2015) om endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven (arbeidstid, aldersgrenser, straff m.v.)