Fornøyd styrer

Mangfold gir vekst

- Jeg liker å ha en sammensatt aldersgruppe på teamene mine, sier barnehagestyrer Linda Andersen og trykker seniorene til sitt bryst. De er stabil arbeidskraft, og de har det lange perspektivet med seg, om at ting ordner seg.

Av Astri Vannebo, 16. juni 2009

Linda Andersen

Linda Andersen

I skrivende stund er Linda Andersen strålende fornøyd. Teamene ved Hompetitten Kanvasbarnehage i Oslo er på plass, og styreren kan se høsten lyst i møte. Snart kommer også det aller siste tilskuddet; en godt voksen dame fra Sverige. 53 år gammel har hun jobbet et langt liv som førskolelærer. Linda ledet selv jobbintervjuet.Pedagogenes marked- Vi må selge oss! Det er pedagogenes marked nå, og vi må være ute i det markedet. Førskolelærerne kan bare velge og vrake. Det er side opp og side ned stillingsutlysninger. At det siste tilskuddet er godt voksent, er helt i tråd med Lindas aktuelle ønsker. Yngre og eldre medarbeidere utfyller hverandre. Også fra et barneperspektiv er det ønskelig med aldersmessig velbalanserte team. Mangfold gir vekst, mener den erfarne barnehagestyreren. Akkurat nå har hun mange yngre, og ønsker derfor eldre arbeidstakere for å balansere staben.- Og hva tror du må til for å beholde dem?- Gi dem utfordringer, så de ikke kjeder seg på jobben. Alle har behov for å bli brukt og å bli sett. Det er viktig å løfte opp den enkeltes kompetanse, slik at komplementære kompetanser i gruppen kommer til sin rett. Linda vet godt at arbeidet i en barnehage kan ta på. Derfor ønsker hun hele tiden å se hvordan en kan fylle på og lære teknikker for å jobbe uten å slite seg helt ut.-Å arbeide i barnehage kan være tappende, men samtidig utrolig givende. En er i interaksjon med så mange; foreldre, barn, samarbeidspartnere og kolleger.Én arbeidet fram til pensjoneringLinda har hele tjuefem års erfaring fra barnehage, hovedsakelig som styrer, og ønsker hele tiden å være i åpen kommunikasjon med sine ansatte. Hovedinntrykket hennes er at det er få som står ut til pensjonsalder i avdelingene. Hun kan i hele sin karriere bare huske én kollega som hun har vært med på å feire pensjonsavgangen til.For egen del har hun sett seg nødt til å skjerme seg for støy, og har akkurat byttet kontor. I tidligere tider satt hun gjerne med åpen dør og med barn kravlende rundt. Det går ikke lenger. Hun synes ikke at en medarbeider som nærmer seg seksti, skal måtte holde samme tempo som de yngste. Det er heller ikke nødvendig, sier hun, og mener at de eldre har så mye annet å by på; ro, erfaring og trygghet.