– Kan disse tre, kan alle

Hack tok nylig doktorgrad ved juridisk fakultet på Universitet i Oslo på temaet: «Taking age equality seriously: The example of mandatory retirement», en komparativ analyse av Norge og Tyskland sett i lyset av EU-direktiv 2000/78/EC.

– Pilotene har krav om helsesjekk og det er strenge krav til sikkerhet for å beskytte passasjerene. Studier av alder og ulykker når det gjelder piloter, viser at det ikke var alder men andre forhold som var avgjørende, og som også kan oppstå i andre faser av livet.

Det samme gjelder leger.

Professorene har jeg sett på med bakgrunn i diskusjonene om at yngre har problemer med å komme inn i vitenskapelige stillinger. Fins det alternativer som er mindre inngripende enn aldersgrenser? Jeg tror det, sier hun.Tyskland opphevet aldersgrense

Hvordan kan det ha seg at en ung, tysk jurist fatter interesse for aldersgrenser og aldersdiskriminering?

– Jeg var den første praktikanten hos det tyske antidiskrimineringsombudet i Berlin, der jeg blant annet jobbet med aldersgrensen for leger. Flere var opprørt over denne grensen, men den ble opphevet. At jeg dro til Norge skyldes en tilfeldighet. På et tog fra Augsburg til München en dag, kom jeg i prat med en mann som satt ved siden av meg. Jeg fortalte ham at jeg hadde ønsker om å skrive en doktorgrad. Og så svarte han: «Hvorfor tar du ikke en PhD i utlandet for eksempel i Norge? Sjekk på internett», sier Melanie Hack. Hun fulgte rådet og fant et doktorgrads-stipendiat i Oslo. Det var høsten 2008.

Mannen sin møtte hun i studietiden i Bergen, han var også student fra Tyskland. Men da hun dro til Norge for å begynne på doktorgraden, jobbet han som samfunnsøkonom i Mexico. Senere fikk han jobb for et norsk firma, men med arbeidssted i Tyskland.

– De siste tre årene før jeg leverte oppgaven min jobbet han i Washington i USA. Jeg ble med dit, og jeg fødte to barn vekselvis med å skrive. I desember 2014 leverte jeg oppgaven. Ved årsskiftet fikk jeg jobb ved Max Planck, sier hun på godt norsk med et og annet bergensk «ikkje» innimellom.

– Nøkkelen er fleksibilitet.

– Jeg har vanskelig for å svare for noen aldersgrenser, med unntak av kanskje piloter, men da kun fordi internasjonal rett gjør det nødvendig. Samtidig er det slik at etter fylte 60 år får ikke piloter lov til å fly alene, og da forstår jeg ikke hvorfor de ikke skulle kunne fortsette, sier hun.

Hack mener at alder har mange ansikter: kronologisk, biologisk, psykologisk, sosialt og funksjonelt, og viser til fire teorier:

Aldring som en prosess av nedgang, som til slutt fører til døden

Aldring som en prosess av suksess

Aldring som en prosess av kontinuitet

Aldring som en prosess av vekst og modning

– Aktuell såkalt gerontopsykologisk forskning viser at aldring ikke kan anses som en ren nedgang av ferdigheter, tvert imot er aldringsprosessen individuell og avhenger av forskjellige faktorer som gener, sosiale forhold, miljø, kosthold og helse. Det er først når folk blir over 80 år at det er tydelige endringer hos alle, sier Melanie Hack.

Tror på selvregulering

– Vi som samfunn bør være takknemlige overfor dem som ønsker å utsette pensjoneringen. Derfor er det så viktig å ta forbudet mot aldersdiskriminering på alvor. Folk blir friskere og eldre, men vi føder få barn – selv om Norge får flere enn Tyskland, sier hun.

1. juli endres aldersgrensen i arbeidsmiljøloven fra 70 til 72 år, da oppsigelsesvernet opphører.

– Tidligpensjonering har vært populært og faktisk avgangsalder er for noen, særlig helsepersonell, langt lavere enn 62 år, da den enkelte kan starte uttak av offentlig pensjon. Folk må være i stand til å jobbe lenger. Arbeidsgiverne må tilpasse arbeidssituasjonen slik at folk er i stand til å utføre arbeidet sitt, sier Hack, som ikke har analysert i detalj konsekvensene av å oppheve aldersgrensene.

– Men vi må nok se om det fins andre kriterier enn alder og senioritet, det vil si antall år du har vært ansatt. Kanskje må vi godta at oppsigelsesvernet svekkes noe. Men det skal ikke føre hen til en «levelling down» av arbeidstakerens rettigheter. Jeg tror til en viss grad på en selvregulering og at det beste er om den ansatte selv får muligheten til å velge avgangstidspunkt.

Hvordan veien fra arbeidslivet til pensjon skal se ut for den enkelte arbeidstakeren, kunne for eksempel være gjenstand for regelmessige medarbeidersamtaler. Dette kan til sjuende og sist være en «win-win»-situasjon for begge parter. På lang sikt tror jeg bedriftene vil være glade for at noen vil jobbe lenger og at det åpnes en bukett av muligheter. Økonomisk er vi jo tjent med at flest mulig fortsetter i jobb, sier Melanie Hack.