Maraton-løp ga fast jobb

Offenbach, en liten by i utkanten av metropolen Frankfurt i Tyskland.- Endelig er jeg et menneske igjen, sier Kuscheck. Den lille kvinnen kom fra det sørlige Polen til regionen ved Frankfurt i Tyskland for mange år siden. Nå er 61-åringen omsider blitt en del av det normale tyske arbeidsmarkedet.Det kostet krefter, både for den polske innvandreren og for det lokale tyske arbeidskontoret.  – Det tok to år med stadig oppfølging, forteller Francesca Palma, selv innvandrer fra Italia. Nå jobber hun i et lokalt jobbsenter innenfor den lokale arbeidsformidlingen i Offenbach i den tyske delstaten Hessen. Palma er en del av et prosjekt innenfor rammen av det nasjonale tyske programmet Perspektive 50 +, som er rettet inn mot langtidsledige arbeidstakere over 50 år. Hun kaller seg for jobbcoach. Koster tid og pengerVeteranen Åsmund Lunde i Senter for seniorpolitikk mener at slike historier viser hvordan flere av Norges naboland går nye veier for å få seniorer inn i arbeidslivet. – Arbeidsformidlerne får rom for å følge opp seniorer som står utenfor arbeidslivet. Det krever tid og koster penger. Tilnærmingen vi ser i det tyske programmet Perspektive 50 + er litt annerledes enn vi er vant til i det norske arbeidsmarkedet. Men resultatene taler for seg, mener Lunde. Den norske senioreksperten deltok på en konferanse i regi av OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) i Tyskland i juli. Ble nesten uvennerUnderveis ble Kuscheck og arbeidsveileder Palma nesten uvenner, men kom etter hvert på bølgelengde. For arbeidsformidleren Palma er slike oppdrag en intens opplevelse som krever at hun skrinlegger alle forhåpninger om en rolig jobbtilværelse.Krystynas historie er også en fortelling om hvordan det finmaskede tyske apparatet for arbeidsformidling prøver ut nye og integrerte løsninger for å få de svakeste sliterne tilbake til arbeidsmarkedet, selv etter et årelangt fravær med sosialhjelp som viktigste inntektskilde.Minijobbene er omstridteKrystyna Kuscheck var hjemmeværende og hadde ansvaret for hele ti barn mens hun gikk ledig, fire egne barn og seks fosterbarn.  Hun innrømmer at hun hadde mer enn nok gjøre på hjemmebane, og likte ikke at en viss saksbehandler fra det lokale jobbsenteret begynte å melde seg for å formidle en såkalt minijobb. Det er deltidsjobber som kaster lite av seg, men som kan virke som en overgang fra en årelang tilværelse som arbeidsløs inn mot det normale arbeidsmarkedet. Minijobbene er omstridte i Tyskland, men også populære blant ungdom og kvinner med behov for deltidsjobber. De kan også være verdifulle for slitere som har vært ledige i årevis.- Jeg ble irritert på denne damen, som ikke ga seg, sier Kuscheck og skotter bort på Palma mens arbeidsmarkedseksperter fra flere OECD-land tar seg en kaffepause for å fordøye inntrykkene fra jobbsenteret i Offenbach.- Men jeg begynte jo samtidig å tenke på en jobb.  Og jeg følte meg stresset hele tiden, og fikk komplekser. For egentlig ville jeg ha jobb, men fikk ingen. Hvorfor skulle alle andre få seg en jobb, og ikke jeg, sier Kuscheck.- Du fikk vel spørsmål om hvorfor i all verden du skulle bry deg om en jobb med ansvaret for så mange barn og en alder godt opp i 50-årene?- Jo, men jeg skjønte at en tilværelse bare i hjemmet ikke var nok for meg. Kontakten med jobbsenteret hadde gjort meg moden for å gjøre et fremstøt. Og en dag fikk jeg en mulighet gjennom min ene datter, og slo til, mener Krystyna i dag. Jobb, sykmelding…Det ble minijobb, så et par sykmeldinger og deretter gjennombruddet inn i det normale arbeidslivet: Hun fikk jobb som hjelpepleier ved et sykehjem i distriktet, og jobber fortsatt i sykehjemmet. Og den temperamentsfulle polske kvinnen er i tillegg i bruk som et slags utstillingsvindu for den samordnede virksomheten som det lokale jobbsenteret i tettstedet Offenbach i utkanten av Frankfurt utøver for seniorer i arbeidsmarkedet,- Så hva sier du i dag?