Hvor står Vi i dag?

Øvre aldersgrenser ble første gang innført i Norge i 1917 i forbindelse med den parallelle innføringen av tjenestepensjon for statens tjenestemenn. Man innførte den gang en pensjonsalder på 70 år for menn og 65 år for kvinner og en tilsvarende øvre aldersgrense. Et av argumentene for innføring av tjenestepensjon for statens tjenestemenn var å tilrettelegge for frivillig avgang for «overaaringene», som ofte satt i livstidsstillinger.Pensjonsalder er den alder hvor man har rett til å ta ut pensjon, mens en aldersgrense er den alder hvor en ansatt normalt plikter og tre ut av arbeidsforholdet. Etter at pensjonsreformen har innført betydelig fleksibilitet med hensyn til å kombinere uttak av pensjon med arbeid, er det blitt enda viktigere å se pensjon og aldersgrenser adskilt. De som argumenterer for heving eller oppheving av aldersgrenser, ønsker ikke heving av ordinær pensjonsalder.Norge har tre ulike typer aldersgrenser:særaldersgrenser innenfor statlig og kommunal sektorbedrifsfastsatte aldersgrenserden alminnelige 70 års-regel i arbeidsmiljøloven og tilsvarende    62 års-regel i sjømannsloven. De sistnevnte bestemmelser er ikke regler om tvungen avgang ved fylte 70 eller 62 år, men «stillingsvernet» bortfaller ved den oppnådde alder og en arbeidsgiver som ønsker å avslutte ansettelsesforholdet trenger ikke lenger noen «saklig grunn» for dette.Særaldersgrenser i offentlig sektorDet følger av aldersgrenseloven av 1956 at det for offentlige tjenestemenn og andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, er en ordinær øvre aldersgrense på 70 år, dog med en søknadsmulighet for forlengelse, begrenset oppad til 75 år. I tillegg følger enkelte særaldersgrenser av særlovgivning og forskrifter.Det kan således fastsettes en lavere aldersgrense for stillinger hvor tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning eller hvor tjenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper. De fleste særaldersgrenser er på 65, 63 eller 60 år. Da flere av særaldersgrensene er av eldre dato, tilfeldig satt og begrunnet i et ønske om å kvitte seg med antatt uproduktiv arbeidskraft, kan det stilles spørsmål ved lovligheten av flere av disse særaldersgrensene. Problemstillingen ble illustrert i media våren 2013, hvor det fremkom at Sykehuset Innlandet hadde latt flere sykepleiere, hjelpepleiere og renholdere arbeide utover særaldersgrensen på 65 år og nå ønsket «å rydde opp» i dette ved å pålegge disse å si opp selv innen 10 dager for å unngå en oppsigelsesprosess. De medarbeidere lederne ønsket å beholde kunne tilbys vikariatstillinger. De tillitsvalgte stilte spørsmål ved lovligheten av sykehusets opptreden.Spørsmålet er imidlertid foreløpig ikke behandlet ved norske domstoler.Fornyings- og administrasjonsdepartementet varslet den 6. juni 2008 at departementet arbeider med å vurdere særaldersgrensene uten at kan ses at noe er skjedd siden den gang.Bedriftsfastsatte aldersgrenserDet fremgår av arbeidsmiljøloven § 15-13 a, at lavere aldersgrense enn 70 år kan tillates når den følger av et annet grunnlag. Dette kan for eksempel følge av ansettelsesavtalen, personal-håndboken, pensjonsvedtekter eller av virksomhetens tariffavtale. Det er dog en forutsetning at aldersgrensen er saklig begrunnet og ikke uforholdsmessig inngripende overfor de berørte.Bedriftsfastsatte aldersgrenser gjenspeiler bedriftens ordinære pensjonsalder og spørsmålet om disse aldersgrensene er lovlige har vært gjenstand for debatt de senere år og problemstillingen ble satt på spissen i Høyesterett høsten 2011 (Rt-2011-964 – Gjensidige-dommen).Høyesterett kom til at Gjensidiges øvre aldersgrense på 67 år var lovlig, fordi den hadde et saklig formål, var kjent i virksomheten, konsekvent praktisert og kombinert med en god pensjonsordning. Dommen innebærer at bedriftsfastsatte aldersgrenser som oppfyller nevnte betingelser, er lovlige.Høyesterett kom i 2012 (Rt-2012-219 – Helikopter-pilotene), til at en tariffestet aldersgrense på 60 år var uforholdsmessig inngripende, all den tid sertifikatgrensen var 65 år. Høyesterett avga i samme dom en interessant uttalelse om betydningen av arbeid contra pensjon:«Jeg nevner videre at flygerne vil få en meget god pensjon når de går av ved fylte 60 år, og at de har anledning til å ta arbeid uten at det går ut over pensjonen. Men det bør også nevnes at deltakelse i arbeidslivet – og formodentlig særlig i en stilling man har hatt i en årrekke – dekker flere behov enn selve inntekten, blant annet sosiale behov, behov for å bruke sine ferdigheter og behov for å gjøre nytte for seg.»Tidligere arbeidsminister Hanne Bjurstrøm skrev i et innlegg i DN 31. august 2012 at hun var enig med YS i at bedriftsinterne aldersgrenser under 70 år bør endres og at Arbeidsdepartementet er i gang med å utrede problemstillingen. Våren 2013 er det nedsatt en bredt sammensatt referansegruppe og det antas arbeidet vil medføre endringer i adgangen til å operere med bedriftsfastsatte aldersgrenser under 70 år.70 års-reglen (62 for sjøfolk)Det fremgår av arbeidsmiljøloven § 15-13 a at et arbeidsforhold kan bringes til opphør når arbeidstaker fyller 70 år. Tilsvarende aldersgrense i sjømannsloven er 62 år (som for øvrig i NOU 2012:18 om ny skipsarbeiderlov er foreslått hevet til 70 år). Disse reglene er som nevnt strengt tatt ikke bestemmelser om en øvre aldersgrense med pliktig fratredelse ved nevnte alder, men regler hvor det alminnelige stillingsvernet bortfaller ved nevnte alder.Dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker er enige om å fortsette ansettelsesforholdet, fortsetter dette inntil partene blir enige om noe annet eller når en av partene sier opp ansettelsesforholdet. Dersom arbeidsgiver imidlertid ikke ønsker at arbeidstaker skal fortsette etter fylte 70 år, kan arbeidstaker sies opp uten annen begrunnelse enn hans eller hennes alder.Det har vært stilt spørsmål om arbeidsmiljølovens 70 års-regel er i strid med det generelle forbudet mot aldersdiskriminering. Etter at EU-domstolen sommeren 2012 «godkjente» den svenske 67 års-regelen (C-141/11 Hörnfeldt), må den norske 70 års-regelen anses for å være juridisk uangripelig.Som nevnt ovenfor pågår det imidlertid for tiden en utredning i regi av Arbeidsdepartementet, hvor dagens aldersgrenser fastsatt i medhold av arbeidsmiljøloven skal gjennomgås. Arbeidet antas å ville medføre en heving av dagens 70 års regel.