
ISF og CORE-forsker Sigtona Halrynjo. (Foto Tora Herud)
Boka handler om mange likestillingsspørsmål relatert til arbeidsliv og familieliv. Flere forskere har bidratt med de ulike kapitlene i boka.- Det kan være vanskelig å få tilpasningen mellom arbeid og familieliv til å gå opp med barn, barnehage, fritidsaktiviteter, lekser og alt som forventes. Kapittelet «Godt nok foreldreskap?» skrevet av Lyng og Stefansen viser hvordan tilpasninger til karriere og familie kan bli mer tradisjonelt selv når begge i et parforhold i utgangspunktet ønsker likestilling, sier Halrynjo.Mødrene tar støytenAlle jobber kan ikke gjøres mellom 8 og 16 og det handler kanskje om kunder og kontrakter. Men hva skjer med foreldreskapet når begge ønsker å være likestilte og ha karrierejobber?- Selv med finstilt planlegging og et skiftbasert foreldreskap er det ikke alltid kabalen går opp. Noen bruker au pair, men løsningen blir som regel at mor tar støyten og trapper ned. Det betyr at hun gir fra seg mye av det spennende med jobben, identiteten, går ned i lønn og senere får lavere pensjon. De færreste har private pensjonsavtaler som ivaretar den som tar jobben hjemme.- Mødre må naturlig nok ta svangerskapet, fødselen og den første tiden etter fødselen, samtidig tar de fortsatt mange ganger mer permisjon enn fedre. I karrierejobber kan det bety at de for eksempel mister ansvar og viktige prosjekter. Mødre kan ikke utsette permisjonen til det passer bedre for jobben, mens det fortsatt er mulig for fedre. Får paret flere barn, kan det føre til en lang periode med løs tilknytning til arbeidslivet for kvinner mellom 30 og 40 år. Samtidig er det i den alderen man typisk har størst mulighet til å gjøre store karrierhopp, sier Sigtona Halrynjo.«Kvinner som har passert midten av 40-årene er en av de minst utnyttede ressursene i norsk arbeidsliv» sa hun til seniorpolitikk.no i mai i år.- Kunzes kapittel om «Mødres karriereprogresjon» viser at kvinner taper på å være lenge borte og på å gå ned til deltid en periode i livet. Det er derfor grunn til å spørre om vi velger ledere på feil kriterium, når vi i hovedsak velger dem som hadde mulighet for å satse i 30-40-årsalderen. Kanskje hørte de som unge at de kunne utvikle nye karrierer gjennom hele livet, men så viser det seg at mye bestemmes tidlig i livet likevel, sier hun.Deltid og pensjonI kapittelet «Å ta ansvar om deltidsvalgets ideologiske dimensjon skrevet av Egeland og Drange trekkes det fram hvordan deltid blir en mestringsstrategi og privatisering av trygd for å klare å kombinere turnusarbeid med sviktende helse og familiesituasjon.- Kvinnene vet de vil tape på å jobbe deltid, men de trekker fram at livet er her og nå og at tiden med barn og familie ikke er viktigere enn penger i framtida.Arbeidslivet blir mer internasjonalt- I Norge er det isolert sett mange tegn i retning av økt likestilling. I flere sektorer benytter både kvinner og menn seg av de familievennlige rettighetene de har, og menn er også mer mer involvert i familien enn før. Men mange som jobber i privat sektor jobber egentlig i et internasjonalt marked der arbeids- og velferdsbetingelsene i andre land kan være dårligere enn våre. Når jobben kan gjøres når som helt og hvor som helst, blir arbeidstida mer fleksibel, men samtidig trenger ikke jobben nødvendigvis å gjøres i Norge. Hvis jobben kan gjøres raskere og billigere av arbeidstakere i andre land eller kanskje til og med av roboter, kan presset og konkurransen kan bli større. I en slik situasjon kan det bli vanskeligere å ta i bruk velferdsgoder og samtidig være attraktiv og ansettbar. Det blir spennende å se om trepartssamarbeidet overlever i et slikt konkurransesamfunn, sier Halrynjo.Midlertidig ansatte er mer utsattFaste stillinger er fortsatt normalen i Norge, men antall personer i midlertidige stillinger øker.- Familiepolitikken er innrettet mot faste arbeidsforhold. Har du en midlertidig stilling, er det ikke sikkert du får den tilbake etter en fødselspermisjon. Frilansere vil som selvstendig næringsdrivende også være utsatt. Jobber du i et vikarbyrå eller har en løs tilknytning til jobben, tar du det du blir tilbudt. Uforutsigbarheten gjør at jobben må prioriteres. Men den individuelle konkurransen kan være lik, og det gjelder å vise at en er en det lønner seg å satse på, sier hun.Forsørgeridealet i innvandrerfamilierI innvandrerfamilier står det mannlige forsørgeridealet under press. Nadims kapittel viser hvordan mødre kan jobbe uten å utfordre det mannlige forsørgeridealet.- Majoriteten av befolkningen ønsker likestilling mellom kvinner og menn, men praksis henger igjen. Hos innvandrerbefolkningen er det motsatt. Mødre jobber, men man snakker om det på andre måter, som om det er en hobby, en økonomisk syssel eller noe med indre verdi. Det snakkes ikke om felles forsørgeransvar, det er mannen som er forsørgeren, sier Sigtona Halrynjo.Boka tar også opp temaer som mannsdominans og kjønnssegregering i sektorer som akademia, Forsvaret og industri- og håndverksyrker, og den har intervjuer med lederne av arbeidslivets hovedorganisasjoner.