Lykkes med å utdanne ansatte

I 2008 hadde omsorgstjenesten i Larvik kommune 950 årsverk. Rundt 400 av de ansatte i disse stillingene hadde grunnskole som høyeste utdanning. Med mer utdanning er farene for helseproblemer og ekskludering fra arbeidslivet mindere.- En kartlegging viste at 158 av våre ansatte med kompetanse på nivå med helsefagarbeidere, ville gå av med pensjon i løpet av de nærmeste 8-10 årene, dersom de fortsatte til de fylte 67 år. Rekrutteringen av unge fra videregående skole var årlig kun mellom 5 og 8 lærlinger til dette yrket. Samtidig visste vi også at unge enda ikke er etablert i sine liv og trolig vil flytte på seg før de gjør det. Og det er ikke sikkert de blir i Larvik, sier Müller.Les også:Utdanning etter kartleggingGir voksne nødvendig utdanning53 voksne tok fagbrevBlant de 400 ufaglærte viste det seg å være flere med lese-, skrive- og mattevansker.- Vi søkte derfor Program for basiskompetanse i arbeidslivet – BKA om midler til å heve kompetansen, og vi har fått uvurderlig støtte til de kullene vi har hatt – og fremdeles har under utdanning. I løpet av den tre år lange prosjektperioden oppnådde 52 av 95 deltakere å få fagbrev, den yngste var 35 år og den eldste 62 år, sier Pippi Müller.En av dem med fagbrev er Vibeke Haugsnes (55), som seniorpolitikk.no intervjuet i 2010. Hun hadde da jobbet de siste tre årene på Furuheim sykehjem i Larvik og før det litt med utviklingshemmede. Av utdanning hadde hun ettårig handel- og kontorskole, og hadde jobbet på kontor.- En lang sykmelding og det at jeg var hjemmeværende etter en skilsmisse, alt i alt rundt ti år til sammen, gjorde det nesten håpløst å få fast jobb igjen som 50-åring. Jeg tror jeg søkte 200 jobber. Jeg søkte på alt mulig, men vi er for gamle til å hoppe fra vikariat til vikariat, sa Vibeke Haugsnes til seniorpolitikk.no den gangen. På sykehjemmet startet hun i en gruppe sammen med såkalte husmødre, det vil si personale som sørger for at beboerne på sykehjemmet får måltidene servert på en rolig og hyggelig måte. Etter at hun begynte på helsefagutdanningen, gikk hun gradvis over til pleieoppgaver.Kvaliteten på tjenestene heves- Prosjektet lærte oss at gjennomføringsprosenten økte med mindre klasser, så vi gikk fra å ta opp 35 eller 30 deltakere i året til 20 elever i året fra 2011. Opplegget er godt forankret hos lederne som plukker ut mulige deltakere og heier på dem under veis. Noen er vikarer, andre jobber i små stillingsprosenter og de eldste har kanskje ikke videregående skole, fordi det ikke var vanlig da de vokste opp. Det er også viktig at Sandefjord videregående skole kommer til oss og at undervisningen foregår her i Larvik kommune, sier Pippi Müller. Hun mener at kommunen med denne ordningen får bedre kvalitet gjennom flere med fagbrev.- Vi har oftere tilgjengelig kompetanse nå enn før, og deltakerne er også borgere av Larvik kommune. Økt stilling gir økt lønn og flere områder den enkelte kan jobbe på. Det handler om kvalitetsutvikling av våre tjenester, om økt mestring og om større sannsynlighet før økte stillinger og redusert risiko for av ulike årsaker å falle ut av arbeidslivet (for eksempel med uføretrygd). En årsak til det kan være at ufaglærte oftere enn andre havner i grenseland for å utføre arbeidsoppgaver de ikke er kvalifisert for eller som kompetansen deres ikke gir nok mestring for. De kan blant annet være mer utsatt for vold og trusler fra brukerne, sier hun.Lønner seg å utdanne voksnePippi Müller mener det er viktig å utvikle kvaliteten på tjenestene, og mener det lønner seg å utdanne voksne, dyktige, ufaglærte praktikere, men også fordi de i større grad enn unge, blir boende i Larvik og forblir en stabil arbeidskraft.- Vi satser på kompetanse på en helt annen måte nå enn før, og vi er også kommet med i et skandinavisk samarbeide om voksnes kvalifisering. Her både deler vi av våre erfaringer, men mottar også verdifulle innspill omkring voksnes kvalifisering. SkanKomp-prosjektet har vært et treårig prosjekt, der Larvik Kommune har vært en partner fra 1.8.2011 og fram til prosjektet avsluttes 31.7.2013. Gjennom denne perioden har vi utviklet nyttige nettverk som vil leve videre og som vil gi oss inspirasjon i vår framtidige satsing på kompetanse, sier Pippi Müller.Parallelt med TOPP-prosjektet har Larvik kommune også hatt et prosjekt kalt Miks – Muligheter, integrering, kultur og språk, med innvandrere og flyktninger som deltakere.- Miks er også gått fra prosjekt til drift. Flere fra Miks går videre på annen utdanning og noen også til helsefag, sier Pippi Müller. Program for basiskompetanse i arbeidslivet – BKA om midler til å heve kompetansen