Ipsos-veteranen: Barometeret viser seniorenes styrke

Barometeret avdekker at norske seniorer fortsatt står sterkt i arbeidslivet. Det viser både spørreundersøkelsen blant yrkesaktive og undersøkelsen blant norske ledere, mener Dalen.Seniorenes situasjon i Norge er fortsatt positiv, men barometeret avdekker også en utvikling med tegn til stagnasjon, mener direktør Kari Østerud i Senter for seniorpolitikk (SSP), som står bak det årlige barometeret.- De økonomiske tidene kan gjøre det vanskeligere å fortsette den gode utviklingen. Vi må også være forberedt på at et lite tilbakeslag kan komme for seniorenes del, sier Østerud.Rapportene for Norsk seniorpolitisk barometer 2016 finner du her.Direktør Dalen ved Ipsos forteller at Norsk seniorpolitisk barometer er blitt en verdifull ressurs. Dalen har vært den fremste utrederen helt siden barometeret kom i gang, og han er dermed frontfiguren som knyttes til barometeret. Dalen forteller at det kommer tallrike henvendelser fra forskere og andre hvert år som trenger å få et dypdykk i tallene.Dalen mener at årets seniorpolitiske barometer ikke viser dramatiske brudd sammenlignet med barometrene i tidligere år. Han påpeker likevel at det er spor av mer nølende holdninger blant norske ledere til en del seniorpolitiske spørsmål. Det kan for eksempel dreie seg om hvor viktig ansiennitet skal være når en virksomhet må nedbemanne.- Blant ledere ser vi en utflating av preferansen for seniorer og eldre arbeidstakere blant ledere. Men støtten til seniorpolitiske spørsmål er fremdeles et hovedelement i barometeret, og støtten til seniorpolitiske spørsmål er fortsatt på et høyt nivå, sier Dalen til seniorpolitikk.noHit, men ikke lenger- Ledernes mer forbeholdne holdninger kommer blant annet til syne når vi ser på deres syn på hvor lenge seniorer skal stå i jobben. Andelen ledere som mener at det er en fordel om folk jobber frem til normal pensjonsalder, økte fra år til år fram til år 2013. Senere har den flatet ut og gått litt ned. Men andelen som ønsker seg medarbeidere som står helt frem til pensjonsalder, er fortsatt over 80 prosent, altså et veldig høyt nivå, egentlig, sier Dalen.- Men ser du på de bedriftslederne som er åpne for at folk fortsetter ut over normal pensjonsalder, så synker denne andelen kraftig til drøye 40 prosent. Og denne andelen viser tegn til svak nedgang, kanskje et resultat av de mer usikre økonomiske tidene, sier Dalen.- Den lavere andelen som kan tenke seg å ha ansatte med i staben ut over den normale pensjonsalderen, må også sees i sammenheng med at vanlig pensjonsalder er hevet til 72 år. Dermed spør vi ikke helt om det samme nå som tidligere, sier Dalen.Bevisstheten om formelle aldersgrenser er forholdsvis lav i deler av norsk arbeidsliv. Mange ledere var usikre på den øvre aldersgrensen i egen bedrift, tilføyer Dalen.Ipsos-veteranen peker også på andre faktorer som tyder på at lederne er blitt mer forsiktige.Noen vil kutte eldre- Det er litt flere ledere som er enige i at man ved nedbemanninger nå kan si opp eldre arbeidstakere framfor yngre. Flertallet mener likevel at man ikke skal gjøre slikt. Vanlig praksis i arbeidslivet er jo at ansiennitet skal tillegges stor vekt. Andelen som mener at man ikke gjør slikt, går i år ned fra 69-70 prosent til 64 prosent.Dalen peker også på ledernes nølende holdninger etter at den øvre aldersgrensen ble satt litt høyere, fra 70 til 72 år. Det skjer ved at oppsigelsesvernet er justert oppover til 72 år. 29 prosent av seniorene mener at dette er en ulempe, mens 15 prosent sier det er en fordel. Over halvparten sier at aldersgrensene ikke spiller en stor rolle.- Når man skal tøye grensene litt, virker det som om det butter litt imot blant mange ledere, mener Dalen.- Lederne har fortsatt positive holdninger til seniorene, men det gjelder først og fremst frem til aldersgrensen. Det er nok mange ledere som kan betakke seg for å holde fast på seniorene også etter at de har oppnådd den gjeldende aldersgrensen, mener en av Norges mest kjente meningsmålere gjennom en generasjon.Gleder segUndersøkelsen blant de yrkesaktive viser at de eldste gleder seg mest til å gå på jobb. Og den samme gruppen på over 60 år mener at disse seniorene mestrer sine arbeidsoppgaver best.- Nå er det fem år siden pensjonsreformen kom. Ser du endringer siden den gang?- Vi ser i hvert fall at de yrkesaktive i år kan tenke seg å forlate yrkeslivet med en snittalder på 66,1 år. Det er omtrent det høyeste vi har registrert siden målingene kom i gang for snart 15 år siden. Den gang var snittalderen 61 år. En økning på fem år er ganske mye i løpet av en så vidt kort periode, mener Dalen.-Det er bemerkelsesverdig at ikke mer enn 55 prosent av dem som er over 60 år, oppfatter seg som eldre, sier Dalen. Det store mindretallet har åpenbart problemer med oppfatninger av seg selv med det litt negative begrepet «eldre». Han minner om at gruppen yrkesaktive over 60 år er dem som er igjen på jobb etter en naturlig avgang der mange enkeltpersoner over 60 år har sluttet å være yrkesaktive. Det er de mest positive som er igjen, sier Dalen.- Hvem er mest positive til seniorene?- Når vi splitter opp svarene, ser vi at det er ledere i offentlig sektor som er noe mer positive enn ledere i privat sektor til seniorpolitiske spørsmål. Vi ser også at ledere i store virksomheter har mer positive holdninger enn ledere i små bedrifter. Og tallene viser også at kvinnelige ledere gjennomgående er noe mer positive enn snittet av de mannlige lederne, sier Dalen.Østerud: – Sterk stillingKari Østerud, direktør i SSP, ser positive trekk i årets seniorpolitiske barometer, men er også på vakt mot utviklingen.- Kommer norske seniorers sterke stilling overraskende på dere som jobber med seniorpolitikk – etter en periode med stigende arbeidsledighet som kan gjøre sårbare grupper mer utsatt i arbeidslivet?- Ikke på meg, i hvert fall. Bakgrunnen er at vi har sett en langsiktig trend som peker mot at seniorene jobber lenger enn før. Det er en endring som er godt forankret i det norske tankesettet.- En megatrend, nærmest?- Ja, kanskje det, sier Østerud.- Frykter du at lederne i norske virksomheter blir mer skeptiske til seniorene enn før?- Jeg tror ikke det er grunnlag for å hevde at ledere viser en større skepsis når du ser på årets barometer. Men vi ser at deres stadig mer positive vurderinger har stoppet opp. Lederne er fornøyd med de seniorene de har som medarbeidere, men skeptiske til dem som de ikke kjenner, sier Østerud.- Hva synes du om at så mange seniorer ikke oppfatter seg som eldre?- Det ser positivt ut, men for meg er disse tallene litt merkelige. Kanskje det er noe med språket vårt. Uttrykket «eldre» har kanskje noe negativt over seg hos mange av oss, og derfor er det noen som ikke vil bli assosiert med det. Mange seniorer mener vel at det å være eldre ikke uttrykker den vitaliteten og kompetansen som de identifiserer seg med. – Yrkesaktive ser nå for seg en gjennomsnittlig alder for å tre helt ut av arbeidslivet på 66,1 år. Er det realistisk å tro at man kan få denne snittalderen opp, tror du?- Ja, men dermed er det ikke sagt at jeg tror at alle i arbeidslivet skal holde det gående til de er 67 år, snarere tvert imot. For min del er jeg overbevist om at alle partene i arbeidslivet i framtiden aksepterer i større grad at folk forlater yrkeslivet i ulike aldre. I noen yrker vil det bli ganske naturlig å holde på til du er 70 år. I andre funksjoner vil tidligere avganger være en del av mønsteret. Og så tror jeg kanskje at samfunnet vil forsøke å stimulere folk til å fortsette lenger i jobb, slik vi diskuterer allerede i dag, sier Østerud.Bildetekst: SSP-direktør Kari Østerud og mangeårig frontfigur Erik Dalen i meningsmålingsselskapet Ipsos MMI gjennomgår resultatene av Norsk  seniorpolitisk barometer, som er kommet hvert år siden 2003.