Livsløpsnøytral form for rettferdighet

Bjørnholt fulgte for noen år siden opp Erik Grønseths forskningsprosjekt «Ektefelledelt arbeidstid» fra 1970-årene, som ble gjennomført etter initiativ fra lege og direktør i Norsk familieråd, Ola Rokkones. Hun intervjuet ekteparene 30 år etter, for å finne ut på hvilken måte deltidsarbeid og deltidsomsorg påvirket parenes karriere, ekteskap og deres barns holdninger i dag. Parene tilpasset jobben etter familiens behov, og ikke omvendt.I dag ser deltidsparene stresset og hvor hardt de unge jobber nå, opp mot at det alltid var en hjemme, da de selv hadde små barn. De opplevde at det  var hyggelig, fredelig og ikke stressende og en fordel å ha tatt det med ro mens barna var små. Parene framhevet også at de har vært mye friske, sammenlignet med andre som var foreldre på den tiden Og så ser det ut som om likestilling er bra for kjærligheten; flertallet var fortsatt gift, sier Margunn Bjørnholt. Motstrømsforskning på 70-talletMens kvinnebevegelsen krevde fulltidsjobb og barnehager, var Grønseth skeptisk til institusjonalisering av barndommen og fryktet at kvinner ville bli dobbeltarbeidende. Feminister og politikere mente folk ikke hadde råd til å jobbe deltid.- Mens tanken var at kvinner skulle frigjøres gjennom lønnsarbeid, prøvde man i dette prosjektet  ut en modell der man delte på både det lønnede og det ulønnede arbeidet. For at kvinner skulle kunne jobbe utenfor hjemmet, måtte mennene komme hjem, og løsningen var å jobbe deltid begge to. Parene jeg intervjuet var spesielle. For mennene var det karrieremessig ikke noe problem at de jobbet deltid i flere omganger og, for en del, til sammen i flere år. Den økonomiske belastningen tok de selv, og de fleste mennene mener de har tatt igjen det tapte senere. Men noen, og særlig kvinnene, opplevde at de tapte på det, Mens de fleste mennene hadde høyere utdanning, tok kvinnene mer utdanning etter hvert, og fikk dermed flere avbrekk fra arbeidslivet.Løste oppgavene i familienFire av ti kvinner i Norge jobber deltid. Av kvinner med barn jobber halvparten deltid. Men samfunnets norm er at både kvinner og menn skal jobbe fulltid, dele permisjonen og at alle barn skal være i barnehage. Bjørnholt ønsker å utfordre denne fastlåste måten å forstå likestillingen på.-Prosjektet til Grønseth og Rokkones var å tenke annerledes. De mente at hjemmearbeidet var viktig og at det måtte ryddes plass til det. Den gangen manglet det barnehager, og tanken var også  at barn har det best hjemme mens de er små, og derfor valgte de en delt ordning. Men det kostet, og deltidsparene måtte ofre noe, som å avstå fra bil og  hytte. Dette var kombinert med miljøbevissthet. Lage egen mat og bake eget brød. Oppgaver som nå i større grad er overført til markedet, sier hun.-Nedjusterer ambisjonene sineMargunn Bjørnholt mener det er med stor risiko kvinner i dag jobber deltid.-Det at hun har gjort mer gratis for fellesskapet regnes ikke med ved en skilsmisse. Par i dag snakker ikke om ekle ting som penger, pensjon og husarbeid. Det truer kjærligheten, og så blir det bare tilfeldigvis sånn at kvinnene kommer til å svi. Forskerne Sigtona Halrynjo og Selma Therese Lyng har sett på hvordan karrierepar  med høye ambisjoner ordner seg. Deres forskning viser at det først og fremst er kvinner som  omorienterer og nedjusterer ambisjonene sine på grunn av familien. Det er klart dette er økonomisk risikabelt for kvinner i dag, når reglene ved samlivsbrudd er blitt mindre gunstige for den som har tatt en større del av arbeidet i hjemmet. I dag er det kvinners private ansvar å få arbeid og karriere til å gå i hop. For parene på 70-tallet var rettferdig fordeling også av muligheten til å gjøre karrriere, en del av deres kjærlighetsprosjekt. Begge skulle gjøre karriere og utvikle seg personlig. Da måtte han ofre noe og også jobbe deltid, sier hun.-Omsorg er livsnødvendig-All omsorg kan ikke flyttes over til staten og markedet. Det er kvinner som stort sett tar seg av både betalt og ubetalt omsorg, og de straffes med at det er dårlig betalt. Det har vært en eksplosjon av barnehagekapasitet, men det har ikke vært satset nok på utdanning av førskolelærere. Vi ser en nedgang i antall søkere til utdanningen, dette kan ha noe med den lave verdsettingen å gjøre, sier Bjørnholt.Hun synes vi bør tenke over at barn er forskjellige.-Det er enighet om at dagens barnehager ikke er godt nok rustet til å ta imot ettåringene, likevel blir man nærmest uglesett om man antyder at ikke alle ettåringer bør i barnehagen, slik at foreldrene kommer seg raskest mulig tilbake i jobb. Hvor mye tid skal den enkelte familie bruke på lønnsarbeid? Nå tenker vi at kvinner skal jobbe like mye som menn selv om de er gravide, føder og ammer barn. Jeg mener det er undervurdert hvor lite likestilt arbeidslivet er. Det handler mye om penger og makt, og ingen vil være med på å diskutere en samfunnsmessig løsning på dette, sier hun.-Kvinner må te seg som mennI 1992 fikk vi i Norge en ordning med omsorgspoeng (pensjonspoeng) for omsorg av blant andre barn under sju år.-Husmorlønn er imidlertid alle imot. Kvinner tjener som gruppe 60 prosent av det menn gjør. Samtidig blir lønnsarbeid stadig viktigere som grunnlag for rettigheter. Det er problematisk og fører til at kvinnene ender opp som minstepensjonister. Av totalt 165.000 alderspensjonister med minstepensjon er nesten ni av ti kvinner (Nav 2013). Familiene selv kan ikke løse alt dette. Samfunnet griper kraftig inn når det gjelder hvordan det enkelte par skal dele foreldrepermisjonen, men ikke når det gjelder hvordan foreldre med felles ansvar for barn skal dele de øknomiske konsekvensene av foreldreskapet, sier hun.Margunn Bjørnholt mener vi trenger å diskutere en livsløpsnøytral form for rettferdighet, der det ulønnede omsorgsarbeidet teller med.-Selv om det skjer endringer, kommer nok kvinner og menn fortsatt til å leve ulike liv lenge. Hvordan kan vi likevel oppnå økonomisk rettferdighet for begge to? spør hun og viser til at FNs kvinnekonvensjonskomite har uttrykt bekymring over manglende likestilling i det norske arbeidsmarkedet, urettferdige regler ved  samlivsbrudd, og negative konsekvenser for kvinner som følge av nye pensjonsregler.