Langvakter har sine fordeler

Hun likte tall og skriving som ung og tok handelskolen. I 1974 fikk hun kontorjobb på et traktorverksted og jobbet der til 1991, da hun ble arbeidsledig.- Jeg gikk hjemme en stund, men var redd for å bli folkesky og søkte derfor på et AMO-kurs i regi av Aetat. Etter å ha frisket opp ungdomsskolen for sikkerhets skyld, skaffet jeg meg studiekompetanse og fikk deretter assistentjobb på sykehjem gjennom et Kaia-prosjekt. Der fant jeg ut at jeg likte å jobbe med eldre og søkte derfor både hjelpepleier- og sykepleierutdanning i 1999. Det skjedde et eller annet med søknaden til hjelpepleierutdanningen, så jeg fikk ikke svar. Jeg var 43 år, og kom bare inn på sykepleien, sier hun og smiler.- Jeg stortrives med 70 prosentSteinkjer sykehjem sto nybygd da Ingrid Vaggen var ferdig utdannet sykepleier i 2002.- Jeg fikk tilbud om tre jobber med en gang og valgt en 50 prosents stilling på demensavdelingen, der jeg stortrives. Etter tre måneder økte jeg til 70 prosent og trives med det. Jeg bor alene, har nesten nedbetalt bolig og greier meg økonomisk. Jeg har to barnebarn i samme gate som der jeg bor selv og jeg liker å kunne være mye sammen med dem, sier Ingrid Vaggen. Hun er en av de to pleierne i prosjektet som jobber 71,9 prosent og ikke ønsker å jobbe mer.- Bedre enn jeg hadde troddDa prosjektet startet, var Ingrid Vaggen først negativ.- Men det går mye bedre enn jeg noen gang hadde trodd. Det er lenge å jobbe 12 timer og et kvarter i strekk, men det er mindre stressende enn før. Beboerne merker også at det er roligere. Før var rapporteringen mellom dem som jobbet morgen og formiddag, og dem som jobbet ettermiddag og kveld på den tiden de demente var mest urolige. Mange sier de beundrer oss som jobber på denne måten, men jeg synes det har sine fordeler. Med hele uker fri er det for eksempel mye lettere å gjøre spontane reiser, sier Ingrid Vaggen.