Riksrevisjonen kritiserer

Manglende grunnskoletilbud for voksne

I 2000 og 2002 fikk voksne lovfestet rett til tilpasset opplæring på grunn- og videregående skolenivå. Men siden den tid har deltakelsen vært svært lav og langt under myndighetenes forventninger. Riksrevisjonen retter skarp kritikk mot Kunnskapsdepartementet.

Av seniorpolitikk, 29. oktober 2008

Riksrevisjonens undersøkelse viser at svært mange kommuner ikke har et grunnskoletilbud for voksne og at de rettighetene som gjelder for målgruppen er lite kjent. Undersøkelser viser at andelen med svake leseferdigheter øker med økende alder. I aldersgruppen fra 56 til 65 år finner vi godt over 100 000 personer på laveste nivå når det gjelder leseferdigheter. En rapport fra Universitetet i Stavanger slår fast at leseferdighetenes betydning for deltakelse i arbeidslivet er stor. Voksne på laveste ferdighetsnivå har mer enn 12 ganger så høy risiko for ikke å være i arbeid, sammenlignet med de beste leserne. (Se egen sak: Svake leseferdigheter: Snubletråd for 100.000 seniorer) -Kjennskap til rettighetene er en forutsetning for at voksne med lav utdanning skal etterspørre opplæringen de har krav på, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.-Mange i denne gruppen har svake grunnleggende ferdigheter og vanskelig for å finne fram til offentlige skoletilbud på egen hånd. Voksne med lav utdanning vil også være en utsatt gruppe hvis arbeidsledigheten skulle stige, sier han. I rapporten (Riksrevisjonens Dokument nr. 3:14 (2007-2008)) spør Riksrevisjonen slik: I hvilken grad har Kunnskapsdepartementet ivaretatt sitt nasjonale ansvar for å bidra til å sikre at voksne får et tilbud om grunnopplæring i samsvar med rettighetene som kom i 2000 og 2002? Nedenfor følger noen av de viktigste funnene. Riksrevisjonens svar er tydelige og kritikken er hard:Svært lav deltakelse Den faktiske deltakelsen har hele tiden vært svært lav og langt under myndighetenes forventninger ut fra de utarbeidede anslagene. Mangler kunnskap og oversikt Omfanget av behovet for grunnopplæring er svært usikkert, og usikkerheten omtrent den samme i dag, som da rettighetene kom.  Få kommuner har i perioden 2005 – 2007 forsøkt å kartlegge voksnes grunnskolebehov. Halvparten av fylkeskommunene har ikke gjennomført kartlegging når det gjelder behovet for videregående opplæring.Folk får ikke informasjon Informasjonen har i liten grad nådd fram til voksne med lav utdanning. Rettighetene er fortsatt lite kjent både i befolkningen og i målgruppen. Halvparten av kommunene informerer ikke om voksnes grunnskolerett. Kommunene mangler tilbud  En tredel av kommunene har ikke grunnskoletilbud for voksne. Svært få småkommuner har et slikt tilbud. Undersøkelsen viser at det i perioden fra rettighetene kom, til i dag, i liten grad har blitt gjennomført tilsyn med kommunenes og fylkeskommunenes oppfølging av voksnes rettigheter.  Hovedkonklusjoner Det er vesentlige svakheter i myndighetenes arbeid med å gi voksne et tilbud om grunnopplæring, og de uløste oppgavene knyttet til voksnes deltakelse er fortsatt betydelige. Kunnskapsdepartementet må prioritere arbeidet med å bedre måloppnåelsen på området.