Har intervjuet 26 om yrkesavgangen

Lederne bør legge seg mer borti!

Når den ansatte nærmer seg pensjonsalder, må nærmeste leder engasjere seg og snakke med den ansatte om mulighetene.

Av Berit Solli, 14. mars 2023

Forskerne Rolf Rønning, Liv Johanne Solheim og Inger Marie Bakke fra Høgskolen i Innlande

Høgskolen Innlandet ved førsteamanuensis Inger Marie Bakke, professor Rolf Rønning og professor Liv Johanne Solheim har intervjuet 26 personer mellom 60 og 75 år om overgangen fra arbeid til pensjon.

Les rapporten her

«Vi har funnet ut at å bestemme seg for yrkesavgang er en prosess som for mange strekker seg over år, hvor en trekkes mellom forhold som gjør at en vil slutte, og forhold som gjør at en ønsker å stå lenger. Samhandling med nærmeste leder i denne fasen er essensielt,» sier Bakke på vegne av de tre forskerne. Hun forteller at flere av respondentene som har jobbet i offentlig sektor avsluttet karrieren fordi de følte seg slitne som følge av de mange endringene som har vært de seinere årene.

«Summen av alle endringene fører til belastning, så de slutter selv om de kunne tenkt seg å stå lenger,» sier Bakke. Derfor var det viktig å få mer innsikt i samhandlingsprosessen mellom lederne og de eldre arbeidstakerne i den siste fasen av arbeidslivet.

Så hva bør en leder som har en ansatt på 65 som hen vil beholde gjøre?

«Du må ta kontakt! Dere må snakke sammen. Din ansatte må vite at du verdsetter kompetansen, at hen blir tatt med i betraktningen. Ellers kan en føle  at man ikke har mer i arbeidslivet å gjøre,» sier Bakke.

Aldring non grata

Forskerne fant at mange har regelmessige medarbeidersamtaler, men at aldring blir lite diskutert i samtalene. Det blir heller ikke i særlig grad lagt planer sammen med leder for hvordan trappe ned og avslutte.

«Beslutningen om å slutte å jobbe blir bare meddelt fra ansatt til leder. Lederen blir ofte ikke involvert i vurderingene,» sier Bakke.

Forskerne har i denne omgang ikke intervjuet lederne, men har likevel gjort seg noen refleksjoner. «Det virker som om lederne tenker at avgang ikke er noe de skal legge seg bort i. Men vi vil oppfordre lederne til å legge seg borti det!» sier Bakke. En god dialog og tilrettelegging i forhold til behovene som den enkelte har, kan gjøre at flere velger å stå lenger.

Forskerne leser ut av intervjuene at en del ledere har holdninger til eldre arbeidstakere som bidrar til å dytte arbeidstakere ut av arbeidslivet.

«De eldre arbeidstakerne kan være usikre på om deres kompetanse fortsatt blir verdsatt. Noen seniorer føler at de ikke blir inkludert. Så lederne må trekke dem med, og gi dem arbeidsoppgaver som viser at det de har å bidra med er viktig. Lederne kan også gjerne opprette alderssammensatte team, kompetansen til yngre og eldre vil supplere hverandre» sier Bakke.

Viljen til å fortsette

Et annet funn som overrasket forskerne er hvor mange av dem som sluttet som ville fortsette å jobbe i pensjonisttilværelsen (droppe?for eksempel ved å ta ekstravakter på sin tidligere arbeidsplass.) Folk føler at de har kompetanse, og har lyst til å bruke den. Fortsatt tilknytning til et arbeidsmiljø kan også være en viktig motivasjon til fortsatt å ha arbeidslivstilknytning. 

«Endringer i organisasjonen og manglende kontakt med leder er med på å dra folk ut av yrkeslivet, mens det sosiale fellesskapet er med på å holde folk inne. Våre intervjuer illustrerer hvor viktig   arbeidsfellesskapet er for folk,» sier Bakke.

Hva ble du mest overrasket over i intervjuene?

«Det som fikk meg mest til å tenke, var hvor viktig arbeid er for folk.  Å arbeide og bidra til fellesskapet gir verdighet. Hvis verdigheten blir truet fordi utviklingen på arbeidsplassen går i en retning en ikke kan stå inne for, eller hvis samhandlingen med leder blir dårlig, så blir det viktig for den enkelte å ta vare på egen verdighet,» sier Bakke. Å bestemme seg for å slutte, kan være et alternativ.

Finne verdi

I intervjuene med folk som har gått av,  la hun særlig merke til hvor reflekterte  folk er på den fasen av livet de er i ferd med å gå inn i. Pensjonister sier at det er godt å slippe klokka, men er også opptatt av verdien av arbeid og aktivitet. Selv om man er pensjonist, så må man ha noe av verdi å drive med, ikke sette seg til,» sier Bakke. Og selv om mange kan grue seg til å gå av, finner de fleste ut av det. Det tar bare litt tid å vennes seg til en ny tilværelse, avslutter hun.

Fakta

De 26 intervjuobjektene var enten i sluttfasen av yrkeslivet eller pensjonister. Noen var i starten av pensjonisttilværelsen, andre hadde vært pensjonist noen år, men hadde fortsatt arbeidstilknytning.

De 26 bodde spredt, over halvparten hadde utdannelse over videregående, og en overvekt kom fra offentlig sektor.

Gjennomsnittsalderen for å slutte å jobbe var 65 år.

Intervjuene er gjennomført som del av forskningsprosjektet «Veier ut av arbeidslivet. Senkarrierer og yrkesavgang».
NOVA på OsloMet har hatt prosjektledelsen, og Senter for seniorpolitikk har bestilt rapporten.