Mange og brede veier bort fra arbeid

Halvorsen har på vegne av Nordens Välfärdscenter, på oppdrag fra Nordisk ministerråd, utarbeidet rapporten ”Det dreier seg om helse og arbeidsglede. Om seniorer, arbeid og pensjonering i Norden.” Rapporten studerer hva som gjøres og oppnås for at flest mulig seniorer kan fortsette flere år i arbeid, dersom de ønsker det og har helse til det.- Ikke de samme jobbene- Alle landene har ikke nødvendigvis noe de eksplisitt kaller seniorpolitikk eller trepartssamarbeid, slik som vi har i IA-avtalen. Det er tre begreper som fortrinnsvis brukes i Norge, tror jeg. Det betyr ikke at de andre landene ikke gjør noe. De har lignende type virkemidler, men det er bare Norge som for eksempel har et Senter for seniorpolitikk, sier han.- Finland har en type seniorpolitikk, der de legger vekt på forebyggende tiltak på arbeidsplassen. Yrkesdeltakelsen der er lavere enn i Norge, men utgangspunktet var enda dårligere. Finland hadde en tradisjon for tidligpensjonering, blant annet på grunn av mange krigsskadde. Det var også en politikk i for eksempel landbruket og andre deler av næringslivet, der en forsøkte å få til en omstilling gjennom tidligpensjonering, for at de unge skulle slippe til. Men det virket ikke. Det handler ikke om de samme jobbene.  Det er snarere slik at når flere jobber, så skapes det flere jobber. Landet hadde dessuten hatt et tett forhold til Sovjetunionen, og finnene ble hardt rammet av økende arbeidsledighet da unionen gikk i oppløsning i 1991. Men blant annet takket være typisk finsk stayer-evne, har de jobbet målbevisst og langsiktig for å øke yrkesdeltakingen, også blant eldre.Veiene bort fra yrkesaktivitet”Den store utfartsveien fra arbeidslivet er av helsemessige årsaker og via sjukefravær og uførepensjonering/førtidspensjonering allerede i 50-årsalderen. Den andre hovedveien er individuell, selvvalgt og fleksibelt uttak av alderspensjon i 60-årene. Den tredje hovedveien har mer bakgrunn i forhold i arbeidslivet og arbeidsplassen: Arbeidsmiljø og ledelse så vel som store omstillinger og nedleggelser. En fjerde hovedvei kommer som følge av formelle og uformelle stengsler når det gjelder aldersgrenser, uvitenhet, fordommer og diskriminering. Ofte virker flere av disse faktorene og hovedveiene sammen og forsterker hverandre”, leser vi i rapporten.Der benyttes begrepet senior om aldersgruppen 50-70 år, men rapporten vier gruppen 55-65 år mest oppmerksomhet, fordi det er i denne fasen det meste av avgangen fra arbeidslivet skjer.- Hva som motiverer til å fortsette i arbeid eller å slutte, varierer. Det som skjer mellom deg og meg på jobben og i familien er viktig, men også det som er av incitamenter gjennom blant annet pensjonsreformene. Det ligger for eksempel sterke incitamenter til at uførepensjon blir brukt ved omstillinger i arbeidslivet. Det er mye skjult arbeidsledighet i dette. Norge har et stabilt høyt antall uførepensjonerte og lav arbeidsledighet sammenlignet med for eksempel Sverige. Men begge land har høy yrkesdeltakelse. Det er viktig å ikke glemme de uføre, når vi snakker om at flere skal fortsette lenger i arbeid. Island har høyest yrkesdeltakelse i Norden, og de har ingen egen seniorpolitikk og ingen god pensjonsordning. Sverige har bedre beskyttelse for eldre arbeidstakere i lovverket sitt enn Norge. De har også mange ulike tiltak som er annerledes enn her, sier han, og nevner ”Ny start – jobb” som ekstra gunstig ordning.- Danmark var tidlig ute med å endre førtidspensjonsordningen, ved fortrinnsvis å gi tilbud og forventing om jobb i stedet for pensjon. Danskene har fått et tøffere arbeidsliv med mer fleksibilitet. ”Lett at hyre, lettat fyre”, som det kalles på dansk. Spørsmålet er om vi kan lære noe av danskene, på godt og vondt? Med den nye regjeringen i Norge  kan vi kanskje få litt mer eksperimentering her. Da er det viktig å lære av andres erfaringer, og også å evaluere det vi selv måtte prøve ut, sier Bjørn Halvorsen.Høyere skatt, mindre pensjon eller jobbe mer?Seniorene jobber lenge i Norden, sammenlignet med andre land i Europa. Samtidig føder nordiske kvinner i gjennomsnitt flere barn enn kvinner lenger sør i Europa. Likevel får også vi i Norden aldrende befolkninger på lengre sikt.  Det gjør at vi enten må betale mer i skatt, eller få mindre i pensjon eller jobbe mer.- At vi lever lengre er bra, men det blir flere eldre i forhold til unge i årene som kommer. Skal vi fortsette å ha gode pensjoner og gode helse- og omsorgstjenester, vil det bli dyrere og noen betale dette. Norge og Sverige er noe bedre stilt enn de andre landene.Noe kan skyldes at vi har et godt arbeidsliv, god utdanning, høy innvandring og høyere fødselsrater, sier han.Bør håndtere uførepensjoneringen bedre- Pensjonsreformene bidrar til at folk jobber lenger. IA-avtalens delmål 3 handler om å forlenge eldres yrkesaktivitet, og den kan bli enda bedre enn den er nå. Vi bør først og fremst bli bedre til å redusere uførepensjoneringen. Virksomhetene bør kunne ta større økonomisk ansvar, og myndighetene bør kunne øke de økonomiske incitamentene, både positive og negative. Bjørn Halvorsen viser til Nederland som et eksempel. Der har arbeidsgiverne det fulle ansvaret for sykefraværet de første to årene.  Uføreforsikringen har arbeidsgiverpremier gradert etter hvor mange uføre de genererer, samtidig som det er premiefritak for å ansette folk med redusert helse. Både antall uføre og sykefraværet har gått kraftig ned over lang tid i Nederland. Det er neppe aktuelt å gå så langt som i Nederland, men det kan illustrere at det er mulig å ta andre grep uten å ødelegge den sosiale tryggheten, sier han.Fleksible ordninger og arbeidsgledeBli sett og brukt og verdsatt for det du gjør, det bidrar til god helse og til å ha det bra på jobben. Trives du ikke, og du samtidig har gode ordninger for å slutte, da velger du deg ut. Jeg mener at aldersgrensene i arbeidslivet må bort på lang sikt, men da må medarbeidersamtalen få et helt annet innhold og en helt annen konsekvens, for å si det slik. Noen ganger må en også kunne si at nok er nok. Vi kunne også, slik OECD peker på i rapporten «Ageing and Employment Policies: Norway 2013, Working Better with Age», godt være litt mer opptatt av mobilitet, også blant seniorarbeidskraften. Det er bra for samfunnet om flere jobber lenger, men den enkelte arbeidstaker må også føle at en er ønsket og at det er bra for en selv, sier han.