- Jeg er en helt annet person. Endelig er jeg et menneske igjen, sier Krystyna. Hun ble gjenstand for saksbehandlingen i det nasjonale prosjektet Perspektive 50 pluss, som har feiret triumfer i Tyskland. Saksbehandler Petra var en av dem som ble satt inn for å hjelpe Krystyna tilbake til jobbtilværelsen, og hun ble en nøkkelperson. Tilfellet Krystyna Kuscheck ble behandlet som en del av det såkalte Impuls-programmet i Jobbsenteret. Det er spesielle tiltak rettet inn mot langtidsledige som har stått utenfor arbeidsmarkedet i minst to år: Saksbehandleren bruker lang tid på hver ledig, kommer stadig tilbake og tar tiden til hjelp. Prosjektet har en overraskende høy suksessandel. Jobbsenteret setter opp årlige mål for virksomheten, og resultatene viser seg å ligge på godt over 90 prosent.Jobbformidler Palma følger opp- Krystyna var ganske irriterende, men vi brukte tiden godt etter hvert, sier Palma.- Og i slike prosesser er det nødvendig å innse at du må være åpen og forberedt på at du får impulser selv også. Jeg måtte ta meg sammen og ta et ganske langt skritt tilbake for å se hele mennesket som jeg hadde foran meg: Hva slags muligheter hadde Krystyna for å komme i en jobb igjen? Det er viktig å se mulighetene hos et enkeltmenneske, og ikke bare problemene som du står overfor i møtet med langtidsledige seniorer. Og denne prosessen forandret meg, sier Palma. Bedre hjelp presser seg fremPresset for å gå nye veier for å få arbeidstakere tilbake i jobb har vært høyt i en rekke europeiske land der ledigheten har vært adskillig høyere enn i Norge, både før og etter finanskrisen i 2007-2008.  Langtidsledigheten er en hodepine i alle europeiske land, særlig blant de yngste, men også blant godt voksne arbeidstakere som stadig oftere blir kalt for seniorer av nasjonale politikere. Dette bakteppet har bidratt til en jakt på nye sosiale verktøy som faktisk gir resultater. Tyskland er ett av dem. EUs økonomiske stormakt fremstår i dag som en suksess, med en ledighet som ligger ned mot 5 prosent.  For 20 år siden var bildet et annet. Den gang lå arbeidsledigheten på rundt 10 prosent, og langtidsledigheten var en kronisk hodepine. Inntrykket av stillstand var avgjørende for at forbundskansler Helmut Kohl i 1998 tapte valget for Gerhard Schröder. Tyske reformerTøffe sosiale reformer tidlig på 2000-tallet bidro til nye virkemidler også i arbeidsmarkedspolitikken. Perspektive 50 + er et av de sosiale eksperimentene som kan vise til gode resultater for å få seniorer utenfor arbeidslivet tilbake på jobb. Og i denne verktøykassen finnes også rom for å en form for individuelle oppfølging, en slags skreddersøm. Fleksibilitet er et stikkord for programmet i et land som mange nordmenn ellers forbinder med stive regler, orden og disiplin. Kanskje kan det være noe å lære fra Perspektive 50+ også for norske myndigheter når den økende ledigheten også i Norge kommer stadig høyere på dagsordenen.Mannen bakReiner Aster leder det nasjonale tyske selskapet ”gsub” (Gesellschaft für soziale Unternehmensberatung) som har har spilt en nøkkelrolle i oppfølgingen av Perspektive 50 +. Han er også en av arkitektene bak Perspektive 50 Pluss. Aster mener at prosjektet gjennom sine resultater har vært levedyktig og legger fram tall som viser at flere seniorer er kommet i jobb etter at programmet de siste ti årene har fått en stadig større plass i tysk arbeidsmarkedspolitikk. Det fremstår derfor som et aldri så lite paradoks at programmet faktisk går mot slutten etter en hestehandel om arbeidsmarkedstiltakene og pensjonsreformer for tyske industriarbeidere da Angela Merkels siste regjering ble til høsten 2013.- I hvilken grad har Perspektive 50+ bidratt til å øke den offentlige bevissheten i Tyskland om seniorenes situasjon i arbeidsmarkedet?- Tilbakemeldingene tyder på at mange mennesker føler at de blir tatt mer på alvor enn tidligere. Folk som tidligere følte seg som ganske anonyme, forteller at de blir sett på en helt annen måte av andre, sier Aster.- Programmet skal avsluttes. Hva blir virkningene, slik du ser det?- Endringene skal ikke svekke arbeidstiltakene for seniorer, slik vi får høre det fra alle parter. Men jeg er skeptisk, sier Reiner Aster.