Kriger i kalosjer.

Det er dagen etter supertirsdag. Vennerød har fulgt kampen mellom Obama og Hillary på valgvake og har fått lite søvn. Selv holder han en knapp på republikaneren John McCain, den torturert krigsfangen fra Vietnam-krigen som nektet å forlate sine medfanger selv om det medførte større personlige lidelser for ham selv.– Slik moralsk habitus avtvinger respekt. Det vitner om en mann som ikke snakker i samme retning som vinden til enhver tid blåser, sier han.Sliten var Vennerød allerede før valgvaken: I slutten av januar argumenterte han for at mange seniorer blir stående utenfor arbeidsmarkedet ikke minst fordi pensjonskostnadene ved å ansette dem, er for høye. Resultatet var negative reaksjoner som selv ikke Vennerøds kalosjer har kunnet stå imot. Det først paret kjøpte han da han var student ved Norges handelshøyskole i Bergen på sekstitallet. Siden har han vært trofast bruker, alt etter hvor enkelt det har vært å skaffe dem til veie. Nå har hælkappen på den ene gått i stykker, og samfunnskritikeren trenger definitivt nye.Han understreker at kommentaren om at "seniorene er for dyre" ikke er Seniorsakens, der han er rådsmedlem.– Jeg vet at organisasjonen gjerne skulle ha vært den foruten. Men skal man si noe offentlig er det ikke for å være enige med flest mulig, sier han. To halve regnbuer.Å delta aktivt i offentlige debatt, har vært noe bortimot et livsmotto. Men bare hvis han har kunnet målbære meningersom går motstrøms. På syttitallet var han redaksjonsmedlem i det legendariske anarkistorganet Gateavisa, som på mange områder utvidet grensen for hva det var mulig å mene i det offentlige rom. Ved innledningen til jappetiden et knapt tiår senere, reiste han rundt i hvit dress med en halv regnbue på hvert jakkeslag og bød oss «Arbeid mindre, lev mer!» etter å ha skrevet en bok med samme navn. Høyere er det vel knapt vært mulig å banne i den norske sosialdemokratiske «kjerka».– Det var ikke arbeidet jeg ville til livs. Jeg ville at folk skulle tenke gjennom hva som er det viktigste i livet. Kanskje det ikke finnes på jobben. For sliterne må det jo være flott å oppdage at det finnes et godt liv et annet sted enn der slitet er, sier han.Nå er altså budskapet «Senk prisen på seniorer som vil inn på arbeidsmarkedet!», og regnbuen er erstattet med et Lyn-skjerf i rødt og hvitt. Budskapet kom samme uke som regjeringen presenterte forslag til nytt pensjonssystem.  Vennerød mener det må tolkes som et solidarisk håndslag til seniorer som står utenfor arbeidsmarkedet.– Dagens lønns- og pensjonssystem stenger seniorer ute fra arbeidsmarkedet, sier han.Han mener arbeidstakerorganisasjonene langt på vei hindrer seniorene innpass i arbeidslivet. – De har laget et system for sånne som seg selv; for dem som allerede har en jobb, hevder han. Det er det for så vidt ikke noe galt i. Problemet er at de vil at systemet også skal gjelde for dem som ikke har jobb og som vil inn i arbeidslivet. Lønnssystemene er alt for lite fleksible, mener han.Vennerød argumenterer først og fremst økonomisk: En kan ikke forvente at en arbeidsgiver ansetter en som ligger på toppen av lønnsskalaen og attpåtil utløser skyhøye pensjonskostnader. Ideelt sett mener han at vi burde ha begynt pensjonsinnbetalingen mye tidligere slik at vi slapp de høye premiene mot slutten av yrkeskarrieren.– Med dagens system er risikoen for at en nyansatt senior ikke leverer i forhold til totalkostnadene per time, rett og slett for høy, mener Vennerød. – Høye opplæringskostnader.– Insinuerer du at eldre arbeidstakere er mindre produktive enn yngre?– At vi blir fysisk svekket med alderen, er en kjensgjerning. For de fleste tror jeg også motivasjonen daler noe. Erfaring, og det å kjenne de lange linjene i et firmas historie, kan kompensere for det tapte og være en betydelig styrke. De fleste virksomheter trenger tradisjonsbærere. Når vi snakker rekruttering, må vi tenke annerledes. Da må opplæringskostnadene tas med i regnestykket. Ingen leverer i forhold til investeringene før det er gått minst ett år. Med i beregningen må også risikoen for kostnadene hvis man blir sittende igjen med et menneske som ikke passer til arbeidsoppgavene eller miljøet og en ikke blir kvitt, mener Vennerød.– Hva med arbeidsgleden som er høyest blant de eldste på arbeidsmarkedet? Viser ikke den at seniorene har motivasjon og energi til å gjøre en innsats?– Dersom man virkelig har så sterk arbeidsglede og er så høyt motivert, ville man sannsynligvis sørget for ikke å miste jobben man hadde, sier han.Han knepper hendene sammen og ser ned. Han er redd for å si noe uoverveid. Allerede for fem år siden var han ute med tilsvarende kritikk av lønns- og pensjonssystemet. Reaksjonene var og er fortsatt mange. For seks år siden forlot han redaktørstolen Dine Penger. I en alder av snart 62 har han opplevd at medier og andre som tar meningene hans i bruk, sliter med å finne en kategori han hører hjemme i når han ikke er redaktør lenger. Selv har han landet på «forfatter og siviløkonom». Posisjon og innflytelse.– Har du noen gang angret på at du forlot arbeidslivet?– Jeg undervurderte betydningen av å ha et fellesskap å gå til. Jeg skal heller ikke nekte for at arbeidslivet gir deg en posisjon til å utøve innflytelse. Denne posisjonen er det vanskelig å oppnå andre steder. Han har vanskelig for å betrakte seg selv som pensjonist. Han skriver artikler og bøker, lager brettspill og importerer vin. Han har vært medeier, men solgt seg ut igjen av gourmet-restauranten Le Canard.– Finnes det noe ved din egen aldring som du opplever som positivt?– Nja, neeeei. Jeg synes det er lite grunn til å idyllisere. Før husket jeg alt. Alt!!! Nå er jeg nede 75 prosent. Jeg merker det særlig når jeg spiller bridge.– Det er lite å bli velsignet av i alderdommen. Det handler mest om at Gud stjæler tilbake ting han tidligere har plassert oppe i hodet ditt.