Skam

Når livet endrer ditt selvbilde

Hva gjør du når du føler deg som en PIP - a previously important person? Fem tips fra Harvard business review til hvordan du tar tak i følelsene dine når livet butter.

Av Berit Solli, 25. april 2022

krysser-elv

Foto: iStock

Noen ganger i livet mister man noe som endrer selvbildet. Det kan være ekteskapet, helsen, jobben, økonomien, eller noe annet.

Både skyld (jeg har gjort noe feil) og skam (jeg er noe feil) kan holde deg nede i dumpa av grublerier, bitterhet og denslags. Forskerne kaller det «identity paralysis».

Harvard Business review kaster nå ut et redningstau med fem grep som du kan ta for å komme deg opp av den dumpa. Rådene er mest knyttet til arbeidslivet. Hvordan kan du tenke og agere for å komme ut av den svært vanlige følelsen av skam?

Forskerne har i ti år studert hvordan folk best kan takle ufrivillige endringer de blir påført i livet. Typiske intervjuobjekter har opplevd et prestisjefall når de må ta en jobb med lavere status. De har også intervjuet straffedømte som forsøker å komme inn igjen i samfunnet.

Så forskerne studerer identitetsendringer som anses å være både negative og positive. De studerer folk som sitter fast i, eller klarer å løsne seg fra, et gammelt selvbilde. Et gammel selvbilde kan føre til at man ødelegger for seg selv og sin utvikling.

Gjennom intervjuer med folk som har klart å komme over identitetsendringer har forskerne kommet frem til fem råd:

1. Lag deg et tydelig brekk med fortiden

Folk som får til å trives med en ny identitet bestemmer seg for at er det som var, over. Intervjuobjekter forteller om tydelige hendelser som blir en bryter for dem, eventuelt at de skaper selv et symbolsk brekkpunkt. De skriver om en kvinne som gikk ut av kloster. For henne ble det en tydelig seremoni å ta av seg nonnekappen. For den som har sett komiserien Friends kan man tenke seg å brenne bilder av eksen.

Finn altså på en seremoni for å avslutte det du var. Brenn det. Ta det av. Gravlegg det. Whatever. Det er over.

2. Bygg en historie for å binde sammen fortiden og nåtiden

De som klarer seg best gjennom endringer, for eksempel flyktninger som går fra å være sivilingeniør til drosjesjåfør, bygger seg en god historie. Flyktningen kan for eksempel fortelle at barna får et bedre liv i det nye landet.

Endringen blir best for den som kan si med troverdighet til seg selv og andre at skiftet førte til noe bedre. Jeg ble et bedre menneske, jeg lærte mye av det.

3. Anerkjenn og jobb deg gjennom følelsene

Noe av det som gjør identitetslammelse så vanskelig å overvinne, er at det ikke bare er idéen din om hvem du er som blir sittende fast i fortiden. Du kan også sitte fast i følelsene knyttet til den fortiden. Enten du skammer deg over en tidligere rolle eller beslutning, er sint over omstendighetene som førte til din nåværende situasjon, eller føler deg håpløs, redd eller noe annet, kan det å bli sittende fast i disse følelsene blokkere overgangen din (selv om du er klar for det kognitivt).

Våre identiteter er formet av hvordan vi føler om dem. Så for å gjøre en vellykket overgang, må vi erkjenne og aktivt jobbe med følelsene våre. De intervjuobjektene som var best i stand til å omfavne sin nye identitet, var de som gjenkjente følelsene som holdt dem tilbake, og proaktivt jobbet seg gjennom dem.

Forskerne fant ut at en av de mest effektive måtene å transformere negative følelser på, var å med vilje aktivere en motstridende, positiv følelse. For eksempel beskrev en arbeider som ble tvunget til å bytte karriere på grunn av en skade hvordan hun klarte å gå forbi skammen sin ved å fokusere på å være stolt over hvordan hun hadde etablert og drev sin egen virksomhet.

Forskerne understreker at det ikke handler om å skyve negative følelser bort. Det handler om å anerkjenne de vanskelige følelsene, og deretter fokusere bevisst på mer nyttige følelser.

4. Fokusér på identitet utenom jobben

Det er lett å føle at jobben din er hele identiteten din. Spesielt når du nettopp har mistet en flott jobb eller når det føles som om det er det eneste noen ser når de ser på deg. Men forskning har vist at det er mulig å ha flere identiteter samtidig.

For eksempel forklarte en kvinne som hadde sluttet som prostituert at det var viktig for henne at hun kunne «være mamma nå og tilbringe tid med barna mine». Noen innvandrere som slet med nedadgående yrkesoverganger følte seg bedre når de lente seg inn i foreldrerollen. I stedet for å fokusere på sin misnøye med sin nåværende jobb, eller på sin harme over å måtte gi opp sin tidligere karriere, fant de mening i å definere seg selv ut fra rollen som forsørger.

Andre fokuserte mer på rollene sine i lokalsamfunnet, på frivillighet eller aktivisme. Å minne seg selv på hele spekteret av identiteter kan hjelpe til å fokusere på det positive. Innse at du er mer enn det du gjør (eller pleide å gjøre).

5. Våg å drømme

Selv om du bør fokusere på de konkrete positive sidene i livet, viste forskningen at det er stor kraft i det imaginære.

I intervjuene fant forskerne at noen av menneskene som var mest komfortable med sine nye identiteter, var de som forestilte seg at deres nåværende omstendigheter bare var et springbrett på veien til deres endelige (om enn objektivt urealistiske) fremtid.

På samme måte liker mange mennesker å gå vindusshopping eller å surfe på feriesteder på nettet. Forskerne fant at, i moderasjon, vil fantasier kunne være effektivt for å takle en utfordrende situasjon. Dette ikke til forkleinelse for også å jobbe konkret og i virkeligheten for å forbedre situasjonen. Men det praktiske arbeidet med å planlegge og implementere positive endringer kan være drenerende, tidkrevende, og, hvis det blir overdrevet, lammende.

Å balansere de vanskelige oppgavene med å akseptere og forbedre virkeligheten med en sunn dose fantasi kan være avgjørende for å sikre at du holder deg motivert, skriver forskerne.

Fakta

Forskerne bak studien:

Madeline Toubiana er førsteamanuensis og Desmarais-leder i entreprenørskap ved Telfer School of Management ved University of Ottawa. Forskningsprogrammet hennes fokuserer på hva som stopper opp og støtter sosial endring. Mer spesifikt undersøker hun hvilken rolle følelser, entreprenørskap, institusjonelle prosesser og stigmatisering spiller for å påvirke dynamikken i sosial endring.

Trish Ruebottom er førsteamanuensis ved DeGroote School of Business ved McMaster University. Forskningsinteressene hennes ligger i skjæringspunktet mellom sosial innovasjon og organisering, og utforsker spesifikt måtene vi organiserer på for å skape sosial endring. Hennes nylige arbeid undersøker rollen til entreprenørskap.

Luciana Turchick Hakak er assisterende professor ved School of Business ved University of the Fraser Valley. Hennes forskningsinteresser ligger i de distinkte, men ofte komplementære feltene mangfold på arbeidsplassen, arbeidsrelatert identitet og stigmatisert arbeid, og hun har spesifikt undersøkt disse problemstillingene i sammenheng med hvordan innvandrere har det i nye arbeidsmiljøer.