Kortere arbeidstid krever flere seniorer i arbeid.

Statisisk sentralbyrå (SSB) har på oppdrag fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) sett på de økonomiske konsekvensene det får dersom vi:1. Reduserer den ukentlige normalarbeidstiden med ti prosent fra og med 2010.2. Ytterligere ti prosent reduksjon fra 2020.3. Fire-dagers arbeidsuke fra og med 2010.4. Tre uker utvidet ferie fra og med 2010.Beregningene kommer fram i rapporten Arbeid og fritid – prioriteringer i det 21. århundre. De går fram til 2050 og har enten omfattet alle arbeidstakerne, kun dem over 62 år eller kun dem med barn mellom 1 og 6 år. Funnene tyder på at den faktiske arbeidstiden kun reduseres med om lag halvparten av arbeidstidsreduksjonen. Årsaken er ifølge Roger Bjørnstad i SSB at bruken av overtid øker og at færre jobber deltid. I beregningene antas det dessuten at de selvstendig næringsdrivende ikke endrer sin arbeidstid, og at antall sykefraværsdager forblir som i dag. Men redusert arbeidstid vil gi noe mindre produksjon, noe som demper verdiskapningen.- Uansett blir vi mye rikere i årene fremover. Ser vi mot år 2050, er alternativene en vekst i verdiskapningen på 124 prosent hvor vi jobber like mye, eller en vekst på 118 prosent hvor vi har mer fritid. Da blir det et spørsmål om prioriteringer, sier Grande Røys.Kamp om arbeidskraften.- Det vil bli økt kamp om arbeidskraften og behov for flere ansatte i helsevesenet. Flere vil ha behov for pleie og omsorg i årene som kommer, og det kan være vanskelig å forene med redusert arbeidstid, sier Bjørnstad. Men kortere arbeidstid kan føre til lavere sykefravær og at folk utsetter pensjoneringsalderen.SSB har ikke beregnet full lønnskompensasjon fra første året med arbeidstidsreduksjoner.- Men SV har kortere arbeidstid med full lønnskompensasjons i sitt program, sier Grande Røis.