Kan være bra for helsen

I 1992 tok det svenske forsvaret i en beslutning som innebar at offiserer ble tilbudt mulighet for å gå av med tidligpensjon ved 55 års alder, i stedet for ved 60 år. Forskerne bak studien har sett på helseeffektene ved å gå av tidlig, og sammenlignet med andre jevnaldrende offiserer og statsansatte menn fra samme årsklasse. Den siste gruppen hadde en pensjonsalder på 65 år.Årsaken til tidligpensjoneringen var en omfattende nedbemanning av antall ansatte i det svenske forsvaret i årene 1992-1994, der offiserer ble tilbudt full pensjon fem år tidligere enn planlagt. Studien omfatter kun menn, fordi det på dette tidspunktet ikke var noen kvinnelige offiserer i det svenske forsvaret. Gruppen som er studert, er dem som ble tilbudt tidligpensjonering, ikke bare dem som takket ja. Forskerne mener det finnes grunner for å anta at de som takket nei til tilbudet om tidligpensjonering, hadde bedre helse enn dem som aksepterte tilbudet. Helsen er målt i antall dager på sykehus og antall dødsfall i de ulike gruppene.Færre sykehusdagerDe som fikk tilbud om tidligpensjonering, reduserte antall dager på sykehus med 35 prosent. Reduksjonen var større hos dem med lavere inntekter som ansatt, og også større hos dem med lavere utdanning. De som fikk tilbudet hadde dessuten 26 prosent lavere risiko for å dø før fylte 70 år.- Effektene av pensjonstilbudet er store. Kanskje kommer effekten av redusert eksponering for farer i arbeidsmiljøet, eller av mindre stress. Vi ser framfor alt redusert risiko for å dø av hjerteinfarkt, sier forsker Daniel Hallberg ved Inspektionen för socialförsäkringen.Pensjoneringen kan også ha gitt økte muligheter for å bestemme over sin egen tid, tid for sosial omgang, tid for å mosjonere og tid for et mer helsefremmende levesett. Men det kan også være slik at fortsatt arbeid i enda noen år, gir bedre helse ettersom så vel kognitiv som sosial evne opprettholdes, leser vi i rapporten. Et livsstilsskifte som pensjonering er, kan føre til blant annet økt stress. En uplanlagt avgang fra arbeidslivet, kan innebære økt usikkerhet om framtiden og dermed svekke det økonomiske handlingsrommet til for eksempel å kunne gjøre helseinvesteringer. For de undersøkte yrkesoffiserene var de potensielle negative effektene på helsen forårsaket av lavere inntekt, små. Pensjonstilbudet hadde nemlig ingen effekt på den disponible inntekten etter ordinær pensjonsalder.Går vinning opp i spinning?Vi lever stadig lengre, og i takt med den økte livslengden og dermed et høyere trykk på samfunnets ressurser, planlegges det pensjonsreformer i mange land som innebærer en senere pensjonsalder enn det de har i dag. I Sverige diskuterer politikerne hvordan man skal kunne høyne den nedre aldersgrensen for å kunne ta ut allmenn pensjon og også for å høyne den øvre aldersgrensen fra 67 til 70 år for hvor lenge man har rett til å beholde ansettelsen sin. Et naturlig spørsmål er da hvordan individenes trivsel og helse påvirkes av en generelt høyere alder for pensjonering?-Om resultatene for offiserene kan generaliseres til befolkningen i sin helhet, kan en utsatt pensjonsalder tenkes å øke kostnadene for helse- og sykehusbehandling, sier Daniel Hallberg.Bak rapporten «Hälsoeffekter av tidigarelagd pensionering» (2014.16) står forskerne Daniel Hallberg, Per Johansson och Malin Josephson, ved Inspektionen för socialförsäkring (ISF) og  Institutet för arbetsmarknads- och utbildningspolitisk utvärdering (IFAU).