Kampen om det grå gullet.

1,1 millioner av alle nordmenn er født mellom 1945 og 1965. Skulle disse vise seg å jobbe litt lenger enn tidligere generasjoner, vil seniorene bli en enorm ressurs i arbeidslivet. Folketrygden som innføres i 2010, gir alle rett til å gå av med pensjon ved fylte 62 år. To av tre arbeidstakere vil i tillegg ha rett til AFP på toppen av folketrygdens ytelser. Dette betyr at få seniorer i framtiden må jobbe for å skaffe seg en inntekt. De vil bare være i arbeid hvis de opplever at jobben er morsom, utfordrende og givende. En styreundersøkelse presentert i Mandag Morgen har avdekket at kompetansestrategi ikke prioriteres i norske styrerom og Seniorpolitisk barometer 2007 viser at lederne har et stykke igjen: 71 prosent har ikke beregnet hva gjennomsnittsalderen i virksomheten vil være om fem år. 54 prosent av virksomhetene mangler en strategi for hvordan de skal holde på seniorene. 57 prosent av norske ledere har opplevd at det foregår diskriminering i arbeidslivet på grunn av alder. Likevel har det skjedd en del viktige endringer de siste årene. Norske arbeidstakere blir stadig mer motivert for å jobbe lenge. I gjennomsnitt ønsker norske arbeidstakere å stå i jobb til de er 64 år – to år lenger enn det de ønsket i 2006. På fem år har andelen som kan tenke seg å jobbe etter at de har fått rett til pensjon økt fra 35 til 52 prosent. Spørsmål stilt til lederne i norske virksomheter gir flere tegn på at noe er i ferd med å skje: 83 prosent mener det er en fordel for deres bedrift at folk jobber til normal pensjonsalder (71 prosent i 2003). 83 prosent sier deres ansatte over 50 år har like gode muligheter til å lære nye ting som yngre (76 prosent i 2003). 94 sier at i deres virksomhet har ansatte over 50 gode muligheter for å få nye arbeidsoppgaver hvis de ønsker det (90 prosent i 2003). Motiverte og dyktige ansatte står høyt på lederes ønskelister. Med den store mangelen på arbeidskraft, er det et lykketreff at stadig flere seniorer har lyst og mulighet til å jobbe. Det grå gullet bringer med seg en erfaring som en 30-åring ikke har rukket å opparbeide seg. Det finnes mange eksempler på at nedbemanninger der de eldste har måttet gå først har ført til tap av kompetanse og dermed dårligere resultater for bedrifter. Veritas er blant dem som har hatt stor suksess med å rekruttere seniorer – blant annet ingeniører – samtidig som de har fokusert på å ta vare på de seniorene de allerede har. Mange ledere opplever også at seniorene er mer stabile arbeidstakere enn de yngre, mer fleksible, til å stole på og at de har lavere korttidsfravær. På sikt vil en livsfasepolitikk tvinge seg fram på norske arbeidsplasser. Ulike livsfaser gir ulike behov og ønsker hos arbeidstakerne, enten man er nyutdannet, har små barn eller foreldre med pleiebehov. En undersøkelse Mandag Morgen gjennomførte i 2005, viste at fleksibilitet, nye karriereveier og kompetanseoverføring blir viktige. Seniorene oppgir selv at nye utfordringer, høyere lønn, muligheten for mer ferie eller lavere arbeidstid, er det som skal til for å få dem til å bli i arbeidslivet. Samtidig understreker mange viktigheten av ledere som ser dem og deres muligheter og behov. Partene i arbeidslivet står bak kampanjen VinnVinn.org, og de gjør et svært viktig arbeid for å holde på de dyktige seniorene. KS ber kommunene om å tenke annerledes: I stedet for å spørre folk om når de skal slutte, spør heller om hva som skal til for at de vil bli. Det bidrar til at seniorene føler at kompetansen deres verdsettes, at man mestrer oppgavene og til at man gleder seg til å gå på jobb. Virksomhetene tjener på å beholde stabil og erfaren kompetanse. Samfunnet tjener på å ha flere i jobb, og stadig flere seniorer ønsker å jobbe lenger. Seniorpolitikk er vinn-vinn. Vinnerne i kampen om framtidens arbeidskraft er dem som klarer å se hver enkelt medarbeider individuelt, uavhengig av alder. Startskuddet har gått, nå gjelder det å ikke komme sist i mål.