Senior Smart

Inspirert av russiske datsjaer

- Blir det uro rundt maten, blir det uro rundt alt, sier Anders Nordrum (55). Han mener alle bør ha et beredskapslager av frø i fryseren.

Av admin_senior, 20. april 2016

Nordrum (i midten) besøker en datsja i Russland. (Foto privat)

Nordrum (i midten) besøker en datsja i Russland. (Foto privat)

Nordrum er gartner og har jobbet 22 år ved Gjennestad gartnerskole. Nå er han gartner og formidler av kunnskap om grønnsaksdyrking til innsatte i Vestoppland fengsel i Valdres. Men den erfarne gartneren stopper ikke der, hjemme driver han og kona Barbro kunnskapsdeling om dyrking av kjøkkenhage gjennom bloggen datsja.no.- Før var mesteparten av maten vår produsert i Norge og vi hadde blant annet store lagre av korn i siloer. Matvaresikkerheten i dag bygger på at vi kjøper opp korn og andre matvarer i verden. Så lenge det er nok mat, går dette bra. Men jeg føler som gammel gartnerlærer, at politikerne har kjørt seg ensidig fast i et spor med stor fallhøyde. Det er svært risikofyllt å leve uten beredskapslagre. Der kan vi komme til å brenne oss kraftig. Jeg er nok formet av at foreldrene mine vokste opp under krigen. Far var utdannet innenfor radiokommunikasjon og var i hele oppveksten vår stadig ute med nødhjelp i kriseområder. Sårbarheten i hva som skjer når maten blir borte, satt seg i ryggmargen. Under krigen gjorde den norske befolkningen om hagene sine til kjøkkenhager, sier Nordrum, som er bekymret for kunnskapen vi har mistet.Han mener hagene var avgjørende for selvforsyningen i landet. Hvem vet i dag hvordan man gjør om 100 – 200m2 plen til kjøkkenhage?- Ved siden av vår egen kjøkkenhage, er vi også med i en parsellhage, der møter vi blant annet noen øst-europeere. De har utrolig mye kunnskap om å dyrke egen mat, ja de er rene skattkistene for den som ønsker å lære mer om selvberging.Det begynte med en reiseDen store tankevekkeren for Anders Nordrum var en reise til Hviterussland i 2001. Der ble han invitert til datsjaer, små private hus med hage på landet utenfor byene, der hviterusserne driver matauk ved å dyrke grønnsaker og frukt.Det var tsaren som i sin tid startet med å gi bort datsjaer til de han ønsket rundt seg. I Sovjet-tiden, da legen, bonden ved kollektivbrukene og renholderen hadde samme lønn, var det ingen motivasjon i systemet til å yte noe ekstra, dermed raste matproduksjonen.- På datsjaene kunne folk derimot dyrke sin egen mat og de ble utrolig dyktige. Datsjaene gav Sovjetunionen en form for matsikkerhet, og når folk i tillegg hadde lov til å selge overskuddet og kjøpe noe de ellers ikke hadde råd til, ble det produktivt. Ved et senere besøk var vi hos en familie i 11. etasje i en boligblokk, som i kjøkkenvinduet hadde hyller fulle med planter som skulle ut på datsjaen. Selv med to sikre jobber, trengte familien likevel det de kunne dyrke der. Dette er kunnskap vi må videreformidle, sa jeg til Barbro.Og som sagt så gjort. De fikk opprettet firmaet og nettsiden datsja.no, der produktet Beredskapshagen har sett dagens lys.- Det er en frøbank i mindre målestokk enn den på Svalbard. En pakke med 36 poser frø, nok til å dyrke 200m2 to sesonger, om nødvendig for eksempel dyrke opp plenen. Prisen er 2.200 kroner. Frø er dyrt og oppbevares best i fryseren, og der kan du oppbevare det til du trenger det. I tillegg inneholder pakken en liten bok jeg har skrevet om hvordan du bruker frøet, sier Anders Nordrum. Til nå har de investert 120.000 kroner.- Vi har begge en trang til å gjøre noe meningsfylt. Det er forferdelig at vi tillater oss at mennesker med masse livserfaring bare går av med pensjon, det er sløseri at all denne kunnskapen bare går av. Selv håper jeg å kunne jobbe mer med formidling, og etter hvert kanskje mindre i fengselet, også når jeg går av med pensjon, sier han.

Fakta

Beredskapshagen er en frøbank i mindre målestokk enn den på Svalbard. En pakke med 36 poser frø, nok til å dyrke 200m2 to sesonger og en liten bok som forklarer hvordan.