Lever lenger, jobber kortere

Da folketrygden ble innført i 1967, var det 3,5 personer i arbeid for hver alders- og uførepensjonist. I 2013 var dette tallet falt til 2,4 personer. Når arbeidstakere fra de store barnekullene etter krigen, i årene som kommer, går ut av arbeid, vil dette tallet falle ytterligere. Arbeid og velferd fra NAV i dag, beskriver noen årsaker til hvorfor forsørgelsesbyrden øker:Forventet levealder ved fødselen har økt fra 74 år i 1967 til 82 år i 2013. Forventet gjenstående levetid for 67-åringer har i samme perioden økt fra 14 til 18 år.På grunn av utdanning begynner folk senere å jobbe. I 1970 hadde 78 prosent av 25-år gamle menn inntekt over halvparten av gjennomsnittslønna i Norge. I 2012 var det bare 59 prosent av mennene i denne alderen som hadde det.Alderen for å slutte i jobb har gått ned som følge av at flere uføretrygdes, innføringen av AFP i 1989 og som følge av at den almenne pensjonsalderen ble satt ned fra 70 år til 67 år. 49 prosent av 66-år gamle menn hadde inntekt over halvparten av gjennomsnittslønna i Norge i 1970. I 2012 var det bare 33 prosent som hadde det.Samtidig har kvinnenes yrkesdeltakelse økt kraftig de siste ti-årene. Antall sysselsatte kvinner i alderen 15 til 74 år har økt fra 44 prosent i 1972 til 66 prosent i 2013.- Er tjent med å jobbe lenger- Aldersgruppen der flest slutter i arbeid er fra 62 til 67 år. Vi kan nå flest ved å rette fokuset mot å få denne gruppen til å fortsette noen år lenger. Internasjonalt ser vi at Norge har høy sysselsetting for aldersgruppen 60–64 år, men at det er mange land som har høyere sysselsetting enn oss for gruppen 65 år og over. Og det er altfor mange i dag som slutter i jobb ved 67 år som kunne jobbet et år eller to ekstra, hvis forholdene var lagt til rette for det, sier Lien.Han mener de aller fleste arbeidstakere kommer godt ut økonomisk ved å jobbe noe lenger, etter som alderspensjonen fra folketrygden kan kombineres med inntekt uten at pensjonen blir redusert. – De fleste norske arbeidstakere trives svært godt på arbeidsplassen sin, og jeg tror også det er bra for helsa for de fleste å beholde kontakten med arbeidslivet lengst mulig, fortsetter han.Kari Østerud, direktør i Senter for seniorpolitikk tror at for mange slutter å jobbe for tidlig.- Derfor er det positivt å høre at yrkesdeltakelsen for de eldste øker, og at arbeidstakere jobber lenger før de går av. Det er en positiv trend som heldigvis fortsetter, selv om det øker ganske sakte. Det manglet 6 uker på å nå målet om 6 måneders forlenget yrkesaktivitet i forrige IA-avtale, derfor er det så viktig for meg å si at pensjonsreformen alene ikke er nok til å nå målet. I tillegg må det settes aktivitetsmål for delmål 3, som for eksempel å involvere ledere og toppledere gjennom å gi dem kunnskap om aldring og arbeid, sier hun. Flere kombinerer arbeid og pensjonSiden 2008 har det vært mulig for 67-årige alderspensjonister å kombinere arbeid og pensjon uten at pensjonen avkortes. I 2009 og 2010 ble denne ordningen utvidet til å gjelde også 68- og 69-åringer. 70-åringer hadde ordningen også tidligere.- Endringene har ført til at klart flere enn før fortsetter i jobb etter 67 år. Mens 12 prosent av alderspensjonistene mellom 67 og 69 år var registrert i arbeid før endringen, i 2007, hadde andelen økt til 16 prosent i 2013, sier han.Med pensjonsreformen i 2011 ble det også mulig for personer i alderen 62-66 år å ta ut alderspensjonen. Denne gruppen kunne dermed også kombinere arbeid og alderspensjon fritt. Mer enn seks av ti alderspensjonister under 67 år kombinerte arbeid og pensjon i 2012.- En spørreundersøkelse lagt frem i 2013 viste at folk la vekt på et mangfold av begrunnelser for å ta ut pensjonen tidlig. De mest nevnte begrunnelsene var å kunne nyte godt av pensjonen mens de ennå har god helse, og å kunne disponere pengene selv. NAVs egne beregninger viser at de fleste rent økonomisk ikke vil være tjent med å ta ut alderspensjon mens de ennå er i arbeid. At så mange tar ut alderspensjon tidlig, viser likevel at mange trolig har et mer kortsiktig perspektiv på økonomisk lønnsomhet, og at å få utbetalt pensjonen tidligere trolig har en stor verdi for mange, sier Ole Christian Lien.Videre sier han det er klart flere kvinner enn menn som har valgt å vente med å ta ut alderspensjon. Det skyldes blant annet at kvinner lever lenger enn menn, og derfor i større grad er tjent med å vente med uttaket. Ellers finner NAV at personer med lav gjeld eller som forventer å leve lenger enn gjennomsnittet, i mindre grad enn andre starter uttaket tidlig.Delmål 3 nådd i fem fylkerEn 50-åring i 2013 kunne forvente å være yrkesaktiv i 11,3 år til. Dette er en økning på 0,1 år fra 2012 og 1,7 år fra 2001. Yrkesaktiviteten totalt har gått noe ned fra 2008, men den har økt for eldre arbeidstakere.Forventet yrkesaktivitet sier hvor mange årsverk en kan forvente at en person ved en gitt alder vil bidra med i arbeidslivet framover.IA-avtalens delmål 3 ble nådd i de fem fylkene Rogaland, Troms, Sør-Trøndelag, Sogn  og Fjordane og Nordland. Forventet yrkesaktivitet etter fylte 50 år ble I perioden 2009 til 2013 forlenget med minst 6 måneder i disse fylkene. Gjennomsnittlig for hele landet ble økningen 4,6 måneder, noe som betyr at 1,4 måneder må legges til målet om 6 måneder i inneværende IA-periode, ifølge Nav.Men hva tror han påvirker folks holdning til lengden på yrkesaktivitet mest?- Innrettingen av pensjonsordningene har åpenbart mye å si. Vi ser jo helt klart etter pensjonsreformen at mange flere er villig til å jobbe lenger når det i større grad enn før lønner seg å jobbe lenger. Jeg tror også at lovverket på sett og vis er normgivende, og at aldersgrensene både i pensjonssystemet og i arbeidsmiljøloven, har effekter på folks atferd utover de mer direkte effektene av lovgivningen. For den enkelte handler det også mye om å ha interessante arbeidsoppgaver og føle seg verdsatt på arbeidsplassen. Undersøkelser viser jo at arbeidsgivere i stadig større grad innser hvilken viktig ressurs seniorarbeidstakerne er, og det er viktig å beholde denne gruppen i jobb lengst mulig, sier han.Lettere å kombinere uføretrygd og arbeidI 2013 var forventet pensjoneringsalder 63 år for en person på 50 år. Det er 0,7 år lavere enn i 2010. Forventet pensjoneringsalder er den alderen personer som fortsatt ikke hadde tatt ut pensjon (f.eks. uførepensjon) ved 50 år, i gjennomsnitt starter uttaket av pensjon.Nedgangen skyldes ifølge Lien, først og fremst at svært mange tar ut alderspensjonen tidlig etter at pensjonsreformen trådte i kraft. At mange tar ut pensjon tidlig, betyr for de fleste heldigvis ikke at de også slutter i arbeid. – Ved utgangen av 2013 mottok 11 prosent av befolkningen uførepensjon ved 50 år og 28 prosent ved 62 år. Vi kan altså grovt si at 17 prosent av befolkningen blir uføre mellom 50 og 62 år. Når så mange slutter i arbeid av helsemessige årsaker, er det selvsagt utfordrende å øke yrkesaktiviteten. På kort sikt er det lettere å påvirke personer som slutter i jobb uten at det har noen direkte helsemessig årsak. Mange kan imidlertid jobbe helt eller delvis, til tross for helseproblemene, hvis arbeidet legges tilstrekkelig til rette. Heldigvis er det derfor tross alt også mange som jobber delvis ved siden av uførepensjonen. Nesten 40 prosent av uførepensjonistene i 2011 hadde noe lønnsinntekt ved siden av uførepensjonen. Med den nye uføretrygden som trer i kraft fra 2015, vil det bli lettere enn i dag å kombinere uføretrygd med arbeid. Det vil forhåpentligvis føre til at uførepensjonister som har noe restarbeidsevne i behold vil jobbe mer enn før, sier Lien.