Junior og senior på Årvoll skole

Jonas, Emma Sofie og Birk var førsteklassinger under filmopptakene av ”Lærerne” i fjor. Nå gleder de seg til å se seg selv på TV. Men ungene er ikke sikre på om junior og senior betyr gutt og jente, eller om det kanskje betyr liten og stor. Ingen av dem tenker på alder, eller at en junior og en senior kan ha forskjellig erfaring. Fire modige lærere slapp NRK inn i klasserommene sine i fjor høst. Hver lærer og klasse ble filmet i 100 timer. 400 timer film er blitt til fem halvtimes sendinger, som viser omsorg, konflikter, latter og gråt.- Det var veldig krevende, men vi er vel ikke de lærerne som lett gir opp, sier Nina Christiansen, som i serien underviser en 1.-klasse.. Ny og uerfaren- Nei, men jeg hadde mange tunge stunder i fjor høst. Jeg føler at lærerutdanningen ikke var tilpasset den virkeligheten jeg møtte, sier Lars Petter Flyen. Han mener det bør legges større vekt på praksis. Som nyutdannet lærer begynte han i sin første jobb som lærer for en krevende 5.-klasse, på den samme skolen som han selv gikk som barn. Samtidig sa han ja til å delta i TV-serien.- Jeg var så imponert over alt det Nina og de to andre lærerne i serien gjorde og alt de kunne. De er så flinke, sier han. Flyen synes alt papirarbeidet er det tyngste med læreryrket. Det skal skrives en vurdering for læring per elev i alle fag to ganger i året. Noen ganger synes han at dette går ut over tiden han trenger til å forberede undervisningen. Erfaren og myndig- Usikkerheten hans kommer fram i programmet. Jeg tror det er noe som gjelder alle nye. Selv er jeg ganske streng, liker disiplin og så kan vi ha det ganske morsomt likevel, sier Nina Christiansen. Hun har 30 års erfaring fra yrket, de siste ti på Årvoll skole i Oslo, som har rundt 700 elever i alt på barne- og ungdomstrinnet. 38 prosent av elevene er minoritetsspråklige, som gjennomsnittet for alle skolene i Oslo.- Jeg trives veldig godt som lærer. Selv om det skrives en del negativt om oss i mediene, har skolen endret seg veldig i positiv retning. Jeg har fått de utfordringene jeg har ønsket å få, og sitter blant annet i en plangruppe og i driftsstyret på Årvoll, sier hun. Helse og utfordringerNina Christiansen og Lars Petter Flyen er begge for unge til å ha tenkt så mye på hvor lenge de kommer til å fortsette i arbeidslivet. De mener de har mange kolleger som har passert 62 år uten noe ønske om å gå av med AFP. For Christiansen er god helse og utfordringer i jobben det som vil avgjøre hvor lenge hun blir i arbeidslivet. Og en ting er helt sikkert, det er stort behov for lærere i årene som kommer. 38 prosent av lærerne i grunnskolen og 50 prosent av lærerne i videregående opplæring er over 50 år.Antall uførepensjonister blant lærere gikk ned fra 67 prosent i 2001 til 37 prosent i 2006.I 2006 fortsatte 14 prosent av lærerne i jobb til de fylte 67 år og kunne gå av med alderspensjon.(Kilde: Temanotat 5/2008, Pensjonering i skoleverket fram til 2006) – Høyt undervisningstimetall sliter- Viktigst for lærerne var at de fikk mulighet avtalefestet pensjon (AFP) fra 62 år. Det reduserte antall uføretrygdede og ble en lykkelig løsning for at mange flere nå fortsetter til de fyller 67 år. Lærerne er nok den yrkesgruppen som flittigst bruker AFP, men mange gjør det delvis og fortsetter med 60 prosent arbeid og 40 prosent fri, sier leder i Utdanningsforbundet Helga Hjetland. I tillegg mener hun en gradvis reduksjon av undervisningstiden fra fylte 55 år og fram til 62 år er viktig. Det er ifølge Hjetland nesten 100.000 lærere i Norge. Behovet for etter- og videreutdanning er stort.- Alle internasjonale undersøkelser sier at Norge er på bånn når det gjelder etter- og videreutdanning. Store deler av midlene går til at lærere må oppdatere norsk og matematikk for fylle undervisningskravene. Problemet er at mange kommuner ikke bevilger penger til vikarer, noe som er helt nødvendig, sier Helga Hjetland.