Mer jobb, mindre fri for USAs seniorer

Han tegner et bilde av eldre arbeidstakere i USA som i større grad må basere seg på egen sparing for å få en bra tilværelse som pensjonister.Read the interview i English: More work, less free time for US seniorsLes også intervjuet med Elisabeth Fideler: Jobb framfor fritid i USACahill peker på tre faktorer som har avgjørende betydning for eldre arbeidstakere i USA når de skal gjøre seg opp en mening om overgangen fra yrkesliv til en tilværelse som pensjonister:De forventede bidragene fra Social Security, altså den offentlige amerikanske alderspensjonen. Grensene for fullt uttak blir sakte, men sikkert justert oppover fra år til år mot 67 år.Utbyttet fra de gammeldagse, sluttlønnorienterte, private pensjonsordningene, som amerikanerne kaller defined benefits. Slike ytelsesorienterte ordninger er i tilbakegang i USA som i Europa. De erstattes av innskuddsordninger som ofte på langt nær gir fremtidens pensjonister de samme ytelsene, i hvert fall hvis innskuddssparingen fra arbeidstaker og arbeidsgiver kommer sent i gang.Den individuelle private sparingen har ligget lavt i en årrekke i USA og vil i år utgjøre rundt 5 prosent av disponibel realinntekt, ifølge tall fra Federal Reserve Bank of St. Louis.14 prosent av amerikanere har riktignok oppsparte midler som utgjør mer enn 250.000 dollar (over 2 millioner kroner), men i den andre enden av skalaen oppgir 28 prosent av amerikanske arbeidstakere at de har spart under 100 dollar.Økonomiske pilarer- Disse tre elementene utgjør de tradisjonelle pilarene i inntektsgrunnlaget for amerikanske pensjonister. Og alle de tre faktorene peker mot mer jobb og mindre fritid, sier Cahill. Han minner om at utviklingen også gjenspeiler seg i utallige undersøkelser og statistikker i USA.- Og utviklingen framover?- Det er veldig lite som indikerer at utviklingen for disse tre pilarene blir reversert i årene framover. Vi kan trygt gå ut fra at mer jobb senere i livet er kommet for å bli, sier Cahill.- Vil du si det så sterkt at sjansene rett og slett er store for at eldre arbeidstakere i USA må belage seg på en redusert levestandard i de kommende tiårene?- For de fleste eldre amerikanere er valget egentlig veldig enkelt: Fortsett i jobben – kanskje ett, to eller tre år lenger – eller få en redusert levestandard, sier Cahill.- Men hva med spareraten i et land som USA, der den individuelle sparingen betyr mye – tror du på økt sparing i USA det kommende året?- Vi kan alltid håpe, sier Cahill og ler.Tror ikke på mer sparingDen amerikanske økonomen mener at sparingen faktisk er en faktor som kan forandre seg i framtiden. I andre deler av verden er sparingen høyere enn i USA. – Men realitetene er at store lån preger økonomien for yngre amerikanere i dag. Folk som tar seg utdanning, må lenge håndtere store studielån. Billån er utbredt. Og så kommer boliglånene. Så mange forbrukere har rett og slett ikke mulighet for å spare mer.- Faktisk er bildet det motsatte: Mange amerikanere har en betydelig samlet gjeld som må nedbetales først, mener Cahill. Han jobber ved det landskjente Center on Aging & Work ved Boston College, men pendler atskillig fra hjemmet i delstaten Idaho. Cahill deltok på konferansen i Oslo der amerikanske forskere møtte beslutningstakere og forskere i Norge. Konferansen ble arrangert av Senter for seniorpolitikk.En del av hans forskningsarbeider har fokusert på hvordan eldre arbeidstakere i USA kommer ut ved nedbemanning på arbeidsplassene. Midlertidige jobberHan har også sett på økningen av de midlertidige jobbene, et fenomen i amerikansk arbeidsliv som finner paralleller i en rekke europeiske land etter finanskrisen, blant annet i Spania og Portugal, men også i Tyskland.Cahill jobber ikke minst med makroøkonomiske analyser om situasjonen for eldre arbeidstakere i USA. Han peker på at den reelle pensjonsalderen for mannlige arbeidstakere i USA lenge viste en fallende tendens, fra rundt 73 år i 1910 til ned mot 62 år. Pensjonsalderen falt med andre ord stadig etter krigen, men utviklingen stoppet opp på midten av 1980-tallet. Siden den gang har pensjonsalderen gått sakte, men sikkert oppover.  Nå ligger den på rundt 65 år.Bedre helse, lever lengerCahill peker på noen av de samme faktorene som sin amerikanske kollega Elizabeth Fideler for å forklare økningen. Ved siden av de økonomiske utsiktene bidrar en bedre helse, høyere levealder, økt tilfredshet på jobben og blant annet mindre fysisk krevende jobber til at flere velger å bruke muligheten til å stå lenger i jobb.Cahill er opptatt av utviklingen i markedet for småjobber som mange eldre amerikanere sikrer seg. En del går over fra fast jobb til slike jobber for å ruste seg bedre til pensjonstilværelsen. De kalles ofte ”bridge jobs” og er etter hvert et ganske utbredt fenomen i amerikansk arbeidsliv.LavinntektsjobberI tillegg kommer markedet for lignende jobber som kalles ”re-entry jobs”. De omfatter ikke minst småjobber som eldre pensjonister kaprer etter at de egentlig har sluttet hos sin arbeidsgiver og for lengst har startet uttaket av pensjon. – Kan slike jobber bli en slags rollemodell for arbeidsmarkedene i vår del av verden?- Det kommer an på. Et mer fleksibelt arbeidsmarked gir folk flest muligheten for å prøve ut nye bransjer, eller kanskje følge opp sine egne interesser mer enn før. De er ikke like lenket fast til sin mangeårige arbeidsgiver i samme grad som tidligere.- Det er en fordel. Ulempen for mange eldre amerikanere er at de ikke finner en jobb som tilsvarer det tidligere faste arbeidet. De blir tvunget til å se seg rundt og skaffe seg noe annet. Mange opplever nok det som negativt, sier Cahill. Han minner også om at de mer tilfeldige jobbene som pensjonister skaffer seg, ofte er langt dårligere betalt enn de er vant til.  Amerikanere flest aksepterer kanskje slike inntektsjusteringer i større grad enn mange europeere.- Hvor stor rolle spiller aldersdiskrimineringen i USA?- Vanskelig å si, det er vanskelig å måle slike faktorer. Ikke glem den form for diskriminering som du selv utsetter deg for. Du tror ikke at du greier en jobb fordi du er for gammel. Kanskje et spørsmål for psykologer og sosiologer fremfor økonomer, sier Cahill.