Nedbemanning

Mediene tømmes for seniorer

Norske mediebedrifter kutter kostnader. Ifølge Aftenposten er den samlede summen over én milliard kroner. Den ene bedriften etter den andre nedbemanner, i alt mellom 600 og 700 årsverk, skriver journalisten.no. Ansatte tilbys solide sluttpakker og gavepensjoner i tillegg til AFP.- Mange av idealene som framheves i forbindelse med pensjonsreformen, er problematiske å etterleve i praksis, slik som at Norge trenger at folk jobber lenger, sier Kristin Skogen Lund, direktør i Aftenposten.

Av admin_senior, 15. desember 2008

De eldste, og medarbeidere med lang erfaring, lokkes med flest goder for å slutte. Her er noen eksempler på tilbud og reaksjoner: Aftenposten tilbyr ansatte som går av med AFP, gavepensjon i tillegg. I samme avis tilbys ansatte med mer enn 15 års ansiennitet 2 års lønn i sluttpakke. Ansatte som i tillegg er over 50 år i alder, får 2,5 års lønn i sluttpakke. VG tilbyr gavepensjonspakker til 22 ansatte over 62 år. I Bergens Tidene vil 40 personer ved utgangen av året være i posisjon til å få tilbud om førtidspensjon. Det vil si å gi gavepensjon til alle som fyller 62 år innen utgangen av 2010. Andre tilbys sluttpakker bestående av fra tre til tretti måneders lønn, avhengig av ansiennitet og alder. 750 ansatte i NRK fikk tilbud om frivillige sluttpakker. Vel 20 skal ha ønsket et slikt tilbud, noe som var noe mindre enn ventet. I Dagens Næringsliv vil de ansatte ikke følge eksempelet fra ledelsen og gå ned fem prosent i lønn. De vil heller ta ubetalt ferie eller nedbemannes. I både Edda Media og A-pressen protesterer de ansatte mot nedbemanning. TV 2 hadde for noen uker siden avtalt sluttpakker med 14 ansatte, i alt er det 72 årsverk som skal bort. Men 58-år gamle Davy Wathne fikk beskjed om å ”glemme det”, da han forhørte seg om sluttpakkene.(Kilder: VG, Dagbladet, journalisten.no, Bergens Tidende, Dagens Næringsliv, Aftenposten. Det tas forbehold om eventuelle endringer.) Hva betyr nedbemanningspraksisen i sentrale mediebedrifter for holdningene til eldre arbeidstakere i andre bransjer? Og hva gjør den med journalistikken? seniorpolitikk.no har spurt sentrale medieledere om dette.Direktøren om nedbemanningAftenposten går foran når det gjelder sluttpakker koblet opp mot alder. – Dere tilbyr gavepensjon i tillegg til AFP. Ansatte med mer enn 15 års ansiennitet tilbys to års lønn i sluttpakke, og de som i tillegg er over 50 år, får 2,5 års lønn. Har dere tenkt noe på at dette kan virke aldersdiskriminerende?- Det er et kjempedilemma. I vår laget vi Seniorforum i Aftenposten med tanke på en god seniorpolitikk for ansatte over 60 år, nettopp for å stimulere ansatte til å fortsette i jobben. Det innebar blant annet å gi folk en større grad av fleksibilitet, tilbud om rådgivningstjenester og forebyggende helsearbeid. Dette ble svært godt mottatt. Så kommer krisen, og vi blir tvunget til å nedbemanne, sier administrerende direktør i Aftenposten, Kristin Skogen Lund (42).- Hva skjer i den prosessen?- Vi har prøvd å finne gode, frivillige virkemidler. Aftenposten har mange svært ulike yrkesgrupper. Noen vil lett finne jobb i andre bransjer, andre er veldig spesialiserte og innrettet mot arbeid i avis, slik som for eksempel grafikerne. Og har du først kommet hit til Aftenposten, noe av det ypperste innen norske medier om jeg kan skryte litt, så er det ikke lett å bare gi opp yrket sitt. Det er vanskelig å få folk til å slutte frivillig. Blant dem som har takket ja til de frivillige ordningene, er det en overrepresentasjon av redaksjonelle medarbeidere som går med AFP. Det er eldre som ikke er avhengige av å finne ny jobb. – Mange av idealene som framheves i forbindelse med pensjonsreformen, er problematiske å etterleve i praksis, slik som at Norge trenger at folk jobber lenger. I Aftenposten er gjennomsnittsalderen over 50 år. Det er liten sirkulasjon, og mobiliteten blant ansatte over 55 år er svært lav. I en nedbemanningssituasjon kommer man ikke unna virkemiddelet som ligger i AFP med gavepensjon for de som har fylt 62, når alternativet er å sende yngre mennesker ut i arbeidsledighet. Vi er jo også avhengige av den fornyelse som ligger i det å kunne ansette nye og yngre medarbeidere.- Har ikke mediebedriftene selv litt skyld i det? Er det ikke slik at ingen seniorer slutter fordi ingen ansetter seniorer?- Det henger sammen med at særlig de journalistiske og grafiske disiplinene er ganske smale og har man først fått innpass i et av de store mediehusene, er ikke insentivene til å bytte beite til stede i særlig grad. Da blir det liten rotasjon i utgangspunktet, en overvekt av eldre arbeidstakere og ergo ikke mange åpninger for å ansette ytterligere fra den kategorien. Jeg skulle ønske det var en større dynamikk og skulle gjerne sett at vi også kunne ansette flere folk med lang fartstid. – I andre deler av samfunnet, som skole og helsevesen, vil det være behov for at folk jobber mye lenger.  Tror du journalistikken vil påvirkes av at mediebedrifter frister de eldste til å slutte?- Jeg liker å tro at journalister jobber objektivt og uavhengig, slik at de ser verden med et videre perspektiv enn sin egen arbeidsplass. Hvis ikke har de ikke noe i Aftenpostens redaksjon å gjøre, så det er jeg helt trygg på at ikke er noe problem, sier Skogen Lund.- Relativt få over 62 år i mediebedriftene- Hva er Norsk Journalistlags (NJs) holdning til at de eldste journalistene og/eller de med lengst erfaring tilbys de mest lukrative sluttpakkene?- Det er ingen tvil om at sluttpakkene rettes mot de eldste, og det er et stort problem at det skjer med slik tyngde. Samtidig er det viktig å belønne lang ansiennitet når det forhandles om sluttpakker. Dette er med andre ord er tveegget sverd. Men det er også et problem at det er relativt få arbeidstakere over 62 år i mediebedriftene. Så langt har det vært frivillige løsninger, men en del opplever nok at det ønskes at de går, sier NJ-leder Elin Floberghagen (39).- Tenker du at dette er en form for aldersdiskriminering?- Ja, det kan ha et element av det, men ikke nødvendigvis. Å koble AFP og gavepensjon er ofte en løsning som eldre arbeidstakere ønsker. Vi ser en litt annen tendens i NRK enn i aviser og nyhetsbyråer, færre tar AFP i NRK, men vi vet ikke hvorfor.- Hva gjør NJ for å stimulere journalister til å utvikle seg, utdanne seg og komme seg videre? – NJ har etablert en rekke ulike ordninger for etter- og videreutdanning, både gjennom Institutt for Journalistikk (IJ) og gjennom studiepermisjonsordningene. I den enkelte redaksjon er det likevel høyst ulikt fokus på kompetanseheving og planlegging, og også ofte mangel på langsiktig rekrutteringsstrategi.- Tror du journalistikken i forhold til seniorer i arbeidslivet vil påvirkes av at mediebedriftene frister de eldste til å slutte?- Det er det ikke lett å svare på. Jobber man i en bedrift der det mangler folk over 60 år, forsterkes det bildet. Redaksjonene tappes for viktig kompetanse hos dem som har mest erfaring. Mediebransjen er dessuten en markørbransje, faren er stor for at andre følger etter.- Et tankekors at de eldste slutter- Hva er Norsk redaktørforenings (NRs) holdning til at de eldste journalistene og de med lengst erfaring tilbys de mest lukrative sluttpakkene?- NR har ikke diskutert denne problemstillingen, men Mediebedriftenes Landsforening (MBL) hadde dette oppe som tema for noen år siden. Med tanke på at eldre som gruppe vil utgjøre en stadig større andel både av befolkningen og av avisleserne, er det et tankekors at de eldste i mediene slutter. De eldste har ofte lavt fravær og er stødig arbeidskraft, men de har gode ordninger som gjør det attraktivt å slutte, sier leder av Norsk redaktørforening og sjefredaktør i Agderposten, Stein Gauslaa (60).- Tenker du at dette er en form for aldersdiskriminering?- Ja, hvis man prøver å få de eldste til å slutte. Her i Agderposten praktiseres informasjon om mulighetene med AFP til alle som nærmer seg 62 år, men vi legger ikke press på noen. Enkelte ser at AFP gir dem så godt økonomisk utbytte, at de slutter. Andre velger å fortsette, og får kanskje arbeide med fagområder de er spesielt interessert i. De eldste er ofte ikke så lystne på å løpe etter brannbiler lenger. Å ensidig kvitte seg med eldre har jeg ikke så mye sans for.- Hva gjør redaktørene for å utvikle og utdanne de seniorene de har i redaksjonene? – Det er nok ofte for lite fantasi og mangel på oppfinnsomhet.- Tror du yngre journalister og journalistikken i forhold til seniorer i arbeidslivet vil påvirkes av at mediebedriftene selv frister de eldste til å slutte? – Jeg tror nok det kan ha en negativ innvirkning ved at vinklinger kan påvirkes av dette, sier han. Stein Gauslaa har nylig gitt beskjed om at han trekker seg som sjefredaktør.- Jeg blir i avisen til jeg fyller 62 år. Etterpå skal jeg gjøre noe annet. Jeg gir meg ikke, sier han.- Bakgrunn, alder og etnisitet er ikke uvesentlig- Tror du journalistikken i forhold til seniorer i arbeidslivet påvirkes av at mediebedriftene selv frister de eldste til å slutte?- Ja, det er naivt å tro at det ikke får konsekvenser. Journalistikk er et fag der personlige erfaringer er avgjørende for den virkeligheten man formidler til andre. Derfor er det ikke uvesentlig hva slags bakgrunn, alder eller etnisitet den enkelte har. En stor nyhetsdesk bør ikke være uten seniorer, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold (62).På valgdagen i USA 8. november i år, skrev VG på side 2: ”… Når McCain kjemper om å bli USAs president som 72-åring, kan vel andre også fortsette i jobben frem mot de 100. Pensjonsalderen kan heves flere hakk”. Nå vet vi at McCain tapte valget, men Hillary Clinton blir verdens viktigste utenriksminister i en alder av 61 år.