Indre ro skjerper hukommelsen

Eldre husker nok noe dårligere enn yngre, men først og fremst annerledes. En god strategi er å tilpasse seg, å senke tempoet en smule, la roen råde. Blant tipsene forfatteren deler med seniorpolitikk.no, er det verdt å merke seg at indre ro bidrar til å skjerpe hukommelsen. Det gode budskap fra Pål Johan Karlsen er nemlig at normal svekking av hukommelsen kan bøtes på.- I stedet for å forsøke å ha fire tanker i hodet på én gang, kan en når en blir eldre forenkle livet noe ved bare å ha tre. Til gjengjeld blir disse tre tankene ofte mer omfattende, fordi en gjerne har flere mentale knagger å henge informasjonen på. I praksis kan det bety at en blir bedre i stand til å se helheter i en historie, og at en unngår å gå seg bort i detaljene, sier han. Tanken på at en med alderen kan få dårligere hukommelse, kan være en bekymringsfaktor når en begynner å trekke på årene – og kan også lett gro til fordommer hos folk som omgir en. Hukommelsesforsker Pål Johan Karlsen byr på både godt og dårlig nytt, men først rammer han det hele inn, gjennom å dele seniorgruppen inn i tre. Først har vi dem som rammes av sykdom som påvirker hukommelsen. Riktignok får ikke alle demens, men risikoen øker utvilsomt med alderen. Så har vi de normale aldringstegnene, hvor en ser litt forandringer av mentale ferdigheter, men disse forandringene kan for det første komme sent, og for det andre finnes det en god del variasjoner i hukommelsesevnene innenfor alle aldersgrupper. Den tredje gruppen er de som merker lite til svekking av hukommelsen. De utgjør den heldige gruppen av eldre.- En heldig, men liten gruppe?- Mye tyder på at den er økende. Folk har en generelt bedre helse, noe som også virker positivt inn på hukommelsen, så om en ser bort fra demenstrusselen, kan eldre klare seg ganske så bra. Pål Johan Karlsen har doktorgrad i psykologi, er forsker, tilknyttet Universitetet i Tromsø, forfatter og redaktør i Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Han sammenlikner gjerne de menneskelige hukommelsesprosessene med hva som skjer i en datamaskin. Det dreier seg om innkoding, lagring og uthenting av informasjon. I innledningen til boka omtaler Karlsen hukommelsesområdet som «forbløffende innfløkt», hvor et mylder av prosesser utgjør og muliggjør hukommelse. Menneskehjernen veier bare 400 gram ved fødselen. En femtenåring har en hjerne på 1,4 kilo, bestående av godt over hundre millioner nerveceller, som igjen kan være forbundet med tusenvis av andre. Hjernen er med andre ord svært kompleks, vanskelig å forske på, og mye gjenstår før vi fatter det hele. Store individuelle forskjeller- Hva er hovedtrekket når det gjelder alder og hukommelse?- At noe svekkelse i hukommelsen er normalt. Hukommelsen vår svekkes gradvis alt fra vi er i tjueårene, men den svekkes veldig gradvis, og endringene er knapt merkbare fra år til år. I laboratorieforsøk må en gå opptil seks år fram i tid for å påvise målbare endringer i hukommelsen.- Noen ubehagelige sannheter?          – At økt alder i seg selv øker faren for sykdommer som kan påvirke hukommelsen. Men når det er sagt, så er det igjen viktig å merke seg er at det er store individuelle forskjeller, sier han, og understreker at slike individuelle forskjeller bare øker med alder.  – Det er særlig den episodiske hukommelsen og korttidshukommelsen – eller arbeidshukommelsen – som kan bli svekket, noe som kan føre til at en kan få problemer med å holde tråden. En kan bli lettere distrahert.- Du skriver at noen merker endringer i hukommelsen alt i tretti- eller førtiårene, gjennom at en allerede da kan oppleve at en blir litt mere glemsk?- Mye av forklaringen ligger nok i en travel hverdag fylt av høye ambisjoner og mye ansvar. Det blir for mange tråder å holde styr på. Hvis du har mye å gjøre, får du mindre tid til hver ting. I stedet for å gjøre ti ting, kunne du kanskje redusere til fem eller seks ting. Det gir deg litt mer tid til hver av aktivitetene. Både den tiden du bruker på innkoding av ny læring og den graden av bevissthet og refleksjon du gir det, øker sannsynligheten for at du husker hva du har lært.- Det beste mottiltaket for den som merker at en begynner å huske dårligere?- Da bør en passe på å utfordre seg selv, gjennom ny læring. Ved å anstrenge seg mentalt, holder en hjernen i høyere beredskap. Det holder ikke å hvile på gammel lærdom og bare sette på autopiloten. Å være nysgjerrig og oppsøkende vil alltid være en fordel. Si ja til nye arbeidsoppgaver på jobben. Følg med på utviklingen, og vær åpen for å lære ny teknologi. Dette gjelder selv om de nye kunnskapene vil være utdatert i morgen. Poenget er å holde evnen til innlæring intakt, evnen til å kunne håndtere ny informasjon. Langsomhet og refleksjon Godt nytt: En dimensjon som kan bli mer utviklet med alderen, er språket. Forfattere utvikler eksempelvis ofte et rikere og mer omfattende vokabular. Det at eldre kan ha en bedre semantisk hukommelse, kan være en fordel når det oppstår blokkeringer av typen «har det på tunga». Med rike semantiske kilder, altså et rikere ordforråd, har man flere ord å lete blant. Pål Johan Karlsen understreker at store grupper av seniorer merker fint lite til dette med svekket hukommelse.- Om en er heldig og er i et godt arbeidsmiljø som gir rom og tid til å fullføre resonnementer, vil eldres fortrinn vise seg. Langsomhet kan også være et gode, idet det åpner for mer gjennomreflekterte synspunkter. Yngre hopper lettere fra den ene assosiasjonen til den neste, mens eldre har mer rutine og kan følgelig være bedre planleggere.- Noen får en tendens til å gjenta seg sjøl?- Ja, og faren for det øker nok med alderen. Omgivelsene får gjerne høre de samme anekdotene igjen og igjen. Grunnen er at hver gang du forteller en historie, dyrkes hukommelsen for akkurat den historien. Forklaringen ligger igjen i at den episodiske hukommelsen blir dårligere med årene. Du husker ikke at du har fortalt historien. Men når du treffer igjen vedkommende du tidligere har fortalt den til, så assosierer du lett til akkurat den anekdoten. Grenser for alderspensjon- Er pensjonsalder eller alder for mulig AFP vesentlige tall i et hukommelsesperspektiv?- Jeg mener slike alderstall er litt kunstig satt. Vi får kunstige aldersgrenser som kan funke for noen, men langt fra for alle, på samme måte som myndighetsalder eller alder for skolestart. De individuelle forskjellene vil alltid være veldig store. Derfor bør arbeidslivet også ha de individuelle forskjellene i mente, for å få det beste ut av alle. Også menneskelige hensyn skulle tilsi dette. Det er ikke godt for noen å nærmest bli tvunget ut av arbeidslivet, å brått skulle gå fra en travel og strukturert situasjon med klare forventinger og ansvar, hvor en virkelig føler at en spiller en rolle, til en hverdag uten ytre rammer, hvor en blir overlatt til selv å skape en meningsfull hverdag. For enkelte vil dette by på en gyllen mulighet til å realisere ambisjoner. For andre er det som å havne utfor et stup. Samfunnet bør ikke dytte folk utfor stup. Karlsen er da også overbevist om at eldre har godt av å omgås yngre og omvendt. For begge parter byr situasjonen på utfordringer, ved at en må håndtere ukjente problemstillinger. Begge parter profiterer gjensidig. Også arbeidsplasser har godt av et mangfold av aldre. Flere balansepunkter øker dynamikken og sørger for at saker blir belyst fra ulike perspektiver. Filosofisk anlagtAt Pål Johan Karlsen skulle ende opp med hukommelse som sitt hovedfelt, skyldes både at han generelt er interessert i kognitiv psykologi, og at han er litt filosofisk anlagt.- Jeg lurer hele tiden på hvorfor vi er som vi er, og hvorfor vi gjør som vi gjør, sier han og forteller at en veldig OK veileder bidro til å påvirke valget. En professor som ga mye oppmerksomhet og som aldri takket nei til en god filosofisk debatt på sitt kontor. Både denne veilederen, og Karlsens senere amerikanske veileder under studier i USA, var godt oppe i sekstiårene, og Karlsen opplevde ofte at han fikk mer ut av samtalene med disse to enn med jevnaldrende studenter.- Jeg blir provosert av bildet av eldre som en rigid og forutinntatt gruppe mennesker, i motsetning til unge, som skal være så fleksible og fordomsfrie. Dette er et bilde som ikke stemmer. Det er like gjerne omvendt. Unge studenter er ofte mest rigide, mest forutinntatte og minst egnet til å endre standpunkt. Ofte leter de bare etter informasjon som bidrar til å bekrefte egne holdninger, og det er forstokket, sier han. Han mener at arbeidsplasser har veldig godt av å ha folk som er opptatt av de lange linjene og de store spørsmålene, som ser bedriften i en større helhet, som ser framover mot hva som kan skje neste år eller neste tiår, heller enn å stresse med detaljer og deadlines. Vår gåtefulle hjerneAt hjernen virker som den gjør, og at den har dette utrolige potensialet, er et stort mysterium. Vi er ikke dermed skapt for å huske alt ned til den minste detalj. Det finnes en viss motstand, og det er et gode. At hjernen på selektivt vis filtrerer informasjon er bra. En tjueåring husker trolig mye mer enn han trenger, mens en syttiåring nok husker mindre enn før, men de aller fleste husker mer enn godt nok til å klare seg i hverdagen.- Det andre store mysteriet er alzheimergåten, som det nå blir mer og mer akutt å finne svaret på. Med eldrebølgen vil en stadig større gruppe eldre klare seg bra, men totalt sett vil samfunnet få et stadig større antall av demente eldre, og må tilpasse seg deretter. Her gjelder det ikke bare å diagnostisere så tidlig som mulig, sånn at en kan avhjelpe og dempe symptomene noe, men om å finne selve kuren, sier Pål Johan Karlsen, som mener det er mye optimisme å finne blant forskerne.        – En ser også mye politisk vilje når det gjelder forskning på alzheimer, noe som igjen utløser forskningsmidler. Et gjennombrudd her vil helt klart også gi mange svar til øvrig hjerneforskning.- Når er gåten løst?- De som hevder at vi vil se svaret de nærmeste tiårene, er kanskje vel optimistiske. Men at vi har en kur i løpet av århundret, det tror jeg nok.   Førstehjelp til hukommelsen Her er Pål Johan Karlsens beste knep for å optimalisere egen hukommelse.  Hold deg i fysisk god form. Det gir bedre blodgjennomstrømning til hjernen og mer effektive nervesignaler. Det som er sunt for kroppen, er sunt for minnet. Spis regelmessig. Unngå at blodsukkernivået spretter opp og ned som en jojo; mangel på næring svekker hukommelsen drastisk. Søk mentale utfordringer; tilegn deg nye kunnskaper og ferdigheter. De individuelle forskjellene øker med alderen. Noen velger bort mentale anstrengelser; det svekker på sikt kognitive funksjoner, også hukommelsen.  Indre ro skjerper hukommelsen. Finn tid til å kople av. Konsentrer deg. Gi oppgaven du utfører, din fulle oppmerksomhet. Bruk tid. Jo mer tid du bruker, desto mer lærer du. Kok ned og organiser materialet. Kople det umiddelbart til noe du kan godt fra før. Det gjør kunnskapen enklere å tilegne seg og lettere å hente tilbake senere. Kod inn ny informasjon på så mange måter som mulig – visuelt, verbalt, motorisk eller sanselig. Bruk kunnskapen eller ferdigheten aktivt. Terp heller noen ganger for ofte – overlær og automatiser. Spre læring ut over tid, i passe porsjoner. Gjenoppfrisk ofte i begynnelsen, så en gang i blant. Les merPål Johan Karlsen: Hva er hukommelse. Universitetsforlaget 2008. Pål Johan Karlsen: Slik får du bedre hukommelse. Aschehoug 2004.