Mer utdanning påvirker

Slagsvold er leder av VAM-prosjektet Veier til aktiv aldring. I prosjektet skal man se på hva som bidrar til at eldre fortsetter å være yrkesaktive, deltar i frivillig arbeid, tar ansvar for uformell omsorg og slik kan avlaste omsorgstjenesten, og sist men ikke minst avlaste pensjonssystemene.- Men kan de og vil de? Kanskje må de, sier hun.Bare siden år 2000 har levealderen økt med 3 år for menn og 2 år for kvinner.- Eldre i den tredje alder, 60-80 år, er stort sett ikke pleietrengende, de kan ha sykdommer men lever godt med dem. Forskningen er ikke entydig, men kan peke i retning av at flere år med sykdommer kan gjøre det dyrere for helsevesenet, mens omsorgsvesenet kan spare penger fordi det blir færre pleietrengende år i den fjerde alder, over 80 år, sier Britt Slagsvold.Hun snakker om lønnsgivende arbeid, frivillig arbeid og uformell omsorg.  – Definisjonen av yrkesaktivitet varierer. Mange kvinner jobber deltid og mange går tidlig ut av lønnet arbeid, så her er det ledig kapasitet. Men Norge er spesielt. Her er både den lønnede yrkesaktiviteten høy og det frivillige arbeidet høyt. I Sør-Europa er det færre som gjør frivillig arbeid, men de som gjør det, gjør mer.Dramatisk endring i høy utdanningI Norge er antallet 40-49-årige kvinner med høy utdanning tredoblet på 20 år.- Det er en dramatisk endring. Utdanningsnivået virker inn på så mye, både på preferanser, valg og verdier. Det påvirker at både yrkesaktiviteten og kjønnsrolleatferden blir mer likestilt. Kvinner med høy utdanning gjør mer som menn, og vi får etter hvert en gruppe eldre kvinner som er mer målrettet og selvstendige. På grunn av mer utdanning, vil disse kvinnene være annerledes enn kvinner var tidligere. Dagens 60-åringer er mer forskjellige, både når det gjelder utdanning og arbeid. Men det er ikke bare positive sider, kvinner med høy utdanning drikker for eksempel mer alkohol, sier Britt Slagsvold. Holdningers betydningEn forutsetning for eldres yrkesaktivitet er at det faktisk er mulig å få jobb og at aldersdiskriminering ikke skjer.- Det er det ikke lett å forske på og det kan være hårfine nyanser. Kanskje begynner det med små drypp og at noen regnes litt mindre med. Ledere og/eller kolleger antyder at ”du slutter jo snart” eller ”du har jo mulighet for å gå av”. Etter hvert trekker du deg kanskje litt tilbake, nedgraderer betydningen av jobben og oppgraderer betydningen av det du skal til, sier hun. Britt Slagsvold sier det mange ganger er et sprik mellom regjeringens ønsker og det som skjer på den enkelte arbeidsplass, for eksempel når eldre mister jobben eller ønsker å bytte jobb.- Vi har bedre helse og levealderen øker, men det hjelper lite for yrkesaktivitet dersom man ikke får tilgang til arbeidsmarkedet. Hva du vil, er avhengig av hva du kan. Personlige ressurser er en ting, men omgivelsene må også ønske deg velkommen, sier Britt Slagsvold.