Klager til menneskerettighetsdomstolen

Høyesterett forkastet tidligere i år, med dissens 4-1, anken fra Arne Eikhaugen og partshjelper Fellesforbundet for Sjøfolk (FFFS). Behandlingen i HøyesterettEikhaugens advokat Erik Råd Herlofsen, partner i advokatfirmaet Ræder, skriver dette i klagen: ”Flertallet kom til at når lovgiver i 2007 implementerte EUs antidiskrimineringsdirektiv 2000/78 EF i den norske sjømannsloven, og samtidig beholdt en øvre aldersgrense på 62 år, så måtte det legges til grunn at lovgiver hadde vurdert aldersgrensen og konkludert med at denne ikke var i strid med diskrimineringsforbudet”.Videre skriver han: ”Mindretallet var uenig i dette synspunkt og presiserte at domstolene må påse at det foreligger et tilstrekkelig oppdatert og aktuelt grunnlag for forskjellsbehandlingen. ”Forskjellsbehandling som ikke lenger er nødvendig eller forholdsmessig, bør ikke lovlig kunne opprettholdes under henvisning til fortidens behov”. Da lovgiver i 2007 kun hadde gitt en ”svært kort, generell og overfladisk” vurdering av behovet for en 62-årsgrense for sjømenn, konkluderte mindretallet med at det ikke foreligger ”noe tilfredsstillende grunnlag for å kunne konkludere med at aldersgrensen også i dag tjener legitime hensyn, og er egnet nødvendig og forholdsmessig.”Den europeiske menneskerettighetsdomstolDomstolen i Strasbourg behandler klager fra enkeltpersoner som opplever at deres grunnleggende rettigheter er blitt krenket av myndighetene.- Det første domstolen ser på når den får inn en klage er hvorvidt en av de grunnleggende rettighetene er krenket, for eksempel retten til eiendom, retten til foreningsfrihet eller retten til en rettferdig rettergang. Dersom domstolen mener at en grunnleggende rettighet kan være krenket, vil den deretter vurdere om bakgrunnen for krenkelsen kan være diskriminering, for eksempel på grunnlag av alder. Hvis domstolen, basert på innholdet i klagen, ikke finner grunnlag for å anta at menneskerettighetene er brutt, vil klagen avvises. I motsatt fall vil domstolen be om en forklaring fra det innklagede land før den fatter en avgjørelse, sier Herlofsen.Inndrar  rett til å utøve yrke- Hva er de viktigste argumentene overfor domstolen?- Arne Eikhaugen mener at Norge (Stortinget) ved opprettholdelsen av en øvre aldersgrense på 62 år i sjømannsloven i 2007, i realiteten inndrar Eikhaugens rett til å utøve sjømannsyrket utelukkende basert på hans alder. Når det i tillegg ikke foreligger saklig grunnlag for en så lav aldersgrense, er hans grunnleggende menneskerettigheter krenket. Selv om retten til arbeid ikke er direkte beskyttet i menneskerettighetskonvensjonen, er det et grunnleggende arbeidsrettslig prinsipp at enhver oppsigelse skal være saklig begrunnet. Når man utelukkende basert på alder sies opp, strider dette mot retten til en rettferdig rettergang. I tillegg ligger det i retten til foreningsfrihet og retten til ”eiendom” at man indirekte har rett til å kunne utøve sitt yrke, avslutter advokat Herlofsen.Dette er saken:Arne Eikhaugen mente oppsigelsen var i strid med aldersdiskrimineringsforbudet og aksepterte den ikke. Fellesforbundet for sjøfolk har støttet ham siden han tok ut stevning for Nedre Telemark tingrett 9. mai 2008 (første instans). Tingretten frifant rederiet den 8. september 2008 og tilkjente rederiet saksomkostninger.Dommen ble påanket og Agder lagmannsrett (2. instans) avsa dom den 24. juni 2009, med det resultatet at anken fra Arne Eikhaugen ble forkastet med dissens. Ingen av partene ble tilkjent saksomkostninger.Dommen ble påanket til Norges Høyesterett (3. instans), som ved dom avsagt den 18. februar 2010 forkastet anken med dissens (4 – 1).  Ingen av partene ble tilkjent saksomkostninger. Sjømannsloven § 19 gir et rederi anledning til å si opp en sjømann som er fylt 62 år og som har rett til sjømannspensjon, det vil si minst 12,5 års fartstid på et norskregistrert skip. På et danskregistrert skip kunne Eikhaugen holdt på til han fyller 70 år.