Kan bli lavere for arbeidstakere 67+

Selv om arbeidsmiljøloven er endret, er ikke tjenestepensjonslovene er endret. Med tjenestepensjonslovene menes her lovene som omfatter ytelsesordninger, innskuddsordninger og hybridordninger i privat sektor. Flere arbeidsgivere og arbeidstakere er usikre på hvordan tjenestepensjonen skal håndteres for de som fortsetter i jobb etter 67 år. Tidligere var det en sammenheng mellom de bedriftsinterne aldersgrensene og pensjonsalderen i tjenestepensjonsordningen.Etter pensjonsreformen er det ikke lenger definert noen pensjonsalder i tjenestepensjonslovene. Uttak av pensjon kan skje mellom 62 og 75 år, alt etter hva den enkelte selv ønsker.  PensjonsopptjeningsalderDet som tidligere ble kalt pensjonsalder, og som regel var 67 år, kalles nå for «pensjonsopptjeningsalder». Denne alderen har betydning for flere forhold, for eksempel:Beregning av om kravet til 30 års opptjening i ytelsesordninger er oppfyltUførepensjon kan bare komme til utbetaling dersom uførheten inntreffer før 67 årUførepensjon blir utbetalt til 67 årPremie-/innskuddsfritak ved uførhet kan tre i kraft ved uførhet før 67 årPremie-/innskuddsfritak gis frem til 67 årEtter pensjonsreformen er det stadig påpekt at det å ta ut pensjon fra folketrygden sent og det å fortsette å jobbe vil gi høyere pensjon. Dette gjelder også for de private  tjenestepensjonsordningene. Den som jobber etter 67 år skal ha ytterligere pensjonsopptjening. Det er litt forskjellig regelverk for betaling av premie/innskudd for de over 67 år, og disse forskjellene er beskrevet under.Innskuddspensjon og hybrid pensjonI innskudds- og hybridordninger må arbeidsgiver fortsette å betale innskudd for personer over 67 år, akkurat som for de som er under 67 år. Men det er ikke lenger nødvendig å betale premie for innskuddsfritak og uførepensjon, siden disse ikke lenger vil komme til utbetaling etter 67 år. Den totale premien blir dermed noe mindre for personer over 67 år enn for personer under 67 år.YtelsespensjonI ytelsesordninger er det flere mulige løsninger på pensjonsbetaling for arbeidstakere over 67 år. Dersom arbeidstakeren ikke har jobbet 30 år hos arbeidsgiveren, så skal premiebetaling gå som før, det vil si at det skal betales premie ut fra at den ansatte får stadig høyere pensjonsopptjening.Dersom arbeidstakeren allerede har jobbet 30 år hos arbeidsgiveren, kan det velges to løsninger:Den ansatte får opptjent ytterligere pensjon i ytelsesordningen, det vil si at arbeidstakeren får for eksempel 31/30 av full pensjon når han jobber til 68 år -Det skal ses bort fra lønnsendring og endring i folketrygden etter 67 årDen ansatte får opptjent ytterligere pensjon i ytelsesordningen, men på særskilte vikår, for eksempel ut fra en lavere pensjonsprosent enn ellers. -Det skal ses bort fra lønnsendring og endring i folketrygden etter 67 årDen ansatte får en innskuddspensjonsordning som enten: -Minst gir innskudd på 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 G (G er folketrygdens grunnbeløp og er p.t. kr 90 068) eller som er den samme som andre ansatte i bedriften som har innskuddspensjon, dersom bedriften har en innskuddspensjonsordning fordi den på et tidspunkt lukket ytelsesordningenOgså i ytelsespensjon vil premien for uførepensjon og premiefritak opphøre ved 67 år.Nyansettelse av eldre arbeidstakereFør endringen i pensjonsuttaksreglene i 2011 var det slik at nyansatte som ved ansettelsen hadde mindre enn 10 år igjen til pensjonsalderen kunne holdes utenfor den ytelsesbaserte alderspensjonsordningen. Nyansatte skal etter 2011 enten tas opp i ytelsesordningen på samme vilkår som andre eller på særskilte vilkår, eller de kan inngå i en innskuddspensjonsordning. Bedriften kan fastsette fra hvilken alder nyansatte i så fall må håndteres særskilt.Det er altså er en rekke muligheter for at arbeidstakere over 67 år kan bli billigere for bedriften en yngre når det gjelder pensjonsutgifter.