Mange slags bølger

Vi ser for oss frådende vannmasser – de rene tsunamier – som vil skylle inn over oss og så ta oss med i dragsuget ut i ulykka, eller rett og slett drukne oss alle. Ikke alle er på bølgelengde med NHO her, eller for den saks skyld med alle andre som etter alt å dømme frykter at vi over 60 blir til voldsomme brottsjøer som vil velte inn over landet og skylle vekk alt som er av velferdssamfunn. Aschehoug og Gyldendals ”Store norske ordbok” fra 1991 forklarer en vanlig oppfatning av bølge: ”… den forhøyning (med tilsvarende senkning) som danner seg i vannflate i slik bevegelse, og som synes å bevege seg: bølgene rullet, slo mot stranden.” Denne beskrivelsen får NHOs bølgevarsel til å virke litt mindre skremmende, iallfall ser jeg ikke for meg noen katastrofe. En annen sak er det at uansett hvordan bølgene er, så er de vanskelige å fange i musefeller. Det trengs bølgefangere, og de kan brukes i bølgekraftverk, som igjen skaper energi… Når tankene kretser rundt bøljan blå, foretrekker jeg lunkne bølgeskvulp rundt anklene, slike vi ikke trenger bølgebrytere for å beskytte oss mot. Eller de langsomme dønningene som gir ro i sjelen når vi setter oss ned og ser og lytter. De fleste av oss vil helst slippe å kave oss opp fra dype bølgedaler, men heller ri på bølgetoppene, gjerne på bølger av sympati eller begeistring. Som sagt: Det finnes så mange slags bølger: elektromagnetiske bølger, lydbølger og radiobølger – mange av oss i seniorklassen kjenner til både lang-, mellom- og kortbølge. Noen har bølger i håret og skjørt som bølger rundt leggene. Det finnes bølgeblikk og bølgepapp, grønn bølge, bølgende kornåkre og bølgende landskap, latterbølger, hetebølger og kuldebølger og menneskemasser som bølger fram og tilbake. Og ransbølger. I det hele tatt, det er så mye som bølger og mangt som skaper bølger. Nå bølger diskusjonen om eldre og trygd og arbeidsliv og velferd. Vil det fortsette som små krappe bølger med hvite skumtopper, slik det er i sterk vind på Mjøsa? De kan visstnok være vanskelige å mestre for fartøyer som seiler der. Eller blir det kraftige, farlige brenninger, slike som slår mot Norges karrige kyster? Hva vi enn legger i begrepet eldrebølge og lignende bølger: Ordet kommer fra det gammelnorske bylgja (fortsatt ifølge Store norske ordbok), som er beslektet med blant annet ball og belg og egentlig betyr ”noe svulmende”. Så vet vi det, her vi foreløpig står på land og lurer på om det er nok med redningsvest når båra bryt mot velferdsland. Bodil Bakken er journalist med erfaring fra Hamar Arbeiderblad, Lofotposten, NRK-Radio, Arbeiderbladet og Klar Tale i NTB. Bakken har blant annet holdt kåserier i radio.