Kommer og går med glede

For stasjonssjefer i utenrikstjenesten, slik som ambassadører, er det en regel om at de må gi seg ved fylte 68 år. Dersom de ønsker det, kan de komme hjem og jobbe i departementet her i Norge til de fyller 70 år.- Da jeg fylte 67 år ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg å jobbe videre i en nyopprettet stilling som familiekoordinator. Når begge i et par er yrkesaktive, kan det oppstå problemer dersom den ene blir beordret til jobb ved en utenriksstasjon, og UD ønsker å legge forholdene best mulig til rette for familier i utenrikstjenesten, sier Nils Bølset. Som en av fire jurister i avdelingen for kompetanse og ressurser, bistår han avdelingen i juridiske spørsmål og gjør ellers blant annet utredningsoppgaver.Stakk innom og fikk jobbBølset begynte i UD i 1954 etter at han hadde studert engelsk i London. Før dette hadde han tatt artium, handelsgymnas og jobbet to år ved Møre og Romsdal vegkontor.- Jeg hadde søkt tre stillinger, to i private virksomheter og en i UD. En dag jeg gikk over Solplassen, nå Kronprinsesse Märthas plass, der UD lå da, stakk bare innom – og ble ansatt der og da, sier han. To år senere fikk han jobb som assistent ved konsulatet i Genova i Italia.- Først sa jeg ja til jobben, så giftet jeg meg, sier han og smiler. Tilbake i Norge i 1960 fikk han stilling som sekretær og begynte å studere jus ved siden av jobb og familie og tok eksamen høsten 1962. I 1964 avla han UDs aspirantprøve, og deretter gikk veien videre, og på kort varsel, til ambassaden i Rio de Janeiro i Brasil med kone og to barn. Etter noen år bar det videre til Warsawa i Polen, da med tre barn.I stillingen som familiekoordinator var den store saken for Bølset å arbeide for at medfølgende ektefeller med minst 10 års ledsagertid skulle få en beskjeden pensjon. Det handlet blant annet om å anerkjenne den innsatsen ektefellene utførte gratis for den norske staten.Tid for storpolitikkMesteparten av 1970-tallet var Bølset tilknyttet rettsavdelingen i UD.- Jeg var med på de to-tre første offisielle rundene med Sovjetunionen om delingen av kontinentalsokkelen i Barentshavet. Arbeidet førte til avtalen som ble skrevet under 40 år senere, sier Bølset.I 1979 gikk ferden igjen ut av landet, denne gangen til jobb som ministerråd ved ambassaden i Bonn, fram til han i 1985 ble spesialrådgiver for polar- og nordområde-spørsmål i UD. I siste halvdel av 1980-årene ledet han en norsk delegasjon som forhandlet fram en bilateral avtale med Sovjetunionen om søk og redning i Barentshavet.I 1988 blir Nils Bølset ambassadør i Ankara i Tyrkia i fire år, og deretter fire år i Canberra i Australia.- Norge og Australia har ofte sammenfallende interesser, men med et unntak – hvalfangsten! Da NRK viste en film om selfangst som selfangstinspektør Odd Lindberg hadde laget, var ikke filmen slutt før telefonen begynte å ringe. Det kom til og med drapstrusler. Min rolle var å forsvare Norge. En ambassadør skal alltid fremme den sittende regjeringens interesser, sier han.Høyt verdsatt medarbeider- Det er 104 utenriksstasjoner, og det er vanlig at ambassadører blir på et sted i rundt fem år. Vi har en regel om at ingen skal være i utetjeneste i mer enn ti år til sammen om gangen, sier han.Aldersgrensen for ansatte i Staten er 70 år, og den enkelte medarbeider plikter da å slutte. Men det er ingenting i veien for at arbeidsgiver kan engasjere medarbeidere etter dette, og til det som ansatte i Staten kaller pensjonistlønn.- Jeg lever mer for å arbeide enn jeg arbeider for å leve, og jeg har alltid hatt gode sjefer og kolleger, sier Bølset om arbeidsbetingelsene. Han har en arbeidskontrakt på timer tilsvarende 75 prosent stilling. Sjefen hans i UD er en av Bølsets tidligere underordnede ved ambassaden i Canberra.- Nils Bølset er en meget klok, kunnskapsrik og sympatisk kollega. Diplomati er et erfaringskrevende fag, og erfaring har Nils plenty av.  Hver gang vi diskuterer en sak, lærer jeg noe av hva han sier, ofte også av måten han sier det på.  Nils er høyt skattet og svært viktig for arbeidsmiljøet i denne seksjonen, sier avdelingsdirektør Espen Frederik Larsen (52). Bortsett fra pensjonistvilkårene, har Bølset samme rettigheter og plikter som andre medarbeidere.Ble ønsket tilbakeMen det var ikke slik at Nils Bølset bare ble værende i UD. Han sluttet ved fylte 70 år, for da å gå over til 50 prosents stilling som ekstraordinær dommer i Borgarting lagmannsrett.- Men en dag gikk jeg en tur innom kantinen her i UD, og der traff jeg sjefen for personalseksjonen som spurte om jeg ikke kunne begynne på igjen. Så ble det 50 prosent her også. Men da jeg fylte 73 år var det stopp i Borgarting, så da økte jeg til 75 prosent her i UD, sier han og anser seg som en av utenrikstjenestens mest privilegerte.Men hva tenker han som tidligere leder med personalansvar om aldersgrenser?- Det er ikke unaturlig at det er en aldersgrense, men jeg synes at den gjerne kan heves fra dagens 70 år og gjøres mer fleksibel. Ellers tror jeg ikke det er så lett for en leder å si at nå takker vi for innsatsen, for nå yter du ikke nok og vi må si adjø, sier Nils Bølset. Selv har 85-åringen gitt kollegene sine denne beskjeden: Dere skal si fra om dere helst ser at jeg slutter. Dere skal ikke holde på meg for å være snille mot meg!