Meningsfull jobb og OK leder

Antall eldre over 67 år i Norge forventes å øke fra 600.000 i 2010 til 1,5 millioner de nærmeste 50 årene. Dette skyldes store fødselskull i tiden 1944 til 1973 og at folk lever lenger, ifølge SSB. Økningen fører til at vi i 2030, om mindre enn 20 år, vil mangle 10.000 sykepleiere og 45.000 helsefagarbeidere og hjelpepleiere, ifølge Midtsundstads og Bogens rapport ”Flere hender i pleie og omsorg – Hvordan kan seniorpolitikken bidra?”Ikke lett å rekruttere- Mange færre enn man antok for bare fem år siden, tar utdanning som helsefagarbeider. Håkon Høst fant ut at det er voksne svenske og filippinske pleiere som tar slik utdanning, i mindre grad andre, sier Hanne Bogen. Høst er forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), og tok doktorgrad i 2007 på ”Utdanningsreformer som moderniseringsoffensiv. En studie av hjelpepleieryrkets rekrutterings- og dannelseshistorie 1960-2006”.- Den viktigste kanalen for rekruttering til pleie og omsorg i dag er voksne kvinner over 40 år. Men hva skal vi gjøre på sikt, dersom de unge ikke velger dette yrket og det ikke er nok voksne kvinner å ta av? fortsetter Bogen.- Det er derfor det i pleie og omsorg er viktigere enn i noen annen sektor, å stelle pent med de ansatte man har, slik at de varer lenge, sier Tove Midtsundstad.Pleiere slutter tidligReell pensjoneringsalder for en 50-årig sykepleier eller helsefagarbeidere/hjelpepleiere er 60 år. Mange uføretrygdes lenge før de når 62 år og kan ta ut AFP eller særalderspensjon.- Uføretrygd er hovedveien ut for dem som slutter før fylte 62 år. Både sykepleiere, hjelpepleiere, helsefagarbeidere, hjemmehjelper og omsorgsarbeidere har særaldersgrense og kan, om de har jobbet i minimum 30 år, gå av med full tjenestepensjon når de fyller 65 år, eller ved 62 år dersom de oppfyller 85-årsregelen (når summen av alder og tjenestetid er 85 år). Men de færreste oppfyller den, sier Midtsundstad. Fafo-undersøkelse viser at 25-30 prosent av yrkesaktive 50-åringer i pleie og omsorg slutter å jobbe før de fyller 62 år (Midtsundstad 2006, Hyggen 2007). Ytterligere 30-40 prosent tar AFP ved fylte 62 år, og så forsvinner de gradvis ut inntil snaue 5-10 prosent er igjen i arbeidslivet som 67-åringer.- Mange i yrket arbeider med andre ord ikke fram til de blir 62 år, derfor er det uheldig at det fokuserer bare på AFP og AFP-alderen i seniorpolitikken, om en ønsker at flere skal jobbe lenger. Hovedårsaken til at mange uføretrygdes er muskel- og skjellettlidelser, sier Tove Midtsundstad.- En del slutter også i yrket fordi de ikke mestrer skiftarbeid eller skifte yrke, sier Hanne Bogen.  De sterkeste fortsetter- De som fortsetter i jobben etter fylte 62 år i dag, er gjerne de sterkeste, de som fikser det, og er ikke representative for flertallet. Selv om noen av disse også får vondt i ryggen, opplever de jobben som faglig spennende, sier Bogen.De to forskerne har også i en pågående studie sammenlignet typiske kvinneyrker i pleie og omsorg med typiske mannsyrker med skift, helgearbeid og lignende, og finner mange likhetstrekk (Midtsundstad og Bogen 2011). Begge yrkene er belastende – mange tunge løft og natt- og helgearbeid. Sliterne finnes med andre ord like mye i pleie- og omsorgssektoren som i industrien, sier Tove Midtsundstad. -Målrett seniorpolitikkenForskerne har sett på eksisterende forskningsmateriale om hvordan seniorpolitikken kan bidra til å redusere sykefravær, forlenge yrkesdeltakelsen og utsette pensjoneringstidspunktet.- Seniorpolitikk er ikke bare tiltak for fastholdelse rundt pensjonsalderen (62 år), slik mesteparten av dagens seniorpolitikk dessverre har hovedfokus på. Det dreier seg også om forebygging, integrering og rekruttering av eldre, noe vi også har vektlagt sterkt i tidligere studier. Videre er det viktig å være klar over at ulike bransjer og arbeidstakergrupper har ulike problemer og behov, og derfor trenger ulike tiltak, sier Midtsundstad.I denne rapporten har Midtsundstad og Bogen konsentrert seg om betydningen av forebyggende tiltak. De mener det viktige i denne sammenheng er å se på både arbeidsmiljøet og organiseringen, og være bevisst betydningen av å endre disse i en helsefremmende retning gjennom å se på primærforebyggende tiltak. Målet er å unngå at pleiere pådrar seg belastningslidelser eller får søvnproblemer og andre helseplager.- I denne sammenheng har det vært mye fokus på trim og mosjon, ergonomisk tilrettelegging og bruk av tekniske hjelpemidler uten at disse har hatt den forventede effekt. Det betyr likevel ikke at dette ikke kan virke, men innebærer at bruken av slike tiltak og ordninger må være mer målrettet, slik at de når ut til dem som trenger det mest, sier forskerne. – Viktig å ha kontrollKompetanseutvikling har vært et viktig  seniorpolitisk tiltak. og etter- og videreutdanning har vært brukt for å forebygge tidligpensjonering. Forskning viser imidlertid at effektene er uklare. Men også her gjelder det å ha tunga rett i munnen. Det er også viktig for pleie- og omsorgssektoren at flere ufaglærte tar fagbrev, mener Midtsundstad og Bogen.Ifølge en finsk undersøkelse (Vathera m.fl. 2010) er muligheten til å bestemme over egen arbeidstid, viktig. Desto mer innflytelse pleiere har over arbeidstid, antall arbeidsdager, pauser, ferie og fritid, desto mindre er sjansen for at de uføretrygdes.- Å ha kontroll over eget liv og eget arbeid er viktig. Vi tenker for eksempel ofte at stress og høyt arbeidstempo utelukkende er negativt, men undersøkelser har vist at dette ikke med nødvendighet ender i sykefravær og helseproblemer dersom jobben er meningsfull, det sosiale miljøet på arbeidsplassen er godt, og dersom lederne viser tillit og verdsetter din innsats, sier Tove Midtsundstad. Funnene betyr likevel ikke at alle belastninger tåles bare miljøet er godt og du trives på jobben. Det er mer snakk om samspillet mellom det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet – og finne den riktige balansen.Undervurdert lederrolle- Det er også viktig å sette inn sekundærforebyggende tiltak som gjør at folk ikke blir verre om de først har fått helseplager, men kan fortsette i jobben. Start lenge før helseproblemene har resultert i langvarige sykefravær, da er det ofte for sent. Tiltakene må dessuten tilpasses i tett samarbeid med dem de er ment å hjelpe, slik at de ser hensikten med dem, sier Midtsundstad.Hanne Bogen mener lederrollen i pleie og omsorg har vært undervurdert.- Tidligere forsøk og forskning viser at god ledelse kan virke forebyggende. Det trengs derfor mer forskning og kunnskap om hva som er godt lederskap innen pleie og omsorg, og hvordan man får fram og bygger gode ledere, som både inngir og viser tillit, skaper gode relasjoner, gir anerkjennelse, tar ansvar og setter de nødvendige grensene, sier hun. ReferanserChrister Hyggen (2008), Slitne kvinner og farlige menn. Om grunnlaget for særaldersgrenser i Norge. Fafo-rapport 2008:16.Christer Hyggen (2007), Tidligpensjonering og AFP. Pensjonering før fylte 67 år innen KS’ tariffområde 2005-2006. Fafo-rapport 2007:39.Håkon Høst (2010), Helsefagarbeiderutdanning for voksne. Rapport 25/2010. Oslo: NIFU STEP.Tove Midtsundstad (2006), Pensjonering før fylte 67 år. Ridligpensjonering og bruk av AFP innen KS’ tariffområde 2002-2004. Fafo-rapport 509.Tove Midtsundstad og Hanne Bogen (2011), Ulikt arbeid – ulike behov. Analyse av seniorpolitisk praksis i norsk arbeidsliv. Fafo-rapport under publisering.J. Vathera et al.l. (2010),”Employee control over working times and risk of cause-specific disability pension: The Finnish Public Sector Study”, Occupational and Environmental Medicine, Vol. 67, pp. 479-485.