Innføring av årlige «uføreoppgjør»

Det ble innført en ny uføretrygd i folketrygden fra 2015. Samtidig ble regler for uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger endret, og regjeringen har lagt frem et forslag til en ny uførepensjonsordning i private tjenestepensjonsordninger som nå er til behandling i Stortinget. Hovedpunktene i ny uføretrygd, uførepensjon i offentlig tjenestepensjon og det siste forslaget til uførepensjonen i privat sektor finner du her. Regelverket fører til en rekke etteroppgjør som kan virke komplisert for den enkelte og som vil komme til å kreve en del av NAV og pensjonsleverandørene. De første «uføreoppgjørene» vil komme høsten 2016.To «ligningsoppgjør» fra det offentlige for uføre med inntektNy uføretrygd gjelder fullt ut for nye uføretilfeller etter 2015. Personer som 1. januar 2015 allerede mottok  uførepensjon er overføres til det nye regelverket. Uføre kan jobbe samtidig som de er uføre. Hovedreglen er at arbeid som gir lønn over 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp (p.t. kr 35 348, kalt inntektsgrensen) vil gi fradrag i uføretrygden. De som var uføre før 1. januar 2015 har en høyere inntektsgrense på 60 000 kroner, som gjelder til og med 2018. I utgangspunktet må den enkelte selv melde fra om forventet inntekt til NAV. Har den uføre meldt inn en inntekt som er høyere enn inntektsgrensen, utbetaler NAV en redusert uføretrygd. Når resultatet av den uføres skatteligning er klar, sammenligner NAV ferdig lignet inntekt fra Skatteetaten med inntekten som ble benyttet til å bestemme reduksjonen av uføretrygden.  Ble uføretrygden ikke redusert, sammenlignes lignet inntekt med inntektsgrensen.  Hvis den uføre har hatt lavere inntekt enn meldt inn på forhånd, og dermed har fått utbetalt for lite uføretrygd, utbetales dette beløpet i et etteroppgjør. Har den uføre fått utbetalt for mye uføretrygd, vil NAV foreta en en avregning i den framtidige utbetalingen av uføretrygd. Det kan dermes sies at uføre med arbeidsinntekt får to ligningsoppgjør fra det offentlige. «Uføreoppgjør» fra tjenestepensjonUførepensjon fra både offentlig og privat tjenestepensjon vil i fremtiden bli avkortet mot inntekt. Anta for eksempel at en ansatt i offentlig sektor med en inntekt på 500 000 kroner blir 100 prosent ufør.  Vedkommende vil da få en uføretrygd fra folketrygden på 66 prosent av tidligere inntekt, dvs. 330 000 kroner. Uførepensjonen fra den offentlige tjenestepensjonsordningen blir 3 prosent av tidligere inntekt pluss 0,25 G, dvs. 37 093 kroner. Samlet uførepensjon blir 367 093 kroner. Anta så at vedkommende melder inn en forventet inntekt lik inntektsgrensen på 0,4 G (som ikke ville gitt avkortning av uføreytelsene), men faktisk ender opp med å få en inntekt lik 1 G (p.t. 88 370 kroner). I dette tilfellet vil det bli utbetalt en full uføreytelse, selv om ytelsene fra både NAV og offentlig tjenestepensjon skulle vært avkortet. Etteroppgjøret fra NAV og den offentlige tjenestepensjonsleverandøren vil da føre til en reduksjon i fremtidige utbetalinger. Utgangspunktet for avkortning av de enkelte uføreytelsene mot arbeidsinntekt er hvor store ytelsene er i forhold til inntekt før uførhet, også kalt kompensasjonsgraden. I eksempelet over skulle uføretrygden fra folketrygden dermed vært avkortet med 66 prosent av inntekten over inntektsgrensen på 0,4 G, det vil si med 0,6 G * 66 prosent = 34 995 kroner. Tilsvarende skulle uførepensjonen fra tjenestepensjonsordningen vært avkortet med inntekt over inntektsgrensen multiplisert med forholdet mellom uførepensjon og tidligere inntekt, det vil si med 37 093/500 000 = 7,42 prosent. Avkortningen av tjenestepensjonen skulle dermed vært på 0,6 G * 7,42 prosent = 6 557 kroner.  Den enkelte må selv rapportere om forventet inntekt til pensjonsleverandørene for å slippe store avvik i «uføreoppgjøret» som også i disse ordningene må foretas etterskuddsvis.En ufør kan dermed få flere etteroppgjør, ett fra NAV, og ett fra henholdsvis offentlig og privat tjenestepensjon, avhengig av hvor vedkommende har jobbet og avhengig av om det var tilknyttet uførepensjon til tjenestepensjonsordningen i privat sektor.