Lederbarometeret

Ledere delt i oppfatningen om aldersgrense

Ledere i små virksomheter vil i størst grad beholde seniorene utover aldersgrensen i virksomheten.

Av Berit Solli, 25. februar 2021

portrett

Linda Hauge, seniorrådgiver SSP (foto: MB Pedersen)

Senter for seniorpolitikk har gjennomført Norsk seniorpolitisk barometer årlig siden 2003. Barometeret måler «trykket» i arbeidslivet for dem over 55 år. Fra 2020 ble barometeret delt i to: Yrkesaktiveundersøkelsen kommer i partallsår og lederundersøkelsen i oddetallsår. Neste lederundersøkelse kommer nå i oktober.

Lederne delt på midten

Lederbarometeret fra 2019 viser at det er delte meninger blant lederne om det bør være en aldersgrense i Arbeidsmiljøloven. Fire av ti ledere vil ha en aldersgrense, fire av ti vil ikke ha det. Synet har ikke endret seg siden lovendringen i 2015.

Se hele rapporten her.

Ønsket aldersgrense økt fra 69 til 70 år

Blant de førti prosentene av lederne som mener at det bør være en aldersgrense, mener flertallet at den bør være 70 år. Lederne har beveget seg fra i snitt å mene at aldersgrensen bør være 69 år i 2015 til i snitt 70 år i 2019.

Ønsker at ansatte jobber til aldersgrensen

Tre av fire ledere ønsker i meget eller ganske stor grad at deres ansatte skal jobbe minst til aldersgrensen.

76 prosent av lederne vil at deres eldre arbeidstakere skal fortsette å jobbe til aldersgrensen. (Kilde: Norsk Seniorpolitisk barometer 2019)

Fire av ti ledere vil dog ikke at de ansatte skal fortsette videre etter aldersgrensen. Tilbøyeligheten til å ønske at ansatte skal fortsette utover aldersgrensen er størst i mindre virksomheter.

«I små virksomheter er man gjerne mer avhengig av den enkeltes ervervede kompetanse. Så hver ansatt er vanskeligere å erstatte,» sier seniorrådgiver Linda Hauge ved Senter for seniorpolitikk.

Arbeidsmiljølovens aldersgrense ble i 2015 endret fra 70 til 72 år. Aldersgrensen vil si at arbeidsgiver kan velge å si opp den ansatte kun med begrunnelse i den ansattes alder. Før endringen var mange bekymret for at virksomheter ble sittende med ansatte som fungerte dårlig og som «klamret seg fast». Det var også bekymring for at hevingen ville føre til at det ble vanskeligere for folk i sekstiårene å få ny jobb.

Lite problem

86 prosent av lederne har ikke hatt senioransatte som fungerer dårlig, og som likevel ønsker å jobbe til aldersgrensen.

Ledere i store virksomheter opplever oftere enn i små virksomheter et problem med eldre arbeidstakere som ikke fungerer i jobb. Tallene viser at ledere i offentlig sektor oftere opplever problemer med seniorer som ikke fungerer i jobb. Offentlig sektor består oftere av større virksomheter.

Nøler ikke mer

Barometeret viser at tre av fire ledere i privat sektor mener at endringen i Arbeidsmiljølovens øvre aldersgrense ikke har gjort virksomheten mer forsiktig med å ansette eldre arbeidstakere.

Se også den nylig publiserte rapporten om seniorer i statlig sentralforvaltning.

Se notat om HR med et seniorperspektiv.

Se e-læring om HR-strategi for seniorer her.

Fakta

Aldersgrensen i Arbeidsmiljøloven innebærer at når arbeidstakeren er blitt 72 år, kan arbeidsgiveren si opp den ansatte kun med begrunnelse i den ansattes alder. Men arbeidsgiveren må ikke si opp den ansatte.
I 2015 ble aldersgrensen økt fra 70 til 72 år i Arbeidsmiljøloven. Samtidig beholdt offentlig sektor aldersgrense på 70 år for sine egne ansatte, og omtrent hver fjerde bedrift har en såkalt bedriftsintern aldersgrense for sine.