Minister for kunnskapssugne seniorer

Regjeringens minister for forskning og høyere utdanning har lite til overs for spissformuleringer som å «kaste bort» utdanningsressurser på godt voksne, som tross alt kan ha relativt kort tid igjen i arbeidslivet. Hun ser at videreutdanning for enkelte grupper kan ha en egenverdi utover den faglige oppdateringen, i opplevelsen av å mestre en læringssituasjon, eller gjennom positivt samvær med andre.– Det er ikke noe enten – eller, om vi snakker om unge og eldre. Jeg anser det som enstor ressurs i seg selv at folk søker kunnskap, og jeg foretrekker å tenke på det som en god ting i samfunnet, sier Tora Aasland. På et ryddig og strøkent kontor høyt oppe i Y-blokka serveres synspunktene over formiddagskaffen. Hun liker å holde en viss orden og forsøker å få tingene ekspedert videre. Det synes. Regjeringens eldste minister beskriver det som «fantastisk flott» å få sitte i regjering etter å ha vært borte fra Stortinget i femten år. I mellomtiden har hun vært en særdeles aktiv leder, med 150 medarbeidere under seg i jobben som fylkesmann.– Det var spennende å komme tilbake på den politiske arenaen igjen, og en ære å bli spurt. Gubbedebatten– Var egen alder og krefter noe du reflekterte over da du sa ja til en plass i regjeringen?– Min første tanke var snarere at det var på tide at regjeringen fikk opp gjennomsnittsalderen, smiler hun.– Kunne det føles støtende med alt peset fra pressen om at statsministeren i siste runde valgte trygge «gubber» framfor yngre talenter i regjeringen?– Støtende? Nei, tvert imot. Jeg satt jo allerede i regjeringen, og jeg var den eldste. At jeg ble sittende, tok jeg som en bekreftelse på at jeg måles ut fra hva jeg gjør, som en anerkjennelse av at min type erfaring og kunnskap om politikk og forvaltning er verdifull i en regjering, sier hun. Da Sigbjørn Johnsen, med sine skarve 59 år, fikk pressen til å dra i gang gubbedebatten, bare smilte hun litt for seg selv. De hang seg opp i gubbene, men ikke i Tora Aasland på 67 og Magnhild Meltveit Kleppa på 61.– Regjeringen bør avspeile ulike typer erfaring og på den måten favne alle aldersgrupper. Hele bredden må være der, sier hun. Hennes eget parti, SV, rommer både den eldste, henne selv, og Audun Lysbakken med sine voksne 32. Jo da, «SV holder flankene», smiler hun. Det går i bølgerVi blir stadig flere eldre, samtidig som Norge nå er i starten av en periode med store ungdomskull, med økt konkurranse om attraktive studieplasser.– Bør seniorer ha en selvfølgelig rett til studieplasser, eller legger de beslag på plassene til yngre?- Det finnes mange varianter av studieplasser, med ny læring også i form av kurs, etter- og videreutdanning – kortsiktige tilbud som gir kompetanse. De færreste godt voksne søker seg til ordinære studier ved universitetene. Studentmassen blir bare mer og mer sammensatt, og vi planlegger for et mangfold av studenter, hvor vi skjeler til alt fra alder og funksjonshemminger til familiesituasjoner og nasjonaliteter. Ministeren fremhever at vi lever i et usedvanlig omskiftelig samfunn. Før kunne det holde med vanlig grunnskole for å få jobb. I dag etterspørres det mer spesialkompetanse, noe som gjenspeiles i stortingsmeldingen «Utdanningslinja» (sammendrag av St.meld. nr. 44 2009), som skal opp i Stortinget i mars.– Kan seniorer henge med i arbeidslivet uten faglig fornying i form av høyere utdanning?– Bortsett fra noen spredte kurs, er det erfaring som har gjort utslaget for meg, sier Tora Aasland, uteksaminert sosiolog ved Universitetet i Oslo i 1973, og fortsetter: – For folk i min kategori, som er ledere i samfunnet, vil den gode erfaringen kanskje alltid være mest verdifull, sier hun og taler varmt for verdien av realkompetanse, som «en viktig og god skole» og «mitt eget største fortrinn». Leder – og ikke lederStatsrådsjobben er todelt. En både er leder, og en ledes.– Som ministre er alle i regjeringen ledere, men det er Statsministeren som leder regjeringen. Det må det ikke være den minste tvil om. Men vi drøfter og diskuterer og meisler ut sakene i fellesskap.– Hva er det viktigste for en leder?– Det må være at du er villig til å ta ansvar, og vise at du tør å ta ansvar, noe som blir svært tydelig i rollen som statsråd, hvor en har et stort og konstitusjonelt ansvar overfor Stortinget. Ellers er det viktig at en bryr seg om hvordan organisasjonen fungerer, at en ser medarbeiderne og at en er villig til å ta både positive og negative beslutninger, og å sørge for at det er gode prosesser underveis. Tillit er viktig og må gå begge veier. Tillit er noe en vinnergjennom atferd, beslutninger og måten en følger opp sakene på. Videre er det viktig å få folk til å jobbe godt sammen. En må være litt diplomat og ha en god del menneskekunnskap.– Den morsomste jobben eller vervet du har hatt? ­– Det må vel være den jobben jeg gjør nå. Det er ikke så mange som er forunt å få være minister. Dette er nok toppen av min karriere. Aldri helt avkopletDesentralisert utdanning er et gode, mener Tora Aasland. Profesjonsutdanninger innenfor helse og sosial er utmerkete felt å drive desentralisert utdanning på, ikke minst for godt voksne, som kan ta utdanningen på eller nær hjemstedet og siden jobbe i eget lokalsamfunn. En liten illustrasjon på det mangfoldet og de mulighetene som ligger i utdanningssystemet vårt, mener ministeren, selv «desentralisert» i helgene. Da går veien til mann og hjem i Rogaland. Riktignok har hun både barn og barnebarn i hovedstaden, men en får like fullt gjort mye når en bor alene gjennom uken.– Dagene strekkes utover ettermiddag og kveldene, medgir ministeren, som i helgene trekker til Time utenfor Bryne.– En er jo aldri helt avkoplet. Men uansett tilgjengelighet er det godt å skifte omgivelser og gjøre andre ting, sier hun. Som å gå på tur med hunden i det fine landskapet på Jæren, eller drive med hagearbeid når det går mot vår. Og så må hun jo se folk, delta i sosialt samvær.Før hjemreisen er det hver fredag statsråd på Slottet, noe som ikke så sjelden omfatter en påfølgende hyggelig lunsj sammen med resten av regjeringen. Noen ganger ventes også mer arbeid. Men underveis fra Gardermoen til Sola går ministeren over på en noe annen frekvens: «Det er noe alle mennesker kan trenge, det å gjøre noe annet».– Foran det nye året, hva er ministerens største utfordring?– Å forberede seg på framtida, og sørge for at vi har nok studieplasser både for de unge og for andre.