Prosjekt arbeidsglede

Liv er i hundre

- Det er viktig å kunne gå på jobben selv om du av og til må si fra om at du har en dårlig dag, sier Liv Johansen (55). Fra å være langtids sykmeldt i 2007 er hun siden januar i år tilbake i full jobb.

Av Tora Herud, 19. november 2012

Liv Johansen (til Venstre) og hennes arbeidslivsveileder Grethe Endresen. (Foto TH)

Liv Johansen (til Venstre) og hennes arbeidslivsveileder Grethe Endresen. (Foto TH)

Liv var en av 142 deltakere i prosjekt Arbeidsglede i Helse Nord (Nordland, Troms og Finnmark). Det handlet om å finne nye verktøy for sykefraværsarbeid. Grethe Endresen (47) var Livs arbeidslivsveileder i prosjektet.I stedet for ensidig fokus på symptomer, diagnose og medisin, ble oppmerksomheten i prosjektet flyttet til fraværsårsaker og ikke minst muligheter. Slik som ressurser, interesser og kompetanse, skriver forsker Dorthe Eide, forsker ved Handelshøgskolen i Bodø/Universitetet i Nordland i rapporten ”Fra sykefravær til aktivitet?”. Hun har fulgt prosjektet og evaluert det. Blant de 84 som svarte på hennes undersøkelsen ett år etter, var 69 prosent aktive i yrkeslivet.Les også: Jakten på friskfaktorerDet er gått noen år siden prosjektet avsluttet og det er en stund siden Liv Johansen (55) og Grethe Endresen (47) i Bodø møttes sist. Men samtalen dem imellom flyter lett.Grethe: Det fantastiske for deg Liv, er jo at du var helt utbrent, og nå er du på fulltid tilbake i jobb.Liv: Jeg er sykepleier og var leder av blodbanken, og det var mange tøffe tak både på jobben og privat, som førte til at jeg ble syk.Grethe: Du er en type som gjerne vil gjøre ting ordentlig.Liv var så sliten vinteren 2007, at hun mest satt hjemme i sofaen med armene støttet opp av puter. Bare navnet på prosjektet Arbeidsglede, provoserte henne og gjorde henne sint. Grethe jobbet i personalavdelingen på sykehuset i Bodø, og deltok i prosjektet ved siden av full jobb. Hun er sosionom og med blant annet en master i ledelse i tillegg. Nå jobber hun i Nordland Fylkeskommune.Les også: – Start karriereveiledning tidligGrethe: Jeg ble testet for å finne ut om jeg passet til å være veileder i prosjektet, og jeg lærte utrolig mye. Vi var ti stykker som fikk opplæring i testverktøyet, lærte litt om teorien og tankene bak prosjektet. Vi lærte en måte å stille spørsmål på, for å finne ut hva som tapper en person for energi og hva som gir energi.Liv: Første delen av testen gjorde jeg på nett. Jeg skåret høyt den kunstneriske siden, og på orden og system. Samtidig kunne jeg bli flinkere til å tenke positivt, og jeg trengte noen som trodde på meg.Grethe: Liv var opptatt av jobben hele tiden, selv om hun var sykmeldt. En gang sa hun at hun trodde hun aldri kunne bli frisk igjen. Men det har hun klart!Liv: Prosjektet, og trening sammen med en fantastisk fysioterapeut, var det som hjalp meg.Grethe: Det viktigste var bevisstgjøringen av folk. Hvor har de sine styrker og svakheter? Hvor henter de energi, og hvor tappes de for energi?Liv: Det var lett å bli fanget av det jeg ikke rakk, og glemme å tenke på det som går bra og det jeg har klart. Ett år etter at jeg ble sykmeldt, byttet jeg jobb. Jeg måtte gjennom to sorgprosesser, først over å bli langtidssykmeldt og deretter over at jeg sa fra meg lederjobben min. Det var også trist at jeg ikke fikk flytte over i den nye blodbanken jeg hadde vært med å planlegge i detalj. Jeg ble syk midt i flytteprosessen. Men lederne mine sa de ville finne noe de kunne bruke meg til. Og jeg ble flinkere til å tenke på det jeg fikk til. Det er viktig å kunne jobbe seg ut av offerrollen, selv om jeg hadde trengt å være offer en stund.I dag er Liv Johansen kvalitetsleder ved Diagnostisk klinikk i Nordlandssykehuset  , en jobb hun har trappet gradvis opp til. Lenge jobbet hun 80 prosent stilling, men siden nyttår er hun tilbake i 100 prosent stilling. I fritiden fyller hun på med friskfaktorer som kunstner.Grethe: Jeg husker da du fortalte at du hadde vært på et møte uten å være 100 prosent forberedt. Det var et framskritt.Liv: Jeg har aldri tidligere fått noen form for yrkes- eller karriereveiledning. Jeg hadde barn, kunne ikke flytte  og valgte utdanning etter hva som var mulig i Bodø.Grethe: Veilederne i Finnmark erfarte at deltakerne i prosjektet der hadde færre muligheter til å bytte jobb. Men selv om noen hadde behov for å prøve seg i en annen jobb så handlet prosjektet om bevisstgjøring i egen jobb. Hele prosjektet var ambisiøst og krevde en bevisst holdning fra ledelsen, men jeg er ikke i tvil om at dette er et verktøy som kan brukes. Det passer som hånd i hanske med relasjonsledelse, det å være en tydelig og engasjert leder. En som kjenner medarbeiderne sine godt nok til å ha tydelige krav og forventninger til jobben de gjør.I gjennomsnitt møttes deltakerne og yrkesveilederne 2-3 ganger og snakket sammen i til sammen 9 timer